Mens de voksne krangler

En mobbeekspert som får sparken. En varsler som presses. Topp-byråkrater som krangler. Saksbunker som eser ut. Foreldre som er redde. Dette er historien om en mobbe-sak i den norske skole.

Publisert: Publisert:

Etter en SMS-aksjon mellom foreldre til barn ved den eneste rene barneskolen i bygda, Bjerkreim skule, våget noen foreldre å møte opp til kommunestyremøte i forrige måned for å vise at de mener alvor. Foto: Fredrik Refvem

  • Elisabeth Risa
    Journalist
  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Det lyser fra vinduene i kommunestyresalen til Bjerkreim kommune. Utenfor kommunehuset i Vikeså står ei gruppe alvorstyngede foreldre. Når Aftenbladets journalist nærmer seg, trekker de seg unna. Gjentatte ganger må vi love å ikke gjengi deres navn i avisen. Dalane-bygda er nemlig lita og gjennomsiktig.

— Mange av oss tør ikke å si i fra. Vi er nok litt redde. Å stå fram kan være en belastning, drister en mor seg til å si.

Les også

Rådmannen: - Står for det jeg har skrevet

Likevel, etter en sms-aksjon mellom foreldre til barn ved den eneste rene barneskolen i bygda, Bjerkreim skule, våget et tjuetalls foreldre å vise ansikt forrige torsdag. Da møtte de opp på forrige måneds kommunestyremøte, for å vise lokalpolitikerne at de mener alvor.

Uka før smalt nyheten i Stavanger Aftenblad. Det åtte sider lange brevet signert skolens åtte FAU-representanter var drepende i sin kritikk. Hovedpåstand: Kommunen og skolen har systematisk sviktet i å følge opp flere mobbesaker som foreldre har varslet om. FAU-representantene mente lederne var skyldige i brudd på opplæringslovens regler om barnas skolemiljø. De uttrykte ”dyp mistillit” til kommuneledelsen.

FAU kom med en rekke krav. Blant annet mente foreldrene at en lærer må fjernes og at rektoren må irettesettes, fordi han ”over langt tid har vist seg lite skikket til å ivareta elevenes ” rettigheter. Personalet og ledelsen ved skolen må få opplæring av eksperter utenfra, om hvordan man ivaretar barns rettigheter i mobbesaker. Barnevernet må læres opp, fordi det har ”sviktet sin omsorgsoppgave i flere mobbesaker”. Og kommuneledelsen må begynne å følge opplæringsloven, og slutte å ”ignorerer sitt ansvar” og ”misbruke sin posisjon” overfor foreldre som kjemper for sine barn.

Les også

- Hva gjør du for barna våre, ordfører?

Både rektor og kommuneledelsen gikk ut og sa de ikke kjente seg igjen i kritikken.

Torsdag i forrige uke gikk småbarnsmora, regnskapsføreren og FAU-lederen Lisebeth Stokkeland på talerstolen under ”Åpen halvtime” i kommunestyremøtet.

”I dag spør vi deg: Hva kan du gjøre for å sikre at barn på Bjerkreim skule har det godt?” sa hun.

Ordfører Marthon Skåland overtok mikrofonen.

ARTIKKELEN FORTSETTER UNDER BILDET

FAU-leder Lisebeth Stokkeland snakker til ordfører Marthon Skåland (f.h) og rådmann Inge H. Stangeland. Foto: Fredrik Refvem

”Jeg håper og tror at de fleste elevene på Bjerkreim skule har det greit. Men hvis noen ikke har det greit, skal jeg gjøre alt jeg kan for å få orden på dette,” sa han.

Ti minutter senere, i halvmørket utenfor kommunehuset.

— Vi er flere som har sendt skolen brev om mobbing, uten å få svar, sier en mor.

Og minner om løftet om ingen navn i avisa.

— Det for lite tak i de som har ansvar for å ta tak i problemet, mener en far.

For ”alle” i bygda vet. "Alle" kjenner til forhistorien.

Den opprivende mobbesaken

Det er under et halvt år siden det ble satt sluttstrek for en annen opprivende mobbesak. Den handlet egentlig om barn som ifølge foreldrene ble mobbet av både elever og ansatte, også denne gang ved Bjerkreim skule. Etter hvert eskalerte den til en enorm, byråkratisk verkebull.

Barnas skjebne kunne til slutt se ut til å komme i skyggen av en rekke offentlige topplederes ordboksing.

Les også

Oppvekstsjefen: - Vi har hele tiden tenkt på barna

Aftenbladet har gjennomgått deler av mobbesaken. Flere måneder før den var ferdigbehandlet, talte den over 50 dokumenter. I to år satt offentlige byråkrater, advokater og fullmektiger og skrev irettesettende brev til hverandre – mens barna ventet på en normal skolehverdag.

— Bjerkreim er en kommune som ikke tåler kritikk. De har en ekstrem motvilje mot å erkjenne feil.

Påstanden kommer fra Gaute Bjørnsen.

Les også

Nå skjer det igjen i Bjerkreim

53-åringen fra Stavanger har siden 2005 drevet GBReflektor, et konsulentfirma som rådgir skoler, kommuner og foreldre i hvordan skape et trygt skolemiljø. Han har tidligere arbeidet ved Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, og har blant annet Oslo kommune og Utdanningsetaten på kundelista.I flere år hadde han også ulike oppdrag for Bjerkreim kommune, og veiledet ansatte ved Vikeså 1-10— skole, i kjølvannet av noen tunge mobbesaker.

Jeg fikk beskjed om å holde meg unna. ”Du jobber for oss,” var beskjeden.

Våren 2009 fikk han vite om det som hørtes ut som en alvorlig mobbesak ved barneskolen Bjerkreim skule. Han sier han varslet kommuneledelsen muntlig.

— Jeg fikk beskjed om å holde meg unna. ”Du jobber for oss,” var beskjeden, sier Bjørnsen til Aftenbladet i dag.

Gaute Bjørnsen, familiens fullmektig

Han mente skolens ledelse ikke tok mobbesaken på alvor, og minnet kommuneledelsen om at den etter Opplæringsloven pliktet å handle ”snarest mulig”, ved mistanke om mobbing.

— Da fikk jeg et brev fra kommuneledelsen, med beskjed om at mine oppdrag for kommunen var terminert, sier Bjørnsen.

Foreldrenes begynte ifølge Bjørnsen å ta opp mobbing av sine barn med skolen mot slutten av 2009. > Da fikk jeg et brev fra kommuneledelsen, med beskjed om at mine oppdrag for kommunen var terminert.

— Ingenting skjedde. Foreldrene ble bare avvist av skolens ledelse. Om våren ga derfor opp, og sendte barna til en skole i nabokommunen, sier Bjørnsen.

Ved skolestart høsten 2010 var det fremdeles ingen løsning i sikte. Familien og Bjørnsen klaget derfor saken inn for Fylkesmannen i Rogaland.

— Da sa oppvekstsjefen i kommunen at klagefristen var gått ut. Vi kunne bare glemme det, sier Bjørnsen.

Mobbesaken inn i byråkratiet

Dermed måtte Fylkesmannen vurdere om foreldrene i det hele tatt skulle få lov til å klage. Det fikk de lov til. Begrunnelse: Sakens ”alvorlighetsgrad”.

De neste månedene blir barnas sak behandlet hele tre ganger i kommunens klageutvalg – som er identisk med Bjerkreims formannskap. Ordføreren og bygdas politikere ble godt kjent med mobbesaken. I november utsatte politikerne saken, men uttalte:

”Klageutvalget ber om at administrasjonen gjer eit nytt forsøk på å løyse konfliktane med sikte på at (…) barna vert tilbakeført til skuletilbud i Bjerkreim.”

Skolen og administrasjonen ville jo ikke innrømme at det hadde vært noe mobbing.

I desember 2010 fikk foreldrene medhold.Kommuneadministrasjonen fikk beskjed om ”straks” å sette i gang med å få barna tilbake til hjemskolen. De skulle også ha eksperter utenfra til å hjelpe til.

Men barna kom seg ikke tilbake til hjemskolen.

Kommunen mener noe av grunnen er at familien og Bjørnsen var lite samarbeidsvillig.

— Før jula 2010 var det håp. Men foreldrene var avventende. For de hadde møtt stor motvilje. Skolen og administrasjonen ville jo ikke innrømme at det hadde vært noe mobbing, sier Bjørnsen.

Les også

Rektor: - Leit at FAU opplever skolen slik

Bjerkreim kommunes rådmann Inge H. Stangeland bekrefter overfor Aftenbladet at de var uenige i at det var en mobbesak.

Samme høst begynner Bjerkreims kommuneledelse å få et anstrengt forhold til en annen aktør.

Mistillit til fylkesmannen

To dager før julaften forfatter Bjerkreims rådmann Inge H. Stangeland et krast brev til Fylkesmannen i Rogaland. Der skriver han at han har ”liten eller ingen tillit” til deres saksbehandler. Saksbehandleren bør derfor fjernes fra mobbesaken. Han bør faktisk ikke brukes i noen saker som gjelder Bjerkreim kommune, mener rådmann Stangeland. Han setter også spørsmålstegn ved habiliteten til Fylkesmannens utdanningsdirektør, Sølvi Ona Gjul. Han føler Fylkesmannens folk forskjellsbehandler Bjerkreim. De har ikke behandlet klagen fra foreldrene på ”en uhildet og upartisk” måte. De har heller ikke veiledet kommunen så bra som de burde. Dessuten har Fylkesmannens folk alt for tett kontakt med foreldrenes fullmektig Gaute Bjørnsen, mener rådmann Stangeland.

Jeg står for det jeg har skrevet.

— Jeg står for det jeg har skrevet, sier rådmann Stangeland til Aftenbladet i dag.

Det var nøyaktig ett år siden utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen hadde vært på besøk i Bjerkreim. I november 2009 undersøkte de mobbeberedskapen ved skolene. Det gikk ikke så bra. Kommunen ble felt for to lovbrudd, eller avvik, som det heter.

Tilsynet avdekket at kommunen ikke fattet enkeltvedtak i saker der foreldre klaget på elevenes psykososiale miljø. Kommunen manglet også ”et forsvarlig system” for å påse at lovens krav til elevenes skolemiljø blir fulgt. Men i mars 2010 – omtrent da den nye mobbesaken startet - var feilene rettet opp. Det bedyret i hvertfall kommunens oppvekstsjef, Rune Andersen, i et brev til Fylkesmannen.

Men nå er det også Fylkesmannen som blir anklaget.

Stadig nye byråkratiske sidespor skyter ut av mobbesaken.

Ett handler om en kommuneansatt som slo alarm.

En barnevernsansatt varsler

Hun hadde vært tett på mobbesaken mens hun vikarierte som barnevernskonsulent i kommunen. Plutselig oppdaget kommuneledelsen at hun hadde skrevet et langt notat om saken til Fylkesmannen. Der skrev hun at det hadde virket som skolen hadde vært ”lite åpen for å se på problemene”. Hun gjenga en journal der barnevernet beskrev barnas situasjon som så alvorlig, at det vurderte flytting til ny skole. Hun skrev også at Bjerkreims rådmann, skolesjef og rektoren hadde et møte. På møtet ble de ”enige om at det ikke har forekommet mobbing på Bjerkreim skule i denne saken,” ifølge notatet.

På møtet ble de enige om at det ikke har forekommet mobbing på Bjerkreim skule.

Hennes egen sjef, levekårssjef Alf E. Kjølberg, skal ha protestert. Han skal ha ment at dette var ”en alvorlig mobbesak”. Men han ble ”ikke hørt,” skrev den tidligere barnevernskonsulenten i notatet, som tilfløt Fylkesmannen.

Aftenbladet har vært i kontakt med levekårsjef Kjølberg. Han viser til Rådmann Inge Stangeland og at han kan svare for alt som gjelder ham i saken.

— Jeg har ingen kommentar til tidligere ansatte i barnevernet som går ut og omtaler enkeltsaker, sier Inge Stangeland.

Nye anklager mot fylkessmannen

Notatet får Bjerkreims kommuneledelse til å se rødt. De hyrer en advokat, fra det velrenommerte Stavanger-firmaet Legal advokater. Ikke bare hevder de at deres tidligere barnevernsansatte har brutt taushetsplikten.De hevder også at Fylkesmannen har oppfordret henne til å skrive til dem om mobbesaken – noe Fylkesmannen avviste.

— Det er vanskelig for oss å kommentere denne saken. Men det er klart det generelt er viktig at folk våger å stå fram i sike saker. Mange som varsler vil kunne føler lojalitet til skolen og kommunen. Kanskje har de unger der. Å varsle kan være vanskelig, sier Fylkesmannens assisterende utdanningsdirektør Hallgeir Bø i dag.

Det er klart det generelt er viktig at folk våger å stå fram i sike saker.

28. januar 2011 har foreldrene fått nok. De syns ikke det ser ut som kommunen vil klare å få barna tilbake til hjemskolen. De ber derfor klageutvalget om å sende klagesaken til Fylkesmannen.

Samme dag – 28. januar 2011 - sender rådmann Stangeland et brev til foreldrene. Brevet inneholder ikke godt nytt om barnas skjebne i skolen. Rådmannen skriver derimot at han har sendt barnevernet en bekymringsmelding om barna.

- En ren straffereaksjon

Dermed åpnes et nytt spor i mobbesaken: En undersøkelse av hvorvidt det kan være noe galt med hjemmet. Konklusjonen skal etter hvert bli at det ikke er noen grunn til å bekymre seg - for barnas hjem.

— Jeg anser rådmannens bekymringsmelding som en ren straffereaksjon. Den kom fordi foreldrene klagde på kommunen og skolen. Barnevernet visste utmerket godt at familien hadde det forferdelig tungt. Grunnen var at kommunal omsorgssvikt, at kommunen ikke ivaretok barnas rettigheter, sier Bjørnsen.

Jeg anser rådmannens bekymringsmelding som en ren straffereaksjon.

— Jeg kommenterer ikke hvorfor jeg sender bekymringsmeldinger, men jeg sender ikke bekymringsmeldinger uten grunn, sier rådmann Stangeland.

Aftenbladet kjenner til tre mobbesaker i Bjerkreim, de siste par årene, hvor kommunen har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Sakene har til felles at foreldrene har kritisert kommunen for ikke å ta mobbing av deres barn på alvor.

Rådmann Stangeland vil ikke kommentere noen av bekymringsmeldingene.

- Du er ikke redd for at det kan oppfattes som at kommunen bruker barnevernet som et maktmiddel?

— Nei. Barnevernet er generelt ikke et maktmiddel, men de har tilgang til informasjon som skolene ikke har, og der er barnevernet i en særstilling for å undersøke om unger har det bra, sier rådmannen.

Bjerkreims oppvekstsjef Rune Andersen (t.v.) og rådmann Inge H. Stangeland

— Er det ikke prisverdig at en kommuneansatt varsler om at hun mener et barn blir forsømt av det offentlige?

— Jeg kan ikke kommentere konkrete saker, sier Stangeland.

Nye spor, mer byråkrati

Sommeren 2011, halvannet år etter at foreldrene første gang skal ha tatt opp mobbesaken, er den ennå ikke løst. Kommunen har laget en plan for barna, men rekkerikke å tilbakeføre barna til hjemskolen til skolestart. Samtidig nærmer Fylkesmannen seg slutten på behandlingen av foreldrenes klage på Bjerkreim kommune. Endelig skal punktum settes.

Men igjen skjer det noe. Igjen skapes et nytt spor, som skal føre til enda mer byråkrati. Enda flere voksne, ansatt i det offentlige, som skal sitte på sine kontorer og skrive irettesettende brev til hverandre. Uten at det direkte dreier seg om å løse barnas sak.

Sommeren 2011 klager rådmannen Fylkesmannen inn for staten.

Rådmann Inge H. Stangeland mener nemlig det er feil at Fylkesmannen skal behandle klagen på Bjerkreim kommune. Så han prøver å stanse det hele. Sommeren 2011 klager han derfor Fylkesmannen inn for staten – ved Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Påstand: Fylkesmannen er inhabil til å behandle mobbesaken.

Rådmannen mente Fylkesmannen hadde tatt stilling til saken – og støttet foreldrene – før den var ferdig behandlet.

— Da var det naturlig å be andre se dem i kortene, sier Stangeland.

Departementet er uenig med rådmannen sensommeren 2011: Det er absolutt ingenting i veien for at Fylkesmannen behandler saken.

"Dommen"

I slutten av august kan Fylkesmannen endelig komme med sin ”dom” over Bjerkreim kommune. Konklusjonene er ikke lystelig lesning - for kommuneledelsen.

  • Bjerkreim skule har ikke oppfylt barnas rett til et godt psykososialt miljø.
  • Skolens vedtak i mars 2010 beskrev mobbesaken for dårlig, og sa ikke noe om skolens undersøkelser.
  • Kommunes saksbehandling har tatt alt for lang tid.
  • Kommunens plan for det ene barnet var for dårlig. Kommunen må lage en ny plan og evaluere tiltakene fortløpende.
  • Kommune blir generelt kritisert for å mangle et forsvarlig system for behandling av klagesaker om elevers psykososiale miljø. Dette trass i at det samme ble påpekt i tilsynet halvannet år tidligere.

- Kommunen halte ut mobbesaken

Fylkesmannen ser ingen ”grunn til at saksbehandlingen har tatt så lang tid som den faktisk har gjort i dette tilfellet”. ”Tvert i mot,” syns de det er grunn til å minne om at loven krever at mobbesaker blir håndtert ”snarest mulig”.

”Klagen fra foreldrene er gjentatte ganger gitt medhold i kommunens klageutvalg, uten at kommunens administrasjon/skolen har vært i stand til å løse konflikten. Dette har bidratt til å hale ut saken, og gjort det vanskelig for klager å få prøvd ut for klageinstansen de spørsmål hvor en har vært uenig med kommunen,” skriver Fylkesmannen.

Klagen fra foreldrene er gjentatte ganger gitt medhold i kommunens klageutvalg, uten at kommunens administrasjon/skolen har vært i stand til å løse konflikten.

— Det stemmer. Og det er klart at klagebehandlingen tok lang tid i kommunen. Men når klagen blir gitt medhold av kommunen, da går den ikke videre. Men det må vi se på altså, at klager som ikke blir løst i kommunen skal gå raskere til Fylkesmannen. Vi ser den. Det tok for langt tid, sier rådmann Inge Stangeland.

For familien var Fylkesmannens konklusjon en sier.

— Men bare på papiret, sier Gaute Bjørnsen.

For fortsatt gikk barna på en skole hvor de ikke hørte hjemme. Mobbesaken var ikke løst i praksis. Men det formelle var i det minste over.

For nest siste setning i det 13 sider lange brevet fra Fylkesmannen lyder:

”Fylkesmannens vedtak i klagesaken er endelig og kan ikke påklages videre.”

Mange gir seg da.

Ikke Bjerkreim kommune.

Fortsatt mange brev å skrive

I kommunehuset i Vikeså fortetter brevskrivingen. Oppvekstsjef Rune Andersen skriver til Fylkesmannen at han ikke forstår vedtaket. Han forstår for eksempel ikke nøyaktig hvordan Fylkesmannen mener at han nå skal skrive enkeltvedtak i mobbesaker. Og han ber om en ny redegjørelse om dette.

Hvis ikke kommer han ikke videre.

-Jeg skrev dette med bakgrunn i at kommunen også hadde fått juridisk bistand til å vurdere vedtaket til fylkesmannen. Advokaten fant også vedtaket underlig, og rådet kommunen til å be Fylkesmannen om en presisering, sier Andersen til Aftenbladet i dag.

— Det lå ingen kritikk bak dette, bare et ønske om at formalitetene skulle være korrekte, legger han til.

Heller ikke rådmann Inge H. Stangeland er ferdig med å skrive brev. I midten av september setter han seg nok en gang ved tastaturet. For Stangeland er fortsatt svært oppgitt over Fylkesmannen i Rogaland. Derfor sender han nok en klage til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Oslo.

— Jeg klarer ikke å ta igjen akkurat det brevet, men jeg står innen for brevene jeg har sendt i saken, sier Inge Stangeland.

- Vil bare renvaske seg selv

I rådmannens brev kan departementsfolkene lese at saksbehandleren og utdanningsdirektøren ved Fylkesmannen i Rogaland har vært mest opptatt av ”å renvaske” seg selv – ifølge rådmannen.

Fylkesmannens egen håndtering av mobbesaken har vært så dårlig, at de ga foreldrene medhold – ja blant annet for å renvaske seg selv. Fylkesmannen vedtak bør erklæres ugyldig, mener rådmannen. Én grunn er at Bjerkreim er blitt forskjellsbehandlet. Det begrunner rådmannen med at han har studert tilsyn Fylkesmannen har gjort i nabokommunen Hå. Der har Fylkesmannen godkjent enkeltvedtak, helt lik enkeltvedtakene Fylkesmannen har ”slaktet” i Bjerkreim.

Han viser også til noe annet pussig. Fylkesmannen har støttet seg til at klageutvalget i Bjerkreim ga foreldrene medhold. Men, påpeker rådmannen: det var bare så vidt klageutvalget støttet familien. Det skjedde med fire mot tre stemmer. Hva om utvalget hadde avvist foreldrene med fire mot tre stemmer? ”…hva ville da vært Fylkesmannen i Rogaland sin konklusjon i saken etter sin utredning av faktiske forhold?” spør rådmann Stangeland i sitt brev til departementet.

Ja, det ble mye brevskriving som vi sikkert skulle vært foruten.

- Kan ikke dette minne om kverulering, Stangeland?

— Nei. Det går på hvordan Fylkesmannen har behandlet og argumentert i sin klagebehandling. Og det går på begrunnelse av en del vedtak vi stilte spørsmålstegn ved.

- Sett i ettertid: Skapte dere for mye byråkrati ut av denne mobbesaken?

-Ja, det ble mye brevskriving som vi sikkert skulle vært foruten, både skole, kommune og fylkesmann. Det burde vært unødvendig, og jeg har ikke hatt slike saker i forhold til fylkesmenn før.

- Har det kommet noe vettugt ut av det?

— Vi har fått avklart at overordnet myndighet har ikke noe tilsyn med Fylkesmenn. Sett i den store sammenheng kunne vi kanskje hatt en forvaltningsdomstol, mener Stangeland.

Fylkesmannen ute etter Bjerkreim?

Rådmannen vil høsten 2011 ha et uavhengig tilsyn av Fylkesmannen i Rogaland. Han ber departementet om full gjennomgang av alle dokumenter. Alle impliserte bør intervjues.”Granskingen” bør gjøres av en annen fylkesmann i Norge.

Samme høst hyres på ny advokaten i Stavanger. Hun forer Utdanningsdirektoratet med argumenter for at Fylkesmannen i Rogaland bør holde seg unna Bjerkreim.

- Kommuneledelsen i Bjerkreim mener dere har vært ute etter dem?

— Vi er ikke enig i det, sier assisterende utdanningsdirektør Hallgeir Bø til Aftenbladet i dag.

Hallgeir Bø ved Fylkesmannen i Rogaland Foto: Thomas Ergo

Hjelp til å bli venner igjen

Høsten 2011 var forholdet de to etatene ”på sitt mest anstrengte,” forteller han.

Noe måtte gjøres.

Dermed ble Bjerkreims ordfører Marthon Skåland og varaordføreren i kommunen invitert til Statens hus i Stavanger. Der møtte de daværende fylkesmann Harald Torfinn Thune og utdanningsdirektør Sølvi Ona Gjul.

Om ikke ”fredssamtalene” strandet, så ble de hvertfall ikke perlevenner.

Det begynner å bli uklart hva ”saken” handler om. Barn som blir mobbet? Eller voksne som krangler?

— Etter møtet var vi enig om å sende en anmodning til Utdanningsdirektoratet.Vi ba dem gjennomgå saksbehandlingen og vurderingene som var gjort. Det er veldig uvanlig. Men det var et forsøk på å bedre forholdet, sier Bø.

I brevet til direktoratet skriver Fylkesmannen rett ut at mobbesaken har ”vanskeliggjort forholdet til Bjerkreim kommune.” De ber om hjelp til ”å bedre forholdet”.

Det begynner å bli uklart hva ”saken” handler om. Barn som blir mobbet? Eller voksne som krangler?

- Den svake part tar støyten

— Fylkesmannens vedtak høsten 2011 var endelig og kunne ikke påklages. Likevel innvilges Bjerkreim kommune en ekstra runde av Fylkesmannen. Det reagerte familien på. Nok en gang måtte den svake part ta støyten og vente enda noen måneder på byråkratene. Dette for å berge situasjonen. Det sier litt om hvor svak tilsynsmyndighet vi har, mener Gaute Bjørnsen.

Oppvekstsjef Rune Andersen innvender at kommunen parallelt hadde ”barna i fokus for å finne løsninger for dem”.

— Jeg vil også understreke at familien i denne tiden også ga tilbakemelding til kommunen om at barna trivdes og hadde det bra på den nye skolen. Intensjonen om å få barna raskt tilbake til kommunen har vært der hele tiden, sier Andersen.

En uke før julaften 2011, omtrent to år etter at foreldrene skal ha tatt opp mobbesaken, setter Utdanningsdirektoratet sluttstrek.

Konklusjon: Fylkesmannen får fullt medhold.

Direktoratet refser Bjerkreim

”Utdanningsdirektoratet kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil eller andre feilvurderinger fra Fylkesmannens side. Tvert i mot støtter Utdanningsdirektoratet Fylkesmannens behandling av saken,” heter det. Direktoratet syns det er ”påfallende at praktiseringen av et regelverk som skal fremme barns skolemiljø, kan vanskeliggjøre forholdet mellom to nivåer i norsk offentlig forvaltning.”

Foto hallgeir bø og lars wetteland.jpg Foto: Thomas Ergo

Deretter sveipes pisken over kommuneledelsen.

”Vi har merket oss at Bjerkreim kommune kritiserer en enkelt navngitt saksbehandler hos Fylkesmannen, når det er fylkesmannsembetet som står ansvarlig for vedtaket. Dette er egnet til å sette saksbehandler under press og indikerer at det er gjort personlige feil fra vedkommende. Det er intet forhold ved denne saken som tilsier en slik framgangsmåte,” skriver direktoratet.

Det fastslår at saken er ”endelig avgjort”, og at Bjerkreim er juridisk forpliktet til å gjøre som Fylkesmannen sier, om de liker det eller ei. Hvis ikke risikerer de å havne i retten og måtte betale familien erstatning.

Rådmann Stangeland omtaler direktoratets brev slik:

— Utdanningsdirektorat sier at de har ingen hjemmel til å gå inn i slike saker, og gir derfor kun en enkel vurdering, sier han.

— Jeg aksepterer konklusjonen og forholder meg til vedtaket gjort av Fylkesmannen, sier oppvekstsjef Rune Andersen.

Dermed var punktum satt.

I hvertfall nesten.

Toppbyråkrater renser lufta

I mai i år er det behov for et slags forsoningsmøte. Denne gang er det fylkesmann Tora Aasland og øvrig ledelse ved Fylkesmannen som reiser til Vikeså. I kommunehuset møter de ordføreren Skåland, varaordføreren, rådmannen og andre kommuneledere.

- Dere renset lufta?

— Ja, eller vi utvekslet i hvert fall synspunker, sier rådmann Stangeland.

— Ja, kall det gjerne å rense lufta, sier assisterende utdanningsdirektør Hallgeir Bø ved Fylkesmannen.

— Vi kunne ikke fortsette med at fokuset lå på det anstrengte samarbeidet oss i mellom, framfor på barna, legger han til.

Vi kunne ikke fortsette med at fokuset lå på det anstrengte samarbeidet oss i mellom, framfor på barna.

Barna ble tilbakeført til sin hjemskole i 2011 og i høst.

— To og et halvt år tok det å få til et samarbeid mellom foreldre, skole og kommune, sier familiens fullmektige, Gaute Bjørnsen.

— Skolen jobber nå godt med barna. Ungene har det bra nå. Men det er svært bekymringsfullt at kommunens ledelse lenge ikke aksepterte lovens krav eller Fylkesmannens vurderinger. De har jo ennå på ikke akseptert det, sier Bjørnsen.

Rådmann Stangeland sier han nå først og fremst er glad for at ungene har det bra.

— Det er det viktigste i denne saken. Det tok lang tid å få det til. Det må vi bare beklage. Vårt ønske har hele tiden vært å få til gode løsninger, sier han.

— Vi har vært uenige om formaliteter. Men vi har akseptert og gjort det vi har fått både av anbefalinger og pålegg i denne saken, sier oppvekstsjef Andersen.

- Dette var ikke bra

Aftenbladet spør Fylkesmannen om saken et skrekkeksempel - på hvordan en mobbesak ikke bør håndteres?

— Skrekkeksempel er ikke en type ord vi bruker. Men det er ikke sånn det skal være. Det skal ikke ta så lang tid. Dette var ikke bra. Det har vi gitt klart uttrykk for, sier Hallgeir Bø.

— Så lang tidsbruk og så omfattende saksbehandling kan føre til at en mister fokus på barna og deres rettigheter. Fokuset i denne saken gled dessverre mer og mer over til forholdet mellom Fylkesmannen og Bjerkreim kommune.

- Hva er grunnen til at saken kjørte seg sånn fast?

-Det har vi også lurt på, sier Bø.

- Gikk det prestisje i saken for dere?

— Nei, nei. Kommunene sin oppgave er å sørge for elevenes rettigheter. Vi behandler en klage på at så ikke skal ha skjedd. Da prøver vi å forholde oss profesjonelle og nøytrale. Vår jobb er kun å få fram fakta i saken, og vurdere dette i forhold til loven.

- Bjerkreim kommune legger ikke skjul på at de er lite begeistret for Bjørnsen. Har han bidratt positivt eller negativt i saken?

— For mange er det viktig å få hjelp i møtet med det offentlige. Særlig hvis sakene er komplekse. Bjørnsen har uten tvil hjulpet denne familien, sier assisterende utdanningsdirektør Hallgeir Bø.

- Jeg ble gjort til en fiende

Hva svarer Gaute Bjørnsen selv, på spørsmål om han har bidratt til å fyre opp under konflikten med Bjerkreim kommune?

— Nei. Jeg varslet kommunen om forhold som klart stred med loven. Tanken var å hjelpe dem å rette opp i det. I stedet ble jeg angrepet og gjort til en fiende av Bjerkreim, sier Bjørnsen.

Aftenbladets første oppslag om mobbesaken i Bjerkreim, 19. oktober i år.

— Vi mener saken kunne vært løst på et tidligere tidspunkt. Men vi vil også ha sagt at den fullmektige har bidratt til at saken har tatt tid, svarer rådmann Stangeland.Og i forrige uke smalt nyheten om FAUs klage på kommuneledelsen.

I løpet av et par dager ble FAU-lederne innkalt til møte med kommuneledelsen.

Aftenbladet har kopi av FAUs referat fra møtet.

”Alle undersøkelser viser at der ikke er noe i dette,” skal rektoren ha hevdet, ifølge referatet.

Ikke alle barn snakker sant, sa oppvekstsjefen.

FAU fikk også beskjed om at lærerstaben ”har det vondt nå”. Levekårssjef Alf E. Kjølberg skal ha mislikt stilen i klagebrevet fra FAU, og at det ble lekket til media. Oppvektssjef Rune Andersen sa at FAU hadde vist til fire mobbesaker. Han mente ”dette i den store sammenheng ikke er mange saker, og at det ikke er noe spesielt for kun Bjerkreim skule”. Hans siste ord skal ha gjort særlig inntrykk på foreldrene. ”… ikke alle barn snakker sant,” sa oppvekstsjefen, Og: Han fikk ”assosiasjoner til Bjugn-saken.” Foreldrene sa de syntes rektor og kommuneledelsen hadde vel mye fokus på voksne.

FAU innvendte at kommunelederne Kanskje ”skulle hatt mer fokus på at det er en del unger som ikke har det bra?”

Oppvekstsjef Andersen sier i dag til Aftenbladet at Bjugn-sitatet er tatt helt ut av sammenhengen.

— Men det er et faktum at ikke alle barn alltid forteller sannheten, sier Rune Andersen.

— Det som er viktig er å ta barna på alvor og undersøke saken. Det gjør vi alltid.

— Fokuset vårt ligger på elever, faglig og sosialt, og et godt skole-hjem-samarbeid. Vi prøver å ivareta både det psykososiale og ha et godt faglig miljø, sier skolens rektor Dag Voigt.

På oppvaskmøtet med FAU ble det også gitt beskjed om at klagen ikke nødvendigvis ville bli behandlet som en klage. Oppvekstsjef Andersen mente dette var høyst uklart. Han lurte blant annet på om FAU hadde lov til å klage på det psykososiale miljøet for to barn, og på barnevernets håndtering av ulike saker.

— Dette som kompliserte sakens formelle side, sier Andersen.

Dermed var det å sette seg ned å skrive nytt brev til sine gamle bekjente ved Fylkesmannen i Rogaland.

Svaret var hvertfall klinkeklart: FAU har lov til å klage på mobbesaker på systemnivå. Dermed vil FAU få svar.

Oppvekstsjefens mobbe-statistikk

Men ting tar tid. For det er så mye som skal skrives. I forrige uke, for eksempel, satt oppvektssjef Andersen seg ned for å skrive om mobbing i Bjerkreim-skolene generelt. Den lille rapporten skal ha vært ment for politikerne i bygda. Men han e-postet den også til Aftenbladet.

I oversikten har Andersen hentet tall fra fjorårets nasjonale elevundersøkelse. Den viser at Bjerkreims barnetrinn har en skår på 1,1 når det gjelder mobbing. Én er best. Snittet i Rogaland og Norge er 1,4. Bjerkreim synes altså å være en ener, hva angår mobbing.

”Grunnen til at kommunen velger å trekke fram tallmaterialet fra Elevundersøkelsen 2011 er at det i brevet fra FAU gis uttrykk for at foreldre over lenger tid har vært bekymret over situasjonen ved Bjerkreim skole. Det er derfor nærliggende å se på tallmaterialet fra i fjor,” skriver Andersen til politikerne.

Oppvekstsjefen nevner imidlertid ikke mobbeskåren Bjerkreim barnetrinn oppnådde de øvrige av de fem siste årene. De fem siste årene var mobbeskåren 1,6, 1,9, 1,6 og 1,7. Altså langt dårligere enn gjennomsnittet for fylket og nasjonalt.

Det viktigste var fjoråret og året før det. Vi vil jo være i nåtiden, ikke i fortiden.

På spørsmål om hvorfor han ikke viser de dårlige tallene, svarer Andersen:

— Det viktigste var fjoråret og året før det. Vi vil jo være i nåtiden, ikke i fortiden, og dette viser jo at vi blir bedre!

Han viser også til at Aftenbladets reportasjer i høst har vist at det kan skjule seg mye bak en og samme mobbeskår. Han trekker dessuten fram at små skoler lett kan få utslag på mobbeskåren som rimer med virkeligheten.

Les også

- Tullesvar gjorde skole til mobbeversting

— Kommer bare med fakta

I notatet har han sammenliknet Bjerkreims beste resultat de siste fem årene, med et knippe Oslo-skoler. Sistnevnte har til felles at de er med i antimobbeprogrammet Connect. En annen ting de har til felles, er at de rådgis av konsulent Gaute Bjørnsen. Oppvektssjef Andersens oppstilling viser at Bjerkreims skoler er ”bedre” på mobbing enn de fleste av Bjørnsens Connect-skoler.

- Det kan virke som du ønsker å ta Bjørnsen?

— Nei, jeg ønsker kun å komme med fakta. Jeg vil på ingen måte underkjenne verken program eller det som skjer av veiledning i disse skolene.

— Poenget er at det er mange måter å jobbe på, det aller viktigste er at skolene har et jevnt fokus på mobbing, sier Andersen.

- Barnas rettssikkerhet ofres

Barneombudet har ifølge Gaute Bjørnsen vist stor interesse for mobbesaken i Bjerkreim. Grunnen skal være at saken avslører hvor tøft det kan være å klage på mobbing i skolen i Norge.

— To og et halvt år tok det å få til et samarbeid mellom foreldre, skole og kommune. Skolen jobber nå godt med barna. Ungene har de bra nå. Men det er svært bekymringsfullt at kommunens ledelse ikke aksepterte lovens krav eller Fylkesmannens vurderinger, sier Bjørnsen.

— Dette er en sjeldent godt dokumentert sak som viser at barns rettsikkerhet ikke er godt nok ivaretatt. Dagens klagesystem fungerer ikke. Saker kan trekke ut i det uendelige. Og barna står igjen som taperen. Tilsynsmyndigheten er alt for svak, sier Bjørnsen. Han mener som Barneombudet at fylkesmannene bør gis anledning til å bøtelegge skoleeiere som ikke følger loven.

Barna står igjen som taperen.

— Bjerkreim kommune har vist at det viktigste for dem er å beskytte seg mot kritikk. Anken har vist at kommunen mangler rutiner og kompetanse til å behandle mobbesaker profesjonelt. I praksis gjelder ikke opplæringsloven i Bjerkreim. Elevene her er uten rettssikkerhet. Men nå har politikerne muligheten. De kan gå inn og rette på alt de har gjort galt. De kan vise at de tar ansvar, sier Gaute Bjørnsen.

— Hele tida barnas beste

Oppvekstsjef Rune Andersen står altså foran en ny, stor mobbesak. Denne gang en klage på systemnivå. Han stiller seg allerede undrende til foreldrene som har sendt inn klagen.

— Jeg har aldri hatt en eneste representant fra FAU innom mitt kontor som har klaget på elevenes psykososiale miljø, verken fra Bjerkreim eller Vikeså skole. Jeg hadde ikke hørt eller fått noen forhåndsvarsel fra FAU før dette brevet kom. Og da inviterte jeg umiddelbart FAU-lederen til et møte med meg hvis hun ønsket det. Jeg fikk aldri svar. Så lenge jeg har vært oppvekstsjef i Bjerkreim kommune har jeg fått én FAU–representant innom. Det dreide seg om åpningstider på SFO, sier Rune Andersen som mener ”beskyldningene” fra FAU har vært uriktige.

Så lenge jeg har vært oppvekstsjef i Bjerkreim kommune har jeg fått én FAU–representant innom.

— Nå har den første mobbesaken som omtales her fått en god løsning. Intensjonen har alltid vært å komme i mål raskest mulig. Og vi har fått faglig støtte på at det er klokt å ikke røre for mye i den gamle saken nå. Det er viktig at det kommer frem balansert her, og at vi ikke fremstår helt ubalansert.

For oppvekstsjef Rune Andersen i Bjerkreim kommune er helt klar på én ting:

— Vi har hele tiden ønsket barnas beste, sier han.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fjernet ulovlig garasje, men Atle har likevel fått 40.000 kroner i tvangsmulkt

  2. – Hvis jeg ikke engasjerer meg nå, og naustet på Sør-Bokn blir revet, kommer det til å irritere meg resten av livet

  3. Gratis skolefrokost fører til at færre kjøper halvt horn med piffi

  4. Avslo det beste tilbudet hun hadde sett på grunn av treneren

  5. Sameie i Sandnes tilkjent nær 6 millioner etter mangler ved boligprosjekt

  6. Gulvet er åpnet, men arkeologene får ikke grave

  1. Mobbing