Utrolige Rogaland: Hun flyttet fra New York til Ombo

Øya Ombo i Ryfylke er like stor som Manhattan i New York. Men det bor bare 236 personer på det som blir Stavangers største øy. Her har hver innbygger 34 fotballbaner å boltre seg på.

Merethe Maberg (34) bodde sju år i USA før hun flyttet til Halsnøy og videre til Ombo, der hun kjøpte hus på Jørstad for halvannet år siden. Foto: Pål Christensen

  • Ola Fintland
    Ola Fintland
    Journalist
Publisert: Publisert:

Kontrasten kunne knapt vært større. Storbyliv i verdensmetropolen New York og jobb som lysdesigner på musikalen «Lion King» på Broadway er byttet ut med en øy uten fastlandsforbindelse og lærerjobb på en skole med 17 elever.

For snart fire år siden flyttet Merethe Maberg (34) fra en millionby der det vrimler av folk i gatene til en øy der du kan ha skogen helt for deg selv uten å treffe et eneste menneske.

– Når du har bodd i New York, kan du bli ganske lei av mennesker og det å forholde deg til alle menneskene som du ikke har noe forhold til. Her kan du velge hvor stille du vil ha det, sier Maberg.

Ikke vei helt frem

Hun hadde ingen tilknytning til Ryfylke fra før, men hadde to krav til stedet der hun ønsket å bo. Det skulle være kyr, og det skulle være ferje. De første årene som lærer på Ombo bodde hun på naboøya Halsnøy før hun kjøpte hus på Ombo for halvannet år siden.

Merethe Maberg, til venstre, har god tone med Karin Ågesen på Joker-butikken i Eidssund. Hun har også kjøpt det gamle huset til Johne og Karin Ågesen på Jørstad. Foto: Pål Christensen

– Jeg ville til et sted der det ikke var vei helt frem, sier Maberg. På Ombo er det nok flere sauer enn kyr. Men det er uansett flere dyr enn folk.

– I New York bor man blant millioner av andre, men er likevel alene. Her bor man alene, men har folk rundt seg. Du har en helt annen tralt. Folk trenger hverandre og hjelper hverandre her. I New York vil de helst ha folk vekk for å få jobben selv. Det merker jeg godt, sier Maberg.

Med seg på flyttelasset fra New York hadde hun tre bykatter som alle var vant til å være innendørs. Nå våger de seg så vidt ut terrassedøren på Ombo, og de er forsiktige med å utforske den ukjente naturen utenfor. Den lengste turen de har hatt er bort til låven 100 meter fra huset.

– Du kan godt snakke om et kulturkrasj og de store kulturforskjellene. Men jeg flyttet hit fordi jeg var veldig klar for en forandring, sier Maberg.

Vannet flommet inn

I New York jobbet hun lange dager, gjerne fra klokken 6 til 20 om kvelden uten å ha særlig fritid.

– Man er nødt til det for å komme noen vei. Ofte jobbet jeg netter for å sett opp og klargjøre studioer og visningssteder. Spesielt under moteukene i New York. Da er det full rulle. Du kan gjøre det veldig bra i USA. Det er virkelig mulighetens land. Men du er nødt til å jobbe for det. I Norge går jeg hjem klokken 15–16, spiser middag og har hobbyer. Det hadde ikke vært mulig i New York, sier Maberg.

Hun var på jobb i New York da orkanen «Sandy» feiet gjennom gatene i 2012. Sammen med 30–40 teknikere skulle hun rigge opp et selskapslokale i et studio på vestsiden av Manhatten. Det var en stor jobb, og de startet klokken 6 om morgenen. Utover dagen så de på klokken og nyhetene om hverandre. Da klokken ble 12, fikk de beskjed om å ta ned alt utstyr og komme seg hjem. Fem timer seinere flommet vannet inn i studioet.

– Dagen etter var hele New York en slagmark. Jeg syklet til Manhatten og ble stoppet av politiet fordi vannet ikke var lavt nok til å ta seg frem, sier Maberg.

Venter på melkerobot

Ombo og Manhatten er like store i areal, men der stopper også mesteparten av likheten. Manhatten, som utgjør New York County, og er det tettest befolkede området i USA, mens Ombo er den eneste øya i Rogaland som fortsatt har et visst villmarkspreg med stort areal og beskjeden befolkning.

Hvis alle som i dag bor i Stavanger kommune, hadde flyttet til Ombo, kunne hver eneste person bygd seg et hus med en boligtomt på over 400 kvadratmeter. For å sette tallene enda mer i perspektiv har Manhatten i New York, på samme størrelse som Ombo, over 1,6 millioner innbyggere, og pendlere pusher folketallet opp mot fire millioner på travle ukedager.

Johne Ågesen (76) leste lekser med parafinlampe helt til den elektriske strømmen kom til Ombo i 1954. Nå driver han butikk på Eidssund sammen med kona Karin. Foto: Pål Christensen

New York var sammen med London den første byen i verden som fikk strømforsyning i 1882. På Ombo måtte elevene lese lekser med parafinlamper helt i 1954, og øya venter fortsatt på den første melkeroboten. Den kommer i løpet av året når det nye melkefjøset til Henning Vestersjø står ferdig.

Globale trender

I dag går utviklingen raskere enn før. Globale trender sprer seg fort selv om mobildekningen og nettilgangen ikke er like bra alle steder på øya. Den populære Dab-dansen eller hilsenen fra hip-hop scenen i Atlanta i USA har forlengst nådd elevene også på Ombo via youtube og sosiale medier.

For uinnvidde er dab-dansen noe helt annet en radiosignalene med samme navn. Dab med små bokstaver er en slags hilsen der man hever almen og albuen samtidig som man senker hodet, omtrent som når man skal nyse, og det finnes flere smarte lærere som har utnyttet det populære fenomenet til å lære elevene å nyse og hoste inn i albuen for å unngå å spre slim, snørr og bakterier.

Dab-hilsenen fra hip-hop-scenen i USA har forlengst nådd elevene også på Ombo via youtube og sosiale medier. Lærer Merethe Maberg har funnet seg godt til rette på øya etter at hun flyttet dit fra New York. Foto: Pål Christensen

På Ombo kan ingen av elevene på skolen kan gjemme seg vekk.

– Alle blir sett, og foreldrene føler kanskje til tider at vi bryr oss litt for mye. Da det var presidentvalg i USA, inviterte jeg elevene hjem på frokost med amerikanske pannekaker for å følge valget. Det kunne jeg ikke gjort alle steder, sier Maberg.

Leder felles øyråd

Hun har allerede glidd godt inn i lokalmiljøet, kjøpt hus på Jørstad nordvest på øya og er blitt leder av det sammenslåtte øyrådet.

Før var det to øyråd, ett for de på Finnøy-siden og ett for de på øya som tilhører Hjelmeland. Siden 1965 har øya vært delt mellom de to kommunene. Tidligere var den delt i tre - mellom Jelsa, Sjernarøy og Hjelmeland, og på 50-tallet var det fem skoler på øya. Da var også veiforbindelsene mellom de ulike bygdene dårligere, og det var lettere å ta seg fram i båt mange steder.

Nå skal øya tilhøre Nye Stavanger kommune sammen med resten av Finnøy fra 1. januar 2020. Det har både Finnøy og Hjelmeland gått inn for. Én innbyggerundersøkelse viste at 9 av 10 ønsket at øya skulle tilhøre én kommune. 7 av 10 ville til Stavanger. Men på Hjelmeland-siden var det flertall for Hjelmeland.

– Vi er en liten stemme, og det er viktig at vi blir hørt, ser Merethe Maberg om det å bli en del av Stavanger kommune. Foto: Pål Christensen

– Hva synes du om at Ombo skal bli en del av Stavanger kommune?

– Det er litt både og. Jeg tenker litt på hva Stavanger egentlig vil med oss. Jeg er litt redd for at Finnøy blir oversett og at vi ikke blir inkludert på den måten vi er blitt lovet. Vi er en liten stemme, og det er viktig at vi blir hørt. Vi er jo små allerede i forhold til Finnøy, og vi er en utkant allerede, sier Maberg

Opprinnelig kommer hun fra Kristiansand. Hun utdannet seg til lærer før hun flyttet til USA der hun bodde sju år i Chicago og New York for å studere og jobbe med spesialeffekter og lysdesign. I vinterferien og sommerferien drar hun fortsatt til USA for å jobbe. Akkurat nå er hun produksjonssjef for et teater utenfor Pittsburgh i Indiana.

– Det blir annerledes å høre til Stavanger, og det gjenstår å se hvordan det blir i realiteten. Vi har våre områder som vi er sterke på, slik som fiskeri, havbruk og landbruk, og jeg håper at ønsket om sammenslåing kommer av ønsket om at vi sammen kan bli bedre, sier Merethe.

– Hva tenker du om at skolen i framtiden?

– Det viktigste er at det er et trygt og faglig forsvarlig tilbud til elevene og at vi klarer å rekruttere gode lærere. Det opplever jeg at vi klarer bra i dag. Den dagen det ikke skjer, må vi se på hva som er best for elevene, sier Maberg.

Sauebondens liv

Arnfinn Olsen og Merethe Maberg sitter begge i øyrådet på Ombo. Foto: Pål Christensen

I øyrådet sitter hun blant annet sammen med Arnfinn Olsen (56). Han er oppvokst i en familie på seks på småbruket Bjelkavik på Tuftene på Hjelmeland-siden av øya og har bodd på Ombo mesteparten av livet. Etter skolegang, militærtjeneste og arbeid andre steder vendte han tilbake til Ombo i 1986 og kjøpte den veiløse gården Helgaland, som ligger rett under øyas høyeste fjell, Bandåsen, som troner 513 meter over havet.

Sammen med kona Helen lagde han vei fram til gården og satte hus og jord i stand. Kona døde av alvorlig sykdom for to år siden, men sammen fikk de fire døtre.

– Det var mye hardt arbeid, men det å skape sitt eget er like stort på landet som i byen, sier Olsen.

Han er begeistret for den britiske bestselgeren «Sauebondens liv» som er trykt i flere opplag på norsk. I boken viser James Robanks fram det usynlige arbeidet som er med på å skape det vakre kulturlandskapet i Lake District i det nordvestlige hjørnet av England, og Olsen ser klare paralleller til det arbeidet han selv og foreldrene har lagt ned.

Nå er flere slike småbruk i ferd med å gro igjen i takt med at mange gårdsbruk blir lagt ned og beitedyrene i utmark er blitt færre. Utviklingen og endringene i landbruket gjør at gårdene må være større for å få økonomien til å gå rundt. Det betyr at en del av kulturlandskapet forsvinner.

Arnfinn Olsen holder skogen nede rundt kraftlinjene på øya. Foto: Pål Christensen

Arnfinn Olsen gjør sitt for å holde vegetasjonen nede og kombinerer jobben som småbruker med annet arbeid. Han har sauer på beite og jobber med å holde skogen nede rundt kraftlinjene. Han ble aldri spurt om hvilken kommune han ville tilhøre i innbyggerundersøkelsen. Men selv om han bor i Hjelmeland, heller han mest mot Stavanger.

– Jeg hadde nok svart Stavanger. Jeg er redd for å miste kommunikasjonen til Finnøy og Stavanger hvis vi hadde blitt en del av Hjelmeland. Nå er prosessen fullført, og jeg vil ikke ha noen omkamp. En del dører blir lukket, og nye dører blir åpnet. En kan være enig eller uenig, men det er lite hensiktsmessig å tvære med det, sier Olsen.

Han mener det er viktigere for øyas identitet at den tilhøre én kommune enn hvilken kommune den skal tilhøre.

– Det har vært en prosess med å samle kreftene på øya siden grendehuset på Eidssund sto ferdig i 1987, bygd på dugnad av folk fra hele øya. Dette er nå blitt et samlingspunkt for alle, sier Olsen.

Samtidig er det ikke bare kommunegrenser som avgjør framtiden til små lokalsamfunn som Ombo.

– Vi fjerner ikke utkanter med å trekke nye streker (les: kommunegrenser). Politiske føringer fra sentralt hold er avgjørende for at det bor entusiater på Ombo også i framtiden, sier Olsen.

Mer felles enn før

Nå har Ombo både felles øyråd, felles barnehage, felles skole og felles feiring av nasjonaldagen 17. mai. Det skjer på grendehuset som ble bygd på dugnad. Det var ingenting av dette som var felles da Kjell Nes kjøpte en gård på Bjerga og flyttet til Ombo i 1976 sammen med kona Eli Grindhaug Nes.

– For oss som kom utenfra virket det merkelig at man ikke feiret nasjonaldagen sammen på denne lille plassen, sier Nes.

Kjell Nes kommer fra Karmøy og flyttet til Ombo i 1976 da han kjøpte en gård på Bjerga. Foto: Pål Christensen

Kjell Nes kommer fra Rogalands største øy, Karmøy, og flyttet til den nest største, Ombo.

– Karmøy er større i areal, men Ombo er størst i kubikk med mer og høyere fjell, smiler Nes.

Felles Bondelag på øya var det heller ikke da han kom hit. Noen dro til Finnøy og andre dro til Hjelmeland. Etter hvert ble det både felles Bondelag og felles feiring av 17. mai. I 1987 ble det også bygd et felles grendahus, men det var to skoler på øya helt til Vestersjø skule i Hjelmeland-delen brant ned i 1997.

Brann ga ny skole

Fram til da gikk elevene på Finnøy-siden på egen skole på Jørstad, mens sju elever fikk noen dager fri etter brannen på Vestersjø. Brannen fikk fortgang på planene om felles skole, og tre år seinere sto Ombo oppvekstsenter på Eidsund klar. Helt knirkefritt gikk ikke samarbeidet, og Finnøy og Hjelmeland kranglet fortsatt om hvem som skulle betale hva etter at oppvekstsenteret med skole og barnehage åpnet høsten 2000. Når elevene skal opp på på ungdomsskolen, må de fortsatt dra til hver sin kommune.

Kjell Nes har bygd flere hytter i Jørstadvågen som han leier ut til turister. Her kommer mange tyskere for å fiske i sjøen. Foto: Pål Christensen

– Det er veldig ødeleggende at elevene blir skilt. Det er en viktig tid for å utvikle identitet, og det er lite byggende for en felles framtid. Når det er så få elever, er det viktigste at de går sammen, mener Kjell Nes. Da han var ordfører i Finnøy fra 2007 til 2011 jobbet han for å få til en felles kommune i Ryfylke fra Sauda i nord til Forsand i sør. Men Hjelmeland var den første kommunen som hoppet av, og til slutt var det bare Finnøy og Strand som var positive til tross for at et rapport fra Telemarksforskning beregnet den økonomiske gevinsten som formidabel. Årsaken er at mange av kommunene i dag er for små til å beholde en del av kraftinntekten. Sammen ville de fått mange hundre millioner mer av kaka årlig. Han prøvde også å rydde vekk grensen på Ombo, og det var knapt flertall for å overføre øya til Hjelmeland. Men vedtak ble aldri satt ut i livet.

Både skolen, barnehagen og butikken på Ombo ligger i Eidssund der øya har ferjeforbindelse til Finnøy. Foto: Pål Christensen

Nå er Nes for at Finnøy og Ombo blir en del av en felles kommune sammen med Rennesøy og Stavanger.

– Finnøy står svakt økonomisk og tar inn 14 millioner i eiendomsskatt fra de få som bor her. Likevel må kommunen drive svært nøkternt med minimumsbemanning mange steder. Kommunen må kjøpe flere tjenester og samarbeide om mye. Hvis vi skal samarbeide om alt, skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke kan samordne det politiske også. Noen sier at Finnøy vil forsvinne, men Ombo har vært uten representasjon i kommunestyret uten at de har glemt Ombo. Det meste av tjenestene er uansett lovpålagt, sier Nes.

Han frykter at forbindelsen til Finnøy og Stavanger vil forsvinne dersom Ombo blir en del av Hjelmeland og tror at samferdselspolitikerne i fylket vil høre mer på Stavanger enn de gjør på Finnøy.

– Det ville vært større sjanse for å beholde Rygjabø videregående skole om vi hadde vært en del av Stavanger, sier Nes.

Han mener at alle millionene som i dag brukes på ferjedrift på sikt kan bidra til å finansiere en fastlandsforbindelse mot Sjernarøyene og Finnøy, og det er billigere å bygge tunnel enn bruer.

– Det kan hende av ferjeforbindelsen til Hjelmeland ryker, men jeg er villig til å gi avkall på den. Det viktigste i dag er å komme på hjul. De stedbudne næringene vi har klarer ikke å holde folketallet oppe. Med vei blir det mer fleksibelt å pendle, og du har et stort arbeidsmarked i Stavanger, sier Nes.

Vil begraves på Ombo

Han har aldri vært redd for at identiteten til Ombo skal forsvinne selv om øya blir en del av en større kommune.

Fjellet danner et ansikt som blir kalt for Adam eller «Ombo-gubben». Foto: Pål Christensen

– Hvis jeg er på Finnøy, er jeg ombobu. I Stavanger kan jeg også være det. Men i Kristiansand, er jeg fra Finnøy. I Aberdeen er jeg fra Stavanger. I Tyskland er jeg gjerne fra Preikestolen. Det nytter ikke å si at jeg er fra Ombo og Finnøy der, for de vet ikke hvor det er, og jeg vil være ombobu uansett hva kommunen heter. Du kan ikke knytte identiteten opp mot en administrativ enhet, sier Nes.

– Hvordan er det å bo på Ombo?

– Herlig. Du ser jo hvor godt vi har det. Jeg visste nesten ingenting om Ombo før vi flyttet hit. Da vi kom, ble vi tatt godt imot. Jeg trives godt og har bestemt at graven min skal være her oppe, sier Nes og peker innover på øya.

514 meter over havet

Det finansielle og administrative senteret i New York er proppet med skyskrapere og turistattraksjoner som Central Park, Chrysler Building, Empire State Building, FNs hovedkontor, Ground Cero og Rockefeller Center.

Ombo har ingen skyskrapere eller høyhus, men øyas høyeste punkt, Bandåsen, troner 513 meter over havet. Det er 132 meter høyere enn Emipire State Buildning som var verdens høyeste bygning i nesten 40 år.

Nå har One World Trade Center overtatt som den høyeste bygningen i New York og Nord-Amerika med sine 541 meter inkludert spiret. Men Bandåsen er fortsatt mer enn 100 meter høyere enn utkikkspunktet som er tilgjengelig for publikum.

Publisert:

Utrolige Rogaland

  1. Kaja (24) vil lage tropisk dyrehage i Sandnes

  2. Utrolige Rogaland: James Bond-øya i Egersund

  3. Utrolige Rogaland: Han jakter hundre fiskeslag på stang

  4. Utrolige Rogaland: Hvordan havnet kjempepapegøyen i Hoveveien?

  5. Utrolige Rogaland: Ombo er like stor som Manhattan i New York. Men det bor bare 236 personer der

  6. Utrolige Rogaland: Denne steinstjerna er mer enn 1200 år gammel

  1. Utrolige Rogaland
  2. Ombo
  3. Stavanger
  4. Ryfylke
  5. Broadway

Mest lest

  1. Såpeglatte veier i distriktet: – Alt mannskap er ute

  2. Flere ansatte skal ha blitt smittet på jobb: – Svært alvorlig

  3. Alle ansatte ved pandemi­posten på SUS må i karantene

  4. Stortinget sa ja - lyttet til alkoholopprør fra Rogaland