Bokmål hot, nynorsk not

Elever som velger nynorsk er en<b> utryddingstruet rase.</b> I Sandnes har antallet falt kraftig fra 935 elever i 2001/02 til 273 i år.

Publisert: Publisert:

Disse elevene er trolig de siste som har nynorsk som hovedmål ved Malmheim skule. Foran: Hanne Grødeland og Kamilla Nermoen. Bak: Martin Dobbe, Henrich Thorn Axel Vonderlind og Mathias Kjaervoll. Foto: Jon Ingemundsen

  • Ingvild Lygren
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Verken Martin Dobbe, Henrich Thorn Axel Vonderlind og Mathias Kjaervoll har valgt bokmål på ungdomsskolen. Foto: Jon Ingemundsen

Rektor Atle Sømme håper bygda ikke blir delt i målformspørsmålet ved Malmheim skule. Foto: Jon Ingemundsen

— Nynorsk er tyngre og mer gammeldags enn bokmål, sier Martin Dobbe i 7. klasse ved Malmheim skule.

Tendensen er tydelig, færre velger nynorsk som hovedmål i grunnskolen. I skoleåret 2009/10 hadde Soma skole sine ti siste nynorskelever. I år kan avgangselevene ved Malmheim bli skolens siste. På vegne av samarbeidsutvalget ved skolen har rektor Atle Sømme sendt brev til kommunaldirektøren for oppvekst og skole med ønske om å skifte målform. Årsak: Foreldrene ønsker at barna skal ha bokmål som hovedmål. Fra skoleåret 2014/15 vil det ikke være nynorskelever ved skolen.

Lettere

— Samtlige foreldre de siste seks årene har valgt bokmål som hovedmål for sine barn. Uten nynorskelever er det naturlig at skolen bytter målform, sier Sømme.

Han ser ingen grunn for at rektoren skal skrive nynorsk når alle elevene har valgt bokmål.

— Vi ønsker å gi elevene beste mulig basiskunnskap og kompetanse slik at de kan velge jobber fra øverste nivå. Med nynorsk blir elevene flinkere i norsk, men det er kun ett av mange fag de skal lære seg, sier han.

Rektoren forteller at resultatene fra nasjonale prøver viser at elevene som har valgt bokmål scorer høyere. Skolen ser en tydelig tendens til at begrep og uttrykk på bokmål er lettere å forstå for elevene.

— Til og med matte er enklere å forstå.

Elevene er helt enige.

— Vi hadde hjemmelekser som kun to i klassen forsto. Det var de som har bokmål, sier Dobbe.

Han begynner på ungdomsskolen neste år.

— Da har jeg valgt bokmål.

- Hvorfor det?

— Fordi det er lettere og mer allment. Alle skriver bokmål, sier han.

  • Siste ord er ikke sagt. Enkelte elever vil kreve nynorskklasse igjen. Dette er ikke starten på slutten
Les også

Norskere med nynorsk?

Går en vei

Siste fem år har antall elever som velger nynorsk falt fra 4.7 til 2.8 prosent i Sandnes kommune. Bare 7 av totalt 30 grunnskoler har elever med nynorsk. Det er først og fremst i jordbruksområdene i kommunen at målformen fremdeles regjerer. Ved Høle barne— og ungdomsskole har 149 av totalt 153 elever nynorsk som hovedmål og ved Sviland skole har alle elevene valgt nynorsk.

Regionalt og nasjonalt er det samme tendenser: Nynorsk sliter med rekrutteringen. Fra 2009/10 har antall nynorskelever falt fra 24.9 til 23.6 prosent i Rogaland. På landsbasis ble det 4.237 færre nynorskelever i samme periode.

Sentralisering

— Jeg liker det ikke. Jeg gjør virkelig ikke det, sier leder Magne Viggo Høyland i Rogaland mållag.

Han mener årsaken er at byfolk, såkalte byasser, flytter fra sentrale strøk og ut i distriktene og skaper økt press på å velge bokmål.

  • Jeg håper ikke dette splitter bygda.
Les også

Elevene svikter nynorsk

— Skolene burde holdt på nynorsk. Det er et nynorskområde, men en kan ikke pålegge hvilket skriftspråk ungene skal velge, sier Høyland og legger til:

— Dersom foreldrene synes nynorsk er for vanskelig, burde de kanskje velge engelsk istedenfor? spør han.

Målformkampen er ikke tapt.

— Siste ord er ikke sagt. Enkelte elever vil kreve nynorskklasse igjen. Dette er ikke starten på slutten, sier han.

Prinsipp og følelser

Bystyret i Sandnes vedtar 29. april om det skal arrangeres folkeavstemming om målform på skolen.

— Jeg håper ikke dette splitter bygda, sier Sømme.

Han ønsker at bygda står samlet rundt avgjørelsen om målform.

— Alle foreldrene er enige om bokmål. Det kan bli en vanskelig situasjon dersom bygda deler seg og velger nynorsk. Da kan foreldrene føle seg umyndiggjort. Dette handler ikke kun om nynorsk eller bokmål, men om prinsipp og følelser, sier han.

P.S. Malmheim skule ble stiftet i 1920 med riksmål som hovedmål.

Publisert:

Les også

  1. Flertall for nynorsk på Sola skole

  2. Bare 1,4 av 10 pasienter bor i nynorsk-kommune

  3. SiR må uansett bruke nynorsk

Mest lest akkurat nå

  1. Elever i Stavanger og Sola har fått påvist covid-19

  2. Vil skape et robot-eventyr på Tau

  3. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  4. Frp nekter å la Knut Arild Hareide kutte en eneste krone

  5. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  6. Byfjordtunnelen er stengt

  1. Sandnes