På denne skolen har ikke 8. klassingene karakterer

På Harestad skole har de droppet karakterer på 8. trinn. Helt fantastisk, og helt forferdelig, sier elevene.

Publisert: Publisert:

Vilde Koll Kristensen, Nora Myhre Bergerengen og Celine Håheim Eltervåg ønsker seg karakterer i 8. klasse. Foto: Fredrik Refvem

  • Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Jeg vurderer å skifte skole. Både jeg og mamma fikk helt sjokk da jeg fikk karakterene til jul. Det sier Celine Håheim Eltervåg. Hun går i klasse 8a på Harestad skole i Randaberg.

Elevene på hennes trinn er de første på skolen som ikke får karakterer på prøver, innleveringer og fremføringer, kun halvårskarakterer til jul og sommer. Disse er lovpålagt.

Prøveordning

Prøveordningen startet høsten 2016 og har vart et halvt år. I stedet for tallkarakterer får elevene skriftlige og muntlige vurderinger som skal si noe om nivået og hvordan de kan jobbe for å utvikle seg faglig.

Det var julekarakterene som traff Celine og venninnene Nora Myhre Bererengen, Vilde Koll Kristensen og Madeleine Waraas midt i mellomgulvet. De har mobilisert før Aftenbladet kommer på besøk, og vil si sin hjertens mening om det de opplever som et uansvarlig eksperiment med deres skolegang.

Les også

LES MINAS LESERBREV OM PRESS I SKOLEN: Minas leserbrev - Det fantastiske norske skolesystemet

Les også

LES OGSÅ: Kjære flotte Mina - Takk for brevet

Alle de fire venninnene mener de har fått dårligere snitt enn det de har forutsetninger for å klare, og at karakterer ville vært en god indikator og motivator, frem mot halvårskarakterene.

Ny innpakning

Fredrik Larsson Fedde, Vegard Steinnes og Maria Førsvoll er uenige. De tre fikk høye karaktersnitt til jul. De ble ikke overrasket over resultatet.

Vegard Steinnes og Fredrik Larsson Fedde mener de får gode tilbakemeldinger uten tallkarakterer. Foto: Fredrik Refvem

I noen fag får denne gjengen vite om de har høy, middels eller lav måloppnåelse.

– Høy viser at du ligger et sted mellom 5 og 6 i karakter, middels 3 til 4 og lav 2 til 1, sier Maria.

– Vi får også egenvurderingskjema der hensikten er at vi skal få innsikt i hva vi kan.

– Vi blir jo vurdert nå også, de pakker det bare inn på en annen måte enn med tall, sier Fredrik. Både han og kameraten Vegard syns det er greit å kunne fokusere på å tilegne seg kunnskap.

– Karakterene kommer når de kommer, sier de.

– Jeg er glad vi ikke trenger å sammenligne karakterer hele tiden, sier Marie. Hun tror det vil vært kjipt for de som gjør det dårlig, men og for de beste som kan havne i nerdekategorien.

– Jeg blir så irritert på meg selv når jeg ikke gjør ting bra, og da er det bedre å få skikkelige tilbakemeldinger og vurderinger, sier Marie og får støtte av Fredrik og Vegard.

Les også

LES OGSÅ: Lysår mellom Mina og Øyvinds skolehverdag

Læreren skal utfordres

– Bakgrunnen for at 8.klassene ikke får karakterer er først og fremst et ønske om å bedre undervisningen, og kunne fokusere på fag og gode læringsmetoder, ikke kun testing. Det sier fungerende rektor Odin Nøsen.

– Målet er å utvikle kompetansen til elevene, ikke sette dem i bås, sier rådgiver på skolekontoret i Randaberg og lærer på Harestad skole Odin Nøsen. Foto: Fredrik Refvem

Presset den oppvoksende generasjon melder om, og ønske om å dempe karakterfokuset blant ungdommene, gjorde også sitt til at administrasjonen bestemte seg for å ta bort karakterene på 8.trinn.

– Målet er hele tiden å utvikle kompetansen til elevene, ikke sette dem i bås, sier Nøsen. Til daglig jobber han som rådgiver på skolekontoret i Randaberg, men underviser også på 10. trinn på Harestad skole. På eget initiativ sluttet han å gi elevene tallkarakterer fra 9.klasse. De får underveisvurderinger.

Les også

LES OGSÅ: Fremtidens skole i støpeskjeen

– Som lærer blir du tvunget til å tenke annerledes. Du må spørre deg selv; Hvorfor har jeg denne prøven når jeg ikke skal sette karakter, finnes det andre metoder som utvikler kompetansen til den enkelte. Kan vi frigjøre tid til å gjøre undervisningen interessant. Det er slike refleksjoner vi ønsker å gjøre, sier Nøsen.

Han mener lærere ofte setter karakter på ulike tester gjennom året, for så å gi et gjennomsnitt av resultatene i karakter til jul og sommer.

– Målet med undervisningen må heller være å utvikle elevens evne til forsåelse og holdning til faget, ikke putte dem i bås, sier Nøsen.

Les også

LES HVA ELEVENE SIER: «Jeg kan mer enn du tror»

Ingen kvikkfix

Halvdan Brimsøe Vik underviser i klasse 8c på Harestad skole. Da ordningen ble innført var han skeptisk.

Halvdan Brimsøe Vik er lærer på 8.trinn på Harestad skole. Han var skeptisk til ordningen, men tror det har vært bra å bli utfordret som lærer. Foto: Fredrik Refvem

– Det finnes ikke noen kvikkfix, til det er det for mange faktorer som spiller inn, men ordningen har fungert i den forstand at jeg som lærer har blitt utfordret, sier Vik, som gikk inn for å forlenge ordningen fra jul til sommer.

Han opplever ikke at motivasjonen til elevene er mindre enn tidligere år, og mener arbeidstrykket er likt. Vik har heller ikke fanget opp negative tilbakemeldinger fra foreldre eller elever i 8c.

Fra best til middels

– Jeg var en av de beste i klassen på barneskolen. Nå hører jeg at venninnene mine som går på Grødem skole får bedre karakterer enn meg. Jeg har plutselig havnet på midten. Hadde vi fått karakterer underveis, ville det vært et varsel om å justere kursen, mener Celine Håheim Eltervåg.

Les også

LES OM PRØVENE: Test, test, test, så blir du best, eller?

– Har skolen laget kriterier for hvordan elevene skal vurderes?

– I og med at prøveordningen nylig er innført, må veien bli til mens vi går. Lærerne bruker mye tid sammen for å drøfte undervisning og vurderingsformer, blant annet hvordan gi gode tilbake- og framovermeldinger. Det er opp til lærerfellesskapet å finne ut hvordan god vurdering skal gjennomføres, sier Åge Vårdal, inspektør ved Harestad skole.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått på ordningen?

– De er varierte, noen er begeistret andre skeptiske, men jeg har ikke fått spesielle reaksjoner etter at elevene fikk julekarakterene, sier han.

Han forteller at skolen er i gang med å utforme et spørreskjema som skal ut til foreldrene.

– Vi ønsker å få deres opplevelse av prøveordningen, og vil gjennomføre en større evaluering av ordningen til sommeren, sier han.

Uenige om karakterer

Verken Celine eller venninnene Nora Myre Bergerengen, Madeleine Waraas og Vilde Koll Kristensen føler de går på ungdomsskolen.

– På barneskolen forberedte de oss på karakterer. Nå skjønner jeg ingenting av hvordan jeg ligger ann i fangene, eller hva jeg skal øve på, sier Nora, også hun ble overrasket over noen av standpunktskarakterene første halvår.

– Har tilbakemeldingene underveis hjulpet dere til å forstå hva dere må jobbe med?

– Jeg føler ikke vi får noe særlig vurdering. Vi skal liksom vurdere oss selv, men jeg syns det er vanskelig å vite hvordan, sier Nora, og får støtte av venninnene.

– Har julekarakterene gjort at dere jobber hardere?

– Ja, nå passer vi på hverandre, for eksempel med at vi er muntlige i timen, men jeg blir stresset av å ikke skjønne hva jeg skal øve på, sier Nora.

Klassevennene Marie Førsvoll, Fredrik Larsson Fedde og Vegard Steinnes mener de får gode tilbakemeldinger, og var ikke overrasket over karakterene de fikk til jul. De har også nytte av å vurdere eget arbeid og se hva de trenger å jobbe mer med.

– Vi kan lese det lærerne skriver på innleveringer og oppgaver og skjønne hvordan vi ligger an faglig, men og hva vi kan forbedre, mener de.

Madeleine Waraas og Maria Førsvoll får hjelp av vikarlærer Hay Duong. Forran Helle Johanne Hjemås og Marthine Wasbø. Foto: Fredrik Refvem

Slipper sammenligning

Maria er glad hun slipper å få karakterer hele tiden.

– Jeg blir fort skuffet og irritert på meg selv når jeg ikke gjør det bra. Jeg er glad jeg slipper å snakke om karakterer og sammenligne seg med andre hele tiden, sier hun.

– Det er bra å slippe sammenligning, både for de som får dårlige karakterer og de som gjør det veldig bra, sier hun, noe Fredrik og Vegard er enige i.

Celine, Nora, Madeleine og Vilde mener det er enkelt for de som er flinke på skolen å si at karakterer ikke betyr noe.

– Dette er en sak jeg er villig til å kjempe for. Karakterer ville fått meg til å skjønne hvordan jeg ligger an, og motivert meg til å jobbe mer. Jeg er redd vi kommer bakpå faglig og vil slite med dette på videregående skole, sier Vilde Koll Kristensen, mens Nora, Celine og Madeleine nikker.

Fakta

Utdrag fra Opplæringslovens forskrift kapittel 3:

  • Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa.
  • Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Halvårsvurdering med karakter skal givast skriftleg.
  • Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, og som skal førast på vitnemålet.
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tre trafikk­ulykker i Sandnes på kort tid

  2. Prinsesse Ingrid Alexandra (16) tok NM-gull i surfing på Jæren

  3. – Stor Oilers-sjanse! Costello kan skyte selv, men velger å legge igjen

  4. Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  5. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  6. Bryne-treneren: – Ingen får snakke om opprykk ennå

  1. Randaberg
  2. Generasjon
  3. Skole og utdanning
  4. Skolepolitikk
  5. Offentlig skole