UiS-rektor om omdømme-kritikk: – En beskrivelse jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i

Universitetet i Stavanger blir kritisert av en tidligere ansatt for å sette omdømme foran kunnskap, og for å ikke høre på fagfolks anbefalinger. UiS kjenner seg ikke igjen i kritikken.

Universitetet i Stavanger vil få på plass et profesjonsstudium i psykologi. Samtidig jobbes det med et masterstudium – som når får kritikk av en tidligere ansatt.
  • Stella Marie Brevik
    Stella Marie Brevik
    Journalist
Publisert: Publisert:

Dette har skjedd:

  • Universitetet i Stavanger (UiS) får kritikk i en kronikk publisert på aftenbladet.no 18. mai.
  • Kronikkforfatterne reagerer blant annet på at UiS ikke lot dem presentere sin plan om et nytt masterstudie i psykologi.
  • De mener i forlengelsen av dette at ledelsen ved UiS har satt omdømmet foran kunnskap og at stemmer ikke blir hørt på grunn av en dårlig organisasjonskultur.
  • Kronikkforfatterne er Cecilie Schou Andreassen, PhD, professor UiB, tidligere professor ved Institutt for sosialfag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS – og Helge Holgersen, PhD, førsteamanuensis UiB.
Les også

Cecilie Schou Andreassen/Helge Holgersen: «Hva et universitet er og ikke er»

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

– Jeg oppfatter at UiS har en åpen og god organisasjonskultur der det er rom for ulike synspunkter. Det ligger i en akademisk kultur å etterstrebe kunnskapsdeling, diskusjon og kritiske stemmer. Dette er et kontinuerlig arbeid, og vi kan selvsagt alltid bli bedre, sier Turid Borgen, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og førsteamanuensis i journalistikk (UiS).

Les også

Sykepleiestudiet ved UiS scorer lavest på studiebarometeret

Universitetet, ved dekan Borgen og rektor Klaus Mohn, har fått fremlagt sitater og punkter fra kronikken som krevde tilsvar, men har ikke lest kronikken i sin helhet. Derfor er det viktig å understreke at Universitetet svarer med utgangspunkt i punktene og spørsmålene Aftenbladet har oversendt.

De har valgt å besvare noen spørsmål skriftlig og komme med generelle kommentarer til innholdet i kronikken.

Hvorfor ståhei om klinisk mastergrad?

– Hvorfor er det så viktig å få plass en mastergrad i klinisk psykologi?

– Det er stor etterspørsel etter psykologiske helsetjenester. UiS har gjennom forskrifter vært avskåret fra å utdanne både leger og kliniske psykologer noe som nå gradvis faller bort og åpner for muligheter, sier Schou Andreassen, en av kronikkforfatterne.

Cecilie Schou Andreassen

PhD, professor ved Universitetet i Bergen og tidligere professor ved Institutt for sosialfag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS. En av forfatterne bak kronikken publisert i Aftenbladet onsdag 19. mai.

– Å etablere treårig klinisk mastergrad på et høyere nivå enn dagens psykologutdanninger ved andre universiteter i Norge, blant annet med mer og bedre praksisopplæring, ville gitt UiS en strategisk fordel. En klinisk mastergrad ville altså innebære en annerledes internasjonalt tilpasset måte å utdanne psykologer på, noe som kunne gjort UiS og Stavanger til noe særegent og attraktivt på dette området, samt gitt regionene bedre tilgang på høyt kvalifisert personale i denne type helsetjenester, fortsetter Andreassen.

Les også

Åpner sjampisen for to nye profe­sjons­studier ved univer­sitetet

Vil få profesjonsstudium

Dekan Borgen mener et profesjonsstudium er løsningen for å utdanne kliniske psykologer ved UiS. Masterstudiet som nå planlegges, dekker andre områder enn det et profesjonsstudium i psykologi vil gjøre – og dermed kan de to utdanningene supplere hverandre.

Turid Borgen

Dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultet, og førsteamanuensis i journalistikk (UiS).

– I fjor startet UiS et bachelorstudium i psykologi med rekordstor søknad. Nå arbeider vi med et masterstudium i psykologi som skal starte i 2023. Samtidig er vi svært glade for muligheten som åpnes til å utvikle et profesjonsstudium i psykologi ved UiS. Denne kompetansen vet vi at det er stort behov for, sier dekan Borgen.

– Hvorfor gikk dere for en ikke-klinisk grad når mastergraden skulle planlegges?

– Når det gjelder klinisk utdannelse, så er alternativet for oss et profesjonsstudium i psykologi som nettopp utdanner kliniske psykologer. Vi er veldig glad for at det nå ser ut til å være politisk vilje til å endre den såkalte gradsforskriften og åpne for profesjonsstudium ved flere universiteter. Ved UiS er vi i ferd med å forberede en utredning av profesjonsstudium i psykologi. Det kan gjøres parallelt med oppbygging av masterstudiet. Masterstudiet vi nå bygger opp, dekker andre områder i psykologien enn det rent kliniske, sier Borgen.

Gradsforskriften regulerer hvilke grader og yrkesutdanninger som kan tildeles av ulike universiteter og høyskoler. I mars ble det klart at UiS får lov til å utvide studietilbudet i juss, psykologi og teologi, mens medisinstudiet er fortsatt uavklart.

Planen er å ha et masterstudium klart til opptak når de første bachelorstudentene er ferdig med sin grad i 2023.

– Det er for øvrig klare retningslinjer i UiS sitt kvalitetssystem for arbeid med utredning og etablering av nye studieprogrammer, legger Borgen til.

Les også

Ikke flertall for flere medisinutdanninger

Føler seg ikke hørt

Kronikkforfatterne forteller i kronikken at de prøvde å presentere deres plan om en klinisk mastergrad, men at de ikke fikk anledning til presentere dette – noe de reagerer på.

Til dette sier Borgen følgende:

– Det er synd at kronikkforfatterne oppfatter at de ikke er blitt hørt. Det er en beskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i. Vi opplever at vi har hatt en god dialog ved institutt og fakultet og med andre fakulteter – en dialog og prosess som fortsatt pågår. Det har vært diskusjoner både innad i fagmiljøet og mellom ulike fakulteter. Vi har nå en arbeidsgruppe ledet fra Det samfunnsvitenskapelige fakultetet og med representanter fra to andre fakulteter.

Les også

En torpedo fra Bergen, bråk i Arbeiderpartiet og maktkamp om leger i Stavanger: Det store spillet om medisin

Rektor kjenner seg ikke igjen i publiseringsplaner

«Det kan se ut som at ledelsen ved deler av UiS er særlig opptatt av hvordan ting tar seg ut. Det lages tidsplaner for når ansatte bør skrive kronikker og det skrives vakkert om demokrati på arbeidsplassen. Det er ikke innovasjon og kunnskap som styrer formidlingen, men ledelsens behov for omdømmebygging», står det videre i kronikken.

UiS-rektor Klaus Mohn på talerstolen.

Dette er eneste punktet rektor Klaus Mohn har valgt å kommentere:

– Dette er en beskrivelse som jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Arbeidsplaner for UiS-ansatte bygger på vårt samfunnsoppdrag, med fordeling av tidsbruk på undervisning, forskning, formidling og innovasjon. Formidlingsaktiviteten blant vitenskapelig ansatte styres ikke av en overordnet agenda, men rommer et stort mangfold og drives av den enkelte ansatte med utgangspunkt i kompetanse og samfunnsengasjement, sier Mohn.

30 prosent oppgir at informasjon blir holdt tilbake

En medarbeiderundersøkelse (pre-mobbe batteri (NAQ)) ved UiS blir også nevnt i kronikken.

Der refererer kronikkforfatterne til funn fra 2019:

  • I 2019 hadde rundt fire av ti opplevd at informasjon har blitt holdt tilbake.
  • En av tre rapporterte om neglisjering av sine meninger og vurderinger.
  • 20 prosent hadde opplevd fiendtlighet eller taushet som svar på spørsmål eller forsøk på samtale.

Gunhild Bjaalid er organisasjonspsykolog i HR-avdelingen ved UiS. Hun forklarer at tallene ikke er avvikende for hva som rapporteres i norsk arbeidsliv generelt, men at situasjonen og resultatene har bedret seg siden 2019.

  • I 2019 svarte 38,6 prosent at de hadde opplevd at informasjon har blitt holdt tilbake.
  • I 2021 er prosenten på 30,7.
  • Prosentandelen omfatter de som har svart at dette skjer sjeldent, av og til og ukentlig.
  • 11,6 prosent oppgir at de føler meninger blir neglisjert ukentlig, daglig, eller av og til.

– Det vil si det har vært en reduksjon på rundt 8 prosentpoeng fra 2019 til 2021 i bekreftelse fra ansatte av at de har opplevd tilbakeholdelse av informasjon samlet, sier Bjaalid.

– UiS har alltid et mål om å redusere slik statistikk.

Les også

Det trengs mer psykologikompetanse inn i forebygging

Mobbegjennomsnittet

Ifølge mobbeforsker Ståle Einarsen (UiB) ligger landsgjennomsnittet for mobbing i Norge på cirka 5 prosent av alle ansatte, mens Census (som gjennomfører UiS sin medarbeiderundersøkelse) rapporter et gjennomsnitt på 8 prosent for selvrapportert mobbing.

– Hva tenker dere om funnene i undersøkelsen?

– Over flere år har UiS hatt en gradvis nedgang i resultatet for selvrapportert mobbing. Det er ikke tilfeldig, men et resultat av hardt arbeid. Mobbing fikk mye oppmerksomhet etter den første medarbeiderundersøkelsen i 2009 da rundt 10 prosent av dem som svarte opplevde seg mobbet. Siden da har vi hatt en tydelig positiv utvikling med nedgang i tallene fra 8,2 prosent i 2011, 6,4 i 2013 og 4,8 prosent i 2015. For fire år siden gikk resultatet litt opp igjen, men i fjor gikk tallene litt ned til 5,8 prosent. Så dette jobber vi med kontinuerlig, alltid, sier Bjaalid.

I år ligger mobbetallene på 5,1 prosent.

– Vi holder kontinuerlig kurs for våre ledere i aktuelle tema som arbeidsmiljø og konflikthåndtering. Vi velger også hvert år ut tema vi velger å jobbe videre med når det gjelder strategiske og overordnede funn fra undersøkelsen. Det å minske mobbing og trakassering har vært et slikt overordnet mål over flere år.

Publisert:
  1. Psykologi
  2. Universitetet i Stavanger
  3. Utdanning
  4. Universitetet i Stavanger (UiS)
  5. Klaus Mohn

Mest lest akkurat nå

  1. Tror mennene som er siktet for gigantbedrageri i Stavanger vil forsøke å flykte

  2. Sykkelritt sperret beboere inne i timevis i helgen

  3. Verdens Barn: – Forstår ikke hvordan dette kunne skje

  4. Vulkanutbrudd på kanariøya La Palma

  5. Glimt snudde og vant

  6. Harald Espedal: – Han så de store sammenhengene i samfunnet og evnet å tenke langt fram i tid