Reilstad og Nådesundet

Denne artikkelen er over 20 år gammel

Reilstad og Nådesundet yrer av feriefolk og båter i sommersesongen. Etter å ha krysset Talgjefjorden er det fint å komme inn i det idylliske sundet ved Reilstad.

Ved å studere kartet litt nøye, er det lett å finne leia gjennom sundet fra Reilstad og forbi Finnøy Fjordsenter.

Misjonssambandets leirsted Utsyn ligger i høyden med god utsikt over det nordlige innløpet til sundet.

Reilstad-området har gjennom generasjoner vært en av de mest populære hytteplassene på selve Finnøy. Derfor er det trangt om plassen i strandkanten.

Stavanger Seilforening har sitt eget anlegg for sine medlemmer på Langøy, rett over sundet fra Reilstad.

Mange av de fineste plassene er opptatt på Reilstad og i Nådesundet. Likevel finner farende båtfolk også plass. Det er mulig å dregge med baugen mot land både på Finnøy-sida og på Nådøya.

På Reilstad er også båtfolk velkomne. Det er gjesteplasser i båthavna like utenfor den gamle rutebåtkaien. Litt lenger inne har handelsmann Odd Reilstad laget sin egen gjestehavn. Der er det strømuttak og ferskvann.

Handelsmannen selger drivstoff og gass på rutebåtkaien. Her er det ferskvann også. Dusj og toaletter er innredet på kaien i det tidligere handelslagbygget. I butikken på Reilstad tredobles omsetningen når feriefolket rykker inn på forsommeren.

Nådesundet ligger utsatt til for sønnavind. Da står sjøen på rett inn fra Talgjefjorden.

Reilstad inneholder ordet stad. Det gjør 2500 gårdsnavn her i landet. Mange av disse har et personnavn som førsteledd. Reilstad ble skrevet Redolstad i 1461. Dette tyder på en sammensetning med Reidulv.

Nådesundet kommer fra gårdsnavnet Nådå (Nåden). I 1520 ble navnet skrevet Natwn. Dette tyder på at etterleddet er ordet tun med gjerde som opprinnelig betydning.

Forleddet er mer uvisst. Det kan være et gammelnorsk ord som betyr nær, men er også satt i sammenheng med det mytologiske Noatun. Boligen til guden Njord og da tolket skipstun. Njord var guden for sjøferdsel.

jone.laugaland@aftenbladet.no