Hvorfor har vi fortsatt alarm?

Den kalde krigen er for lengst over. Likevel kjøres det test av sivilforsvarets sirener to ganger i året. Er det fortsatt noe poeng i det øredøvende bråket?

Publisert: Publisert:

Arne Brattlien, adjutant i Sivilforsvaret tar en nærmere titt på trykkluftkompressoren som driver lufttrykket som går til sirenen på taket til Tollboden. (Arkivfoto: Jan Tore Glenjen)

  • Inger Lise Hole
iconDenne artikkelen er over 13 år gammel

Vet du hva signalet betyr? Vet du hva du skal gjøre hvis alarmen går i morgen?

— Det er et problem at folk ikke vet hva de skal gjøre under varsling, sier Anne Kristine Hansen, rådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Flyalarmen på Tollboden i Stavanger. Foto: Jan Tore Glenjen

KRISEVARSLING: Bare i Stavanger kommune er det i dag 38 varslingspunkter, og i fylket er det rundt 80. Det er gjerne skoler, større bygg og institusjoner som har anlegg på taket. På taket av Tollboden kan en se de trompetlignende tyfonene ganske så tydelig, og til og med Aftenbladet har bråkebasuner som skal varsle byens innbyggere ved kriser. - Trenger vi sirener i dag?

— Sirenene var opprinnelig beregnet for bruk under krig, men i senere tid har de fått en ny funksjon. I dag kobler vi varslingssystemet opp mot katastrofer og større kriser i samfunnet, sier Arne Bratlien, adjutant i Sivilforsvaret og forteller at det er montert dambruddsvarsling i Sirdal. Hvis en av demningene til kraftmagasinene skulle briste, så vil sirenene varsle lokalbefolkningen om faren som truer.

STATSANLIGGENDE: Det er Sivilforsvaret som har ansvaret for driften av varslingsanleggene. Forløperen til Sivilforsvaret het det sivile luftvern, og i sin tid var det et av de viktigste statsanliggende i Norge. Det ble opprettet i 1937, etter at baskernes hovedstad, Guernica, ble bombet sønder og sammen av fascistene.

Denne hendelsen ble starten på opprettelsen av luftvern i hele Europa, og på slutten av 30-tallet ble faktisk en fjerdedel av det norske statsbudsjettet brukt til å bygge opp den nye etaten, og i løpet av få år ble det satt opp tyfoner over hele landet.

SMS: For mange kan dagens system virke gammeldags, og i disse dager ser DSB på andre løsninger.

— Vi vurderer og ser på mer moderne løsninger som SMS og talemeldinger til telefon, sier Anne Kristine Hansen.

  • Sommeren 2015 testet Stavanger kommune varsling med sms: Tester sms-varsling på Gladmaten

Nederlandske myndigheter har satt i gang et prosjekt med systemet Cell Broadcast. Dette er basert på å sende tekstmelding i et avgrenset område gjennom teleoperatørers mobilnett. Alle med mobiltelefoner i berørte områder vil motta melding.

— Slike meldinger vil kun ivareta de med mobiltelefon og derfor vil sirenevarsling fremdeles være aktuelt, sier Hansen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brann i fritidsbåt i Jåttåvågen

  2. Tidligere Viking-spiller herjet med Brann

  3. For to år siden slaktet Mattilsynet dyra på gården. Nå kan det skje igjen

  4. Derfor har kirkeklokkene ringt den siste timen

  5. Dette huset satte prisrekord i Sola

  6. Nesten som i Syden

  1. Sivilforsvaret
  2. Varsling
  3. Beredskap
  4. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap