Vegvesenet: Dette må du betale i Ryfast

Statens vegvesen har klar nye anslag for takstene i Ryfast- og Hundvågtunnelen.

Publisert:

Foto: Pål Christensen

Statens vegvesen har kommet med nye anslag til foreløpige satser i Ryfast.

Forrige forslag til takser ble lagt fram i november og vakte ramaskrik.

I november sa Statens vegvesen:

For en vanlig personbil med bombrikke ligger prisen an til å bli 176 kroner i Ryfylketunnelen og 23 kroner i Hundvågtunnelen. Tur/retur blir utgiften da cirka 400 kroner. I tillegg kommer kjøreutgifter gjennom 21 kilometer lange Ryfast, noe som vil koste anslagsvis 120 kroner per dag.

LES HELE SAKEN HER:

Les også

– Hvem har råd til å betale 120.000 kroner for å dagpendle gjennom Ryfast?

Nå er nytt forslag til takster klare, de skal diskuteres politisk i fylket i februar:

Her er de foreløpige takstene:

Ryfylketunnelen

Personbiler: 147,20 kroner med Autopass-brikke (fullpris 184 kroner).

Nullutslipp: 73,60 kroner (halv pris etter rabatt, slik fylkestinget har vedtatt).

Store kjøretøy: 564 kroner.

Hundvågtunnelen

Personbiler: 20 kroner med Autopass-brikke (fullpris 25 kroner).

Store kjøretøy: 75 kroner.

Nullutslipp: 10 kroner (halv pris etter rabatt, slik fylkestinget har vedtatt).

Totalt 167 kroner for personbil, 84 kroner for elbil

Den rabatterte prisen for å kjøre gjennom begge tunnelen blir dermed cirka 167 kroner for personbiler (takstgruppe 1), mens elbiler betaler cirka 84 kroner. Lastebiler og andre kjøretøy i takstgruppe 2 får ikke rabatt og betaler 639 kroner for hele turen.

Allerede i november ble det sagt at satsene var foreløpige og kommer sannsynligvis bli noe lavere. Blant annet fordi beregningene er gjort ut fra 6,5 prosent lånerente, mens Ryfast AS har tatt opp lån på 2-tallet.

Les også

LES MER: Åtte nye bompengeprosjekter i 2019

Les også

LES MER: Taket er nådd, 5000 påmeldt Ryfastløpet

Bompengeselskapet har om lag 6 milliarder kroner i gjeld. Effektiv rente var om lag 2 prosent ved årsskiftet. Statens vegvesen er imidlertid pålagt av Samferdselsdepartementet å bruke en beregningsteknisk lånerente på 5,5 prosent første 10 år av låneperioden, deretter 6,5 prosent lånerente. I dette tilfelle begynner likevel lånet på 2 prosent, og justeres opp med 1 prosent årlig til 5,5 prosent i 2023, og 6,5 prosent i 2033.

Nye trafikkberegninger er heller ikke foretatt, og de gamle prognosene legges til grunn: Årsdøgntrafikken blir 9500 i Hundvågtunnelen og 4200 i Ryfylketunnelen.

Ryfast inn i Ferde?

Strand kommune er en av medeierne i bompengeselskapet Ryfast AS, som etter planen skal overføres til det regionale bompengeselskapet Ferde AS. Fordelen med å overføringen er at staten bidrar med 42 millioner kroner per år for å få ned bomtakstene. Ulempen er at det bare gis 20 prosent rabatt, i stedet for inntil 50 prosent som Stortinget tidligere har vedtatt. Hvis Ryfast-eierne nekter å godta Ferdes rabattsystem, må de selv sørge for bominnkrevingen. Dette vil koste netto 20 millioner kroner årlig.

Strand har gitt klarsignal til overføringen, men har vedtatt at taksten for personbil ikke bør bli høyere enn dagens ferjepris. Bilbillett på Tauferja koster i dag 91 kroner.

Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har garantert for Ryfast-lånet på drøyt 7 milliarder kroner. Før de vil overføre Ryfast-aksjene til Ferde AS, vil de vite hva takstene ligger an til å bli. Det er dette Statens vegvesen nå svarer på. Vanligvis skulle ikke takstene blitt klar før nærmere åpning.

Les også

LES MER: Maks-regel kan hindre 92.000 i bomutgifter i Ryfast

Les også

LES MER: Ryfast-prosjektet blir utstyrt med 104 radarer

Konkurrerer mot privatferje på Høgsfjorden

Stortinget har vedtatt at dagens offentlige ferjer skal legges ned, men fylkeskommunen har lyst ut anbud for privat ferjedrift på Høgsfjord (Lauvvik-Oanes),med frist 10. januar. For å hindre trafikklekkasje til ferja, foreslår Statens vegvesen å forlenge nedbetalingstiden dersom Ryfast blir dyrere enn forutsatt i beregningen.

«Økte takster i Ryfast vil gjøre ferjesambandet Lauvvik – Oanes mer attraktivt for en del av trafikantene i Ryfast. Økte takster avviser noe trafikk, og gjør privat ferjedrift mer lønnsom. Statens vegvesen vurderer at utvidelse av innkrevingstiden vil være det mest nærliggende tiltaket for å håndtere kostnader i prosjektet høyere enn styringsrammen. Det medfører at innkrevingstiden for prosjektet økes med inntil 4 år. En unngår da ytterligere trafikklekkasje til ferjesambandet Lauvvik - Oanes, dersom det blir satt i privat drift når Ryfast åpner for trafikk».

Fylkessamferdselsutvalget får saken til behandling i begynnelsen av februar.

Kan bli billigere

Takstene kan settes lavere. Dersom Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune, som garantister for bompengelånet, ønsker å legge til grunn en redusert beregningsteknisk rente for finansieringsberegningen for prosjektet, kan en bruke tiden frem mot åpning av prosjektet, til å fastsette endelig takstnivå basert på lavere beregningsteknisk rente.

Statens vegvesen nevner at det kan innføres passeringstak, slik at pendlere ikke får så stor ulempe av at rabattsystemet endres.

– Ved å innføre passeringstak på eksempelvis 30-40 passeringer
per kalendermåned, vil lokale brukere til en viss grad bli skjermet mot økt bompengebelastning, samtidig som takstene må økes for å finansiere bortfall av inntekter fra dem som oppnår det månedlige passeringstaket, heter det i brevet fra Statens vegvesen. Kommunene og fylkeskommunen skal få uttale seg om passeringstak i god tid før endelig takstvedtak blir fattet i Vegdirektoratet.

Bjarne Kvadsheim, Stavanger Sp. Foto: Kristian Jacobsen

Bjarne Kvadsheim (Sp) er Stavangers representant i Ryfast-styret. Han har ikke fått sett de nye beregningene, men styret har diskutert saken i siste møte. Han synes det er rart at Statens vegvesen kan antyde priser per nå.

– De regner med at renten skal endre seg, men det er ingen av oss som kan spå hva renten blir om 10 år. Først når Ryfast er i drift vil vi se trafikken gjennom de to tunnelene. Skal dette bli vellykket, må det bli priser som er levelige for folk. Hvis prisene blir høye, blir misnøyen stor. Dette forventer jeg at Statens vegvesen, Ferde og fylkeskommunen må forstå, sier Kvadsheim.

Foreslår å øke nedbetalingstiden for å få lavere takster

Spørsmålet er om de endelige takstene kan senkes, hvis bompengeselskapet kan dokumentere langsiktige låneavtaler med lav rente. Leif Ove Voster er Strand kommune sin representant i Ryfast-styret. Han opplyser til at gjennomsnittlig rente i dag ligger rett under 3 prosent - ikke 2 prosent som det står i brevet fra Statens vegvesen.

- Men en betydelig andel er sikret, slik at det er gode argumenter for å bruke en lavere rente enn den Statens vegvesen har regnet med, mener Voster som viser til brevet der det gis adgang til bruke en lavere «beregningsteknisk rente» dersom garantistene godtar dette.

- Vegvesenet har vært litt forsiktig med flere faktorer som ligger til grunn for de foreløpige takstene. Beregningsteknisk rente holdes høy, samtidig som forventet inflasjon settes ned. Dette er faktorer som normalt følger hverandre. Vegvesenet har også valgt å ikke ta hensyn til forventet trafikkvekst i denne omgang. Men den viktigste faktoren som bør diskuteres frem mot åpningen, er nok nedbetalingstiden for prosjektet. Spørsmålet er om ikke denne bør økes fra 20 til 25 år. Det vil kunne gi en betydelig reduksjon av satsene, uttaler Leif Ove Voster.

SU-lederen vil at elbilene skal betale

Det vil koste Ryfast 62 millioner kroner årlig å stå utenfor Ferde. I løpet av nedbetalingstiden utgjør det store beløp. Arne Bergsvåg (Sp), leder i fylkessamferdselsutvalget (SU), tror derfor det er rett å gå inn. Takstene som vegvesenet har sendt ut er foreløpige, og Bergsvåg håper det skal bli mye billigere.

- Vi har et håp om å komme ned mot dagens ferjetakster, og har løselig sagt 100 kroner. I beregningene ligger det ikke inne trafikkvekst. Jeg mener vi også må se på muligheten for å søke fravik, for alle personbiler uavhengig av energiform bør betale det samme. Ellers vil elbilandelen eksplodere. Alle bør betale likt i dette spleiselaget. Når rentene er så lave og kan bindes, bør garantistene holde lavest mulig takst. Så får vil heller oppjustere takstene litt hvis det viser seg at renta går opp. Takstene skal uansett justeres etter 1-2 år, og da må vi prøve å komme så lavt som mulig, sier Bergsvåg.

Publisert: