Flere kommuner vil betale for omsorgsvikt og overgrep

Stavanger kommune vil invitere de andre kommunene i Rogaland til et nytt oppgjør med barnevernsbarn utsatt for omsorgssvikt. Flere ordførere er positive til å gjenåpne oppreisningsordningen.

- Jeg husker de første samtalene med noen av Waisenhus-barna før vi innførte Kommunal oppreisningsordning i 2006. Det er noe av det sterkeste jeg har opplevd som politiker, sier ordfører Christine Sagen Helgø (nr.2 f.h). Sammen Bjarne Kvadsheim (Sp), John Peter Hernes (H) og varaordfører Bjørg Tysdal Moe møtte hun Aftenbladet 22. september i år for å fortelle at tidligere barnvernsbarn nå skal få en ny sjanse til å søke erstatning.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Aftenbladet har spurt samtlige ordførere i Rogaland om de vil takke ja til å være med på å gjenåpne oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn.

Les også

Slik svarer ordførerne

I løpet av ei uke har Aftenbladets mottatt svar fra ti av de 26 ordførerne. Ordførerne i Strand, Rennesøy, Randaberg, Gjesdal, Finnøy og Utsira sier de er positive til å bli med på et nytt oppgjør, men legger til at saken må behandles politisk. Ordførerne i Sandnes og Sola utelukker ikke at de vil delta i ordningen. Ordførerne i Bjerkreim og Forsand framstår som negative til å delta. De øvrige av fylkets 26 ordførere har ennå ikke svart.

Hvorfor de ikke søkte

Politikerne i levekårsstyret i Stavanger vedtok tirsdag å gjenåpne ordningen fra 1. januar 2015. I to år fram til utgangen av 2016, kan alle som mener seg utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mens de var barnehjemsbarn eller fosterbarn, søke om oppreisning. Rådmannen anbefaler å opprette et oppreisningsutvalg med et sekretariat, og at kommunen også denne gang tilbyr seg å være vertskommune for ordningen.

Bakteppet er at det er blitt kjent, gjennom Aftenbladet tidligere i år, at flere tidligere barnevernsbarn fra Stavanger er blitt avskåret fra å søke om oppreisning.

Les også

Barnehjemsofre skal likevel få oppreisning

Dette fordi søknadsfristen gikk ut i 2008. Flere tidligere barnevernsbarn har fortalt at de ikke fikk med seg ordningen fordi de hadde flyttet fra Rogaland, fordi de trodde den kun gjaldt personer utsatt for seksuelle overgrep, fordi de ikke var mentalt i stand til det, fordi de søkte for sent, eller av andre grunner.

Milliard-oppgjør

Stavangers — og Rogalands - første oppreisningsordning fant sted mellom 2006 og 2008. Et offentlig oppnevnt granskingsutvalg hadde avdekket uverdige forhold, omsorgssvikt og overgrep blant mange av barnehjemmene i fylket i perioden 1954 til 1993. Liknende oppreisningsordninger ble etablert flere steder i landet. I Norge ble det utbetalt 1,3 milliarder til 2600 personer fram til 2010. i Rogaland ble det betalt 380 millioner i oppreisning til 637 søkere. Stavanger kommune betalte 264 millioner til 472 søkere.

Les også

Endelig rettferdighet for Irene (74)

Oppreisningene ble ikke utbetalt som følge av et juridisk ansvar for økonomiske tap, men fordi kommunene tok et moralsk ansvar.

«Stavanger kommune ønsker å ta et moralsk ansvar for den urett som er begått tidligere, og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt da de var under offentlig omsorg,» heter det i levekårstyrets vedtak.

Det er svært usikkert hvor mange fra Stavanger som vil søke, men rådmannen anslår mellom 10 og 20. Hun foreslår derfor å sette av tre millioner kroner i 2015, og at en million av det totale beløpet settes av til utvalg, sekretariat og psykologhjelp. Alle som får oppreisning tilbys nemlig, som sist, ti timers psykologhjelp. Dette fordi selve prosessen med å søke kan være opprivende. Stavanger vil som sist be Rogaland fylkeskommune delta, siden fylkeskommunen fra 1980 fikk ansvar for barnevernsinstitusjonene.

LES OGSÅ:

Publisert: