Konvertitter må bli skap-kristne

Det er generelt ikke farlig for kristne konvertitter å dra hjem igjen til Iran. Folk som praktiserer sin kristne tro på en diskré måte, klarer seg fint, mener Utlendingsnemnda.

I den islamske republikken Iran er kristen evangelisering rettet mot muslimer, strengt forbudt. Kristne som legger vekt på misjonsbefalingen, kommer dermed i klemme. - Jeg kan ikke tie om Jesus, som har endret livet mitt fullstendig, sier den 32 år gamle avviste asylsøkeren Jemal. Han har konvertert til kristendommen og er aktiv i IMI-kirken i Stavanger. Der legger verken en besøkende Carola Häggkvist – her fra en konsert i fjor – eller medlemmene bånd på sin tro.
  • Ingeborg Eliassen
    Ingeborg Eliassen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Dette gjør også nemnda klart i avlaget til 32 år gamle Jemal i Stavanger, som de siste par ukene ikke har bodd på samme sted mer enn noen dager om gangen. Andre kristne i regionen holder ham i skjul hjemme hos seg. Jemal har endelig avslag på asylsøknaden sin og har oversittet utreisefristen. Han tør ikke vise seg i nærheten av leiligheten han har hatt fordi han er redd for å bli hentet av politiet og sendt ut. 32-åringen ble kristen etter at han kom til Norge og er et aktivt medlem av IMI-kirken. Han sier han er sikker på at han vil bli fengslet i det han ankommer Iran.

Bli skap-kristen

Det tror ikke Utlendingsnemnda (UNE).

"En iransk konvertitt kan returnere til Iran såfremt man kan anta at han/hun vil utøve sin religion innenfor de sosiokulturelle rammene i Iran. Det har ikke blitt ansett som forfølgelse at en konvertitt som returnerer til hjemlandet må finne seg i at den religiøse aktiviteten begrenses sammenliknet med i Norge som følge av de sosiokulturelle rammene i Iran", heter det i UNEs avslag til Jemal.

Dette er en standardformulering som er blitt brukt i mange saker, ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). I praksis vil det si at man blir forventet å benekte sin tro overfor samfunnet rundt seg og avstå fra et åpent kristenliv, mener organisasjonen. Politisk overbevisning medfører politisk aktivitet. På samme måte medfører religiøs overbevisning religiøs aktivitet. Utlendingsforvaltningen ber ikke politiske aktivister å begrense sin aktivitet for å unngå forfølgelse. På samme grunnlag kan man heller ikke be konvertitter om å begrense sin trosutøvelse for å unngå forfølgelse, mener NOAS.

Les også

Kristen eks-muslim i skjul for å slippe tvangsutsendelse

Kan ikke tie om Jesus

Iranske religiøse minoriteter holder generelt en lav profil i det offentlige rom. Men for evangeliske kristne er dette svært vanskelig. For Jemal er det ikke tenkbart å holde troen for seg selv, sier han.

— Jeg har fått et nytt liv etter at jeg ble kristen. Kristenliv er ikke bare å gå til gudstjeneste og så gå hjem igjen. Jeg har fått så mye godt av Jesus at jeg må fortelle det til andre, sier han. I IMI-kirken har han tatt på seg oppgaver. 32-åringen leder et troskurs, og han foreleser på IMIs språkskole om kristen kulturarv.

Utelater viktig info

Utlendingsnemnda viser til et 2011-notat fra Landinfo, en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen, i avslaget til Jemal og til flere andre konvertitter. Notatet slår fast at "ledere og medlemmer av kirkesamfunn som driver utadrettet virksomhet og medlemmer av hjemmekirker er spesielt utsatt i Iran. De aller fleste kristne og konvertitter som har blitt arrestert det siste året har vært tilknyttet hjemmekirkemiljøer ". (Redaksjonens uthevelse).

Les også

Utlendingsnemnda avviserat den underslår Iran-fakta

I rapporten "Tro, håp og forfølgelse" fra i sommer, går NOAS gjennom 100 saker der kristne konvertitter er tvangssendt fra Norge til Iran. Terskelen for å bli ansett å ha et personlig kristent livssyn blir lagt høyere siden 2012, går det fram av den. Det holder ikke å være døpt og å delta i aktiviteter i menigheten; man må ha en profilert rolle.

UNE utelater deler av den siterte landinformasjonen i flere av avslagene til konvertitter, påpeker rapporten. Dette gjelder også avslaget til Jemal. UNE viser til Landinfos notat og skriver at "ledere og medlemmer av kristne menigheter som driver utadrettet virksomhet" er utsatt for avhør, arrestasjon, trakassering og trusler fra myndighetene, men at fengselsopphold oftest er kortvarige. Landinfos henvisning til hjemmekirkemiljøer, er utelatt. — Meningsinnholdet endres når UNE utelater deler av Landinfos situasjonsvurdering. Det kan få svært alvorlige følger for mennesker som dermed ikke anses for å være en utsatt gruppe, mener NOAS.

Aftenbladet har bedt UNE om kommentar til kritikken fra NOAS. Rette vedkommende vil være tilgjengelig mandag, opplyser nemnda.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Næringsministeren frykter brå oljenedtur: - Jeg tror ikke vi er godt nok forberedt

  2. Sjekk hvem som dukket opp på treningen til lokalt lag

  3. «Regå» fikk ny eier etter budkrig

  4. Siktedes kjæreste bodde i nabolaget til Birgittes foreldre

  5. Kraftig regnvær og kuling på vei

  6. Omdiskutert ordning gjør at Tage og kompisene kan sove 40 minutter ekstra hver morgen