Belgisk lege mener norsk narkotikalov bryter med FN og EU

Den såkalte én ukes-regelen oppleves som et stort problem for flere nordmenn, og står i strid med internasjonale direktiver og retningslinjer, hevder belgisk lege.

Publisert: Publisert:

Flere nordmenn uttrykker behov for å reise til utlandet for å hente legemiddelet Subutex. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel

Aftenbladet har tidligere skrevet om hvordan paragraf 19 i narkotikaforskriften (se faktaboks) påvirker Erik Høie og andre pasienter som har behov for å bringe narkotiske legemidler inn i Norge. Det er nemlig bare lov å ta med seg én ukes forbruk hjem fra utlandet.

Legen som behandler ham i Belgia, Dr. Marc Reisinger, støtter Høie, og mener denne loven er et forsøk på å tvinge nordmenn til å motta behandling her hjemme. I følge ham står loven også i strid med både EU og FN.

Belgiske Dr. Marc Reisinger stiller seg kritisk mot behandlingssystemet i Norge, hvor LAR har monopol Foto: Privat

Les også

Blir rusavhengige tvunget til behandling i Norge?

– Den nye loven motsetter seg EU-direktiver og retningslinjer fra FN, selv om det er vanskelig å få en reaksjon fra europeiske myndigheter, hevder han.

– De som mottar behandling har det fint, bortsett fra at de blir trakassert av norske tollautoriteter og helsemyndigheter.

Hva sier direktivene?

Et direktiv fra 2011 sier at EU- og EØS-land skal respektere pasienter fra alle medlemsstater.

EU-direktiv 24 om pasientrettigheter sier følgende i forbindelse med grensekryssende helsetjenester:

«Videre følger det av rettsakten at medlemslandene skal sikre at resepter utstedt i et annet medlemsland anerkjennes og utleveres i samsvar med utleveringslandets lovgivning. Det skal ikke legges hindringer i anerkjennelsen av individuelle resepter med mindre disse er begrunnet i hensynet til folkehelsen eller baseres på en legitim og berettiget tvil om f eks innholdet i resepten eller om den er ekte.» (kilde: regjeringen.no)

FNs retningslinjer for nasjonal regulering av reisende under behandling med internasjonalt kontrollerte midler:

Artikkel 23: «the guidelines consider a period of 30 days of treatment as a period of sufficient length for prescription of medical preparations for travelers.»

Om D. Reisingers påstander er korrekte, har autoriteter i tollvesenet ifølge både EU og FN ingen rett til å frata reisende pasienter medisiner, med mindre det overstiger én måned.

Helse- og omsorgsdepartementet svarer

Hvordan rettferdiggjør departementet det norske tollvesenets tillatelse til å beslaglegge bl.a. subutex på tross av direktiv og retningslinjer fra disse organisasjonene?

– Bakgrunnen for endringen i regelverket er knyttet til at myndighetene ble gjort oppmerksom på at reisende kunne ta med seg narkotiske legemidler, tilsvarende en måneds forbruk til Norge, og at dette kan bli solgt til eksisterende eller nye narkotikamisbrukere i Norge. Departementet anså det bekymringsfullt dersom adgangen til å ta med seg narkotiske legemidler på reise ble misbrukt på denne måten. Samtidig var det viktig også å ta hensyn til at personer som behandles med legemidler inneholdende narkotiske stoffer ikke skulle være forhindret i å reise.

– Regelverket skal bidra til å redusere muligheten til å ta med seg narkotiske legemidler med tanke på misbruk, uten at dette i for stor grad skal gå utover personer med et legitimt behov for å ta med seg narkotiske legemidler på reise. Hensikten med bestemmelsen er at det ikke skal være unødvendig vanskelig å reise, eksempelvis dra på ferie utenlands, for personer som har et legitimt behov for behandling med narkotiske legemidler.

Pasientgruppen som nå ikke lenger har mulighet til å hente legemidler i utlandet, føler seg oversett av helsevesenet og departementet, og er bekymret for egen livskvalitet. Hvordan vil dere respondere på dette?

– Subutex-tabletter er markedsført i Norge, og følgelig er legemidlet tilgjengelig på apotek i Norge. Legemiddelet er reseptpliktig. Vi har en velfungerende helsetjeneste i Norge og privatimport av narkotiske legemidler er således unødvendig for å sikre pasienter bosatt i Norge tilgang til god og forsvarlig helsehjelp.

Publisert: