Alle fikk 6-er på eksamen, men bare én har fått læreplass

Natalie Liland er den eneste jenta i en stim med gutter på Fiske og fangst-linjen på Strand videregående skole. Alle elevene fikk karakteren 6 på praktisk eksamen.

Natalie Liland og klassekameratene fikk 6-er. Fra venstre Pål Maribu, Eivind Asheim, Torfinn Mandius Alvestad og Andreas Vølstad. Foreløpig er det bare Alvestad som har fått læreplass.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Natalie Liland fra Hjelmeland sikter inn mot en jobb som kaptein på et stort fartøy. Hun har planen klar:

– Nå prøver jeg å få læreplass. Drømmen etter to år i lære, er å komme meg inn i Marinen. Der vil jeg ta Sjøkrigsskolen, en utdanning ganske lik den du får på Fagskolen i Haugesund (Dekksoffiser). Når jeg er ferdig med skole, vil jeg ha høyere sertifikater enn kystskipper (D5). Og så blir det å få seg jobb etter det, forteller 18-åringen.

Strand videregående skole på Tau er den eneste skolen som tilbyr naturbruk blå linje i Rogaland. Andreåret har elevene to valg: Spesialisering i akvakultur, med undervisning om bord på oppdrettsanlegg. Det andre alternativet er fiske og fangst, med praktisk opplæring i fjordfiske, tråling og snurping.

Natalie Liland og klassekameratene fikk 6-er. Fra venstre Torfinn Mandius Alvestad, Andreas Vølstad, Eivind Asheim og Pål Maribu. Foreløpig er det bare Alvestad som har fått læreplass.

Svart hav

Etter to år på Tau, skal elevene to år i lære. Og det er her Natalie Liland - foreløpig - møter svart hav i en mannsdominert bransje. Hun må ha 12 måneders fartstid som styrmann for å ha rett til å føre yrkesbåter inntil 500 bruttotonn i Nord- og Østersjøfart.

– Det er ikke vanlig i det hele tatt at jenter tar denne utdanningen. Selv med beste karakter, er det ikke lett å få læreplass på fiskebåt i Rogaland. Og det er få fiskere som er villig til å ta om bord ei jente, selv om kunnskaper og ferdigheter er på topp. Elevene har fått erfaring med forskjellige redskapstyper når de har vært utplassert på flere forskjellige fiskebåter i to år. Næringen må kjenne sin besøkelsestid og være flinkere til å ta imot elever, og også legge til rette for motiverte og dyktige jenter, sier lærer Torfinn Idsø.

Den nye akvahallen på Tau skal stå ferdig til skolestart i høst.

Natalie er ikke helt enig.

– Grunnen til at det er vanskelig å finne læreplass, er fordi det er stor etterspørsel, men få båter. Mange båter har allerede tatt kadetter og andre lærlinger fra andre skoler. Noen er mer skeptiske til å ta inn jenter enn gutter, men det blir tatt inn mer og mer jenter, mener hun.

Etter at utdanningstilbudet ble flyttet fra Rygjabø på Finnøy til Tau, har Rogaland fylkeskommune satset stort. Det bygges en ny akvahall, som skal stå ferdig til høsten. Prislappen har passert 73 millioner kroner.

– Utbyggingen er i rute. Vi regner med å være klar til høsten, når elevene kommer. Vi har tillatelse til å ta inn 30 forskjellige arter, sier rektor Erik Danielsen.

Leter i hele landet

Tilbudet er populært. 45 søkte skoleplass, bare 36 fikk tilbud. For skolen er det en kostbar utdannelse. Elevene skal ha kurs i truck, kran, stropp, kommunikasjon (ROC, STCW), sikkerhet (IMO60) og kystskipper (D5). I tillegg reiser elevene nordpå i fiskesesongen.

– I år er det veldig mange søkere, det blir tre klasser til høsten. De fleste velger akvakultur 2. året. For de som går Fiske- og fangstlinjen er det vanskelig å få læreplass i Rogaland. For det er ikke så mange ringnotbåter i fylket, bare i Egesrund og Karmøy. Derfor må vi bruke hele landet som arena. Det som er litt problematisk er at de fleste helst tar inn læringer fra det fylket der de er. Men med så gode elever, så bør det være mulig å få endret dette, sier Torfinn Idsø.

Den erfarne fiskeren Ivar Løvås har vært sensor ved praktisk eksamen i 10 år. Han var så fornøyd med årets kandidater at det ble toppkarakter på alle.

– Det var en gjeng med positive og ivrige elever. Det de tok i, det kunne de, sier Løvås (69), som fisker med sjarken Sørbas, har 1000 krepseteiner, not og fisker litt makrell og sild utenom.

Dette skoleåret går omlag 4700 personer i lære i Rogaland, og rundt halvparten av elevene velger yrkesfag på videregående.

– Vi snakker om den blå sektoren som et av beina vi skal stå på i Rogaland. Da er det et tankekors at det er vanskelig å finne læreplass, sier Catrine Utne Pettersen, seksjonssjef i Rogaland fylkeskommune.

Situasjonen for lærlinger er lettere enn det har vært de to siste årene, men det varierer mellom fagene. Det er utfordrende i elektrofagene og til dels teknikk og industriell produksjon. Det er elevene som selv må skaffe læreplass.

– Vi spiller ballen ut i markedet og appellerer til bedriftene å tenke fremtidig rekruttering, sier Utne Pettersen.

Unge på hybel skal passes bedre påStrand vil bygge kirke og kulturhus
Publisert: