MS «Kong Olav» er død, men etterlevningene hennes lever videre

Den folkekjære hurtigruten finnes ikke lenger, med mindre man leter i kjelleren til seilmaker Håvard. K Mathiesen fra Stavanger. Dette er historien om da en døende MS «Kong Olav» ble oppdaget i en grisgrendt elv i Sørøst-Asia.

Publisert: Publisert:

MS «Kong Olav hadde sett sine bedre dager da hun ble oppdaget i Sørøst-Asia i 2015. Foto: Foto: Bente Berg Mathiesen

  • Geir Magne Staurland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Men først til skipets ærverdige liv i Norge.

Datoen er 2. juli 1997, og hennes gullalder går mot slutten.

MS «Kong Olav» har vist norsk kyst fra sin beste side i 33 år. Som hurtigrute har hun sust fra Bergen til Kirkenes 950 ganger. Nå var siste tur unnagjort. Denne sommerdagen i juli kom hun smygende inn, stolt og vemodig, og la seg til hvile i Bergen havn etter å ha fullendt sitt aller siste oppdrag.

Det folkekjære skipet ble etter dette overgitt til en thailandsk businessmann ved navn Vikrom Aisiri.

Det skulle nå gå ti år før noen så skipet igjen. Da på bortebane, i den sørøstasiatiske heten i en fuktig og grønn sump (se kart).

«He has become very unpopular in Norway», står det i Wikipedia-artikkelen om Vikrom Aisiri. Grunnen er simpelthen at han aldri lot skipet komme tilbake til Norge, og at han mislykkes fullstendig med sin opprinnelige plan om å gjøre MS «Kong Olav» til et hotell, kasino eller plattform for dykkere.

Steg om bord i en tidskapsel

Det var nordmannen Jan-Olav Storli som først kunne rapportere om at lite hadde skjedd på ti år. Da han satte sin fot på dekk lå det norsk sjokoladepapir i en mørk krok og et relieff av Kong Olav skuet fortsatt over hurtigrutens rom.

Storli følte han steg om bord i en tidskapsel – for alt var som før, bortsett fra den tropiske heten som ga skipet en umiskjennelig unorsk ånd.

MS «Kong Olav» så ut som seg selv i 2007, bare med Kong Olav påskrevet både på norsk og thai. Foto: Foto: Jan-Olav Storli

Dette var i 2007. Da var skipet fortsatt i god stand.

I 2013 var alt endret. Fuktighetsskadene var allestedsværende, rusten også.

Samme år ble det forsøkt kjøpt av Jan-Ivar Furevik, men da han i 2015 selv besøkte skipet forsto han at det ville koste 200 millioner kroner å pusse det opp – for stanken av mugg bredde seg i neseborene. Forfallet var fatalt.

Dette var samme år som rogalendingen Håvard K. Mathiesen og kona Bente var på «loffen» i sørøstlige trakter.

Disse to små båtene var begge en del av inventaret på hurtigruta slik den så ut på 60-tallet. Foto: Jan Inge Haga

– Det e jo pinadø Kong Olav!

Det var i 2015 Håvard og kona var på tur i Thailand og leide bil langs vestkysten av landet. De kom kjørende ned en dal langs en elvebredd idet Håvard mildt sagt fikk hakeslep i førersetet.

Det var helt tilfeldig at han tittet et øyeblikk ut av vindu og ned mot elven, og fikk øye på det mistenkelige kjente som lå der nede i ingenmannsland.

– Det e jo pinadø Kong Olav! ropte han.

Håvard har vært i den maritime bransjen siden «bensinutgiftene var på 12 kroner», og begynte som 16-åring i sommerjobb hos Stavangerske tilbake i 1961.

Det er derfor ikke rart at mannen som i dag eier Seilmaker Mathiesen i Stavanger, i et forfjamset øyeblikket reagerte voldsomt på båten som lå og skvulpet i grønnsumpen.

Les også:

Les også

Hurtigrutens nye skip skal døpes i Antarktis

Les også

Jubileumsseilas for M/S «Rogaland»

I en tynn sideelv, midt i ingenmannsland, der lå MS «Kong Olav» fortøyd i årevis. Foto: Foto: Bente Berg Mathiesen

– Fortøyd etter palmer og bananer!

Han stoppet bilen sporenstreks, og steg ut. Bente ble sittende igjen for å passe på kjøretøyet.

– Jeg fartet nedover mot elvebredden, gjennom noen bambushytter og greier, forteller han ivrig. Der møtte han en behjelpelig gutt som viste vei ned mot elvekanten.

– Og der lå jo Kongen! Fortøyd etter palmer og bananer!

Håvard sto forbauset og så på skipet, med møkk helt opp til knærne.

Det merkverdige synet var verdt det.

Turte ikke krysse grensen

MS «Kong Olav» var i sikte for Håvard og Bente, men det viste seg omsider at båten ikke lå i Thailand. Den lå i Myanmar (tidligere Burma).

Og Myanmar var et veldig lukket land i 2015.

Elven skilte bokstavelig talt de to asiatiske landene fra hverandre.

Kunne han krysse denne grensen med båt og stige om bord i MS «Kong Olav», slik han hadde gjort så mange ganger før på Norskekysten? Turte han?

– Gutten som hjalp oss ville ta oss over, men det var ikke lov å krysse grensen.

– Vi turte ikke la han ta meg over i den lille båten, forteller Håvard.

– Vi kunne jo risikere at jeg aldri kom tilbake, ler han, og legger til at det faktisk fantes en slags vaktmester som passet båten.

Håvard K. Mathiesen har nøkkelen til kongens lugar. Foto: Jan Inge Haga

Ville få tak i deler av båten

Selv om han ikke kom seg over elven den dagen, fortsatte den bortkomne hurtigruten å oppta masse tid og tanke for Håvard.

Hvis båten bare skulle ligge der å råtne, da måtte han vel prøve å få tak i noen edle minner? Noen gjenstander fra en så epokegjørende norsk hurtigrute?

Noen kontakter i Thailand viste seg etter hvert å ha videre kontakter i Myanmar, og vips: en lang og kronglete linje fra en myanmarsk vokter av det norsk-tropiske skipet helt fram til entusiasten Håvard ble opprettet.

Mellommannen var norske Kalle Kristensen, og han hadde allerede kommet seg om bord og fått med seg en hel del ting fra skipet.

Av ham kunne Håvard kjøpe med en rekke gjenstander som for enhver skipsentusiast er dynket i kraftfull nostalgi. Men skipsklokka, den var borte.

– Pigede meg tunge, altså! utbryter Håvard K. Mathiesen kry med bjella mellom beina. Foto: Jan Inge Haga

Jakten på skipsklokka

Så sent som i 2018 skrev NRK en sak om emnet hvor det ble slått fast at den symbolske skipsklokka var sporløst forsvunnet.

Men nei. Det er helt feil.

Den står i kjelleren til Håvard.

– Skipsklokka? Den er forsvunnet inn i busjen. Det var det de fortalte meg for noen år siden også, sier rogalendingen.

Selv trodde han aldri helt på det.

– Du vet jo det, Kalle, sa jeg til han. Det er en ting her i verden ... som gjør at det sikkert finnes lite grann forskjellig inni busjen der likevel.

– Penger.

Ikke lenge etter slo noen på tråden til Håvard.

Klokka var visst kommet til rette. Plutselig.

– Jeg sier det at den dagen jeg går her ifra, havner det sikkert i en konteiner alt sammen, ler Håvard K. Mathiesen. Det gjelder nok uansett ikke den symbolske skipsklokka. Foto: Jan Inge Haga

Nå er skipet hugget

Håvard K. Mathiesen er langt fra alene om å ha oppdaget MS «Kong Olav» på grensen mellom Thailand og Myanmar, og han er heller ikke alene om å ha sterke følelser for båten som i 2018 opphørte å eksistere.

Flere forsøkte å hente det tilbake til Norge, men alle uten hell.

I dag er skipet hugget opp.

Men selv om MS «Kong Olav» nå er død, er hennes etterlevninger spredd for alle kanter. Noen av dem ligger i trygge hender hos Håvard K. Mathiesen, en mann som elsker å mimre tilbake til da den var i drift.

– Kong Olav var alltid den fineste båten, sier han.

For å reise med MS «Kong Olav», det var «å reise med Kongen».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Se Pøbel sitt penis-stunt i Stavanger

  2. Kan tre familier være samlet? Og telles et par som en person? Kommuneoverlegen svarer

  3. Da Charlotte Selstø fikk korona var det særlig to symptomer som dominerte

  4. Jobbet uten sikring i høyden. Fikk 117.000 kroner i «straks-bot»

  5. Fritidsbolig totalskadd etter brann i Sandnes

  6. Elev på Stavanger-skole smittet med korona - hele trinnet i karantene

  1. Myanmar
  2. Asia
  3. Stavanger