– Hvis dere oppriktig hadde ønsket å få det til, hadde dere hørt oss når vi ropte om hjelp. Dere hadde gått ut av deres fine kontorer og møtt oss på gulvet.

Her er brevet ansatte ved det omstridte bofellesskapet sendte rådmannen lørdag kveld, etter å ha mottatt en SMS der han foreslår å legge ned deres arbeidsplass.

De ansatte kommer med skarp kritikk av kommuneledelsen i brevet, som du kan lese under. Her et bilde fra en av mange blålys-utrykninger til bofellesskapet.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

«Til Rådmannen i Stavanger Kommune

På fredag mottok noen av de ansatte på (bofellesskapets navn, red. anm.) en SMS.

Den forteller at bofelleskapet skal nedlegges.

Vi ansatte har mottatt denne med vantro og sjokk og finner det nå på høy tid å stille flere spørsmål rundt ledelsens håndtering av problemene knyttet til bofellesskapet.

Les også

Politikerne støtter de ansattes «rop om hjelp»

Problemene går flere år tilbake i tid. Gjentatte ganger ble disse tatt opp av personalet med leder og virksomhetsleder, i tillegg til at avvik ble skrevet, uten at dette hjalp.

De ansatte som turte å stille vanskelige spørsmål om sikkerhet, personalpolitikk eller beboernes tilbud ble enten utskjelt, utestengt fra muligheter til vakter, gitt usaklige muntlige og skriftlige advarsler, eller beskjed om at dersom de ikke kunne innfinne seg med at slik var det, kunne de finne seg en annen jobb.»

Les også

Reportasjen som startet debatten: Den uutholdelige stanken fra leilighet 403

«Belastningen var stor og sykemeldingene mange og høsten 2014 var det nok.

Flere av de ansatte gikk til skrittet at de varslet lengre opp i levekårsledelsen nærmere bestemt levekårsjefen.

Her trodde vi alle at vi skulle bli hørt og ikke minst hadde vi en forventning om at ledelsen på dette nivå i kommunen hadde et reelt ønske om å bedre forholdene for beboere og de ansatte.

Det som i etterkant møtte oss, var og er så langt fra en standard som er Kommune-Norge verdig.

Les også

Levekårssjefen om kritikken fra varslerne og bildene fra bofellesskapet: – Det er bare én ting å si: Dette ser forferdelig ut

De ansatte fikk skyld og ansvar for mer eller mindre alle problemene.

Virksomhetslederen som vi varslet forbi fikk ansvaret for å undersøke varselets innhold.

Varselet ble kalt for en klage til tross for at innholdet var av svært alvorlig art, og ble derfor ikke behandlet i de instanser slike varsel normalt skulle vært løftet i. Det var tross alt bare en klage.»

Les også

Se brannvesenets bilder fra bofellesskapet: Slo alarm etter bekymringsmelding

Ledelsen iverksatte noen ytterst få tiltak som skulle se fine ut, men som i praksis ikke hadde noen betydning.

En av varslerne ble utsatt for massiv gjengjeldelse og vi andre turte ikke av frykt for det samme og våre jobber å uttale oss lengre.

Vi gikk derfor tilbake til å forsøke å drifte et bofellesskap der det ikke fantes visjoner for beboere eller mål av noe som helst annet slag.

(…)

Siden den gang har vi dessuten også vært vitne til mange merkelige og tilfeldige utspill fra ledelsen.

Vi har blitt sendt på kurs for å lære å kommunisere bedre, vi har hatt besøk av HMS og HR, som på personalmøter har bedt oss om å ta både Paracet og tran, og ta oss sammen i stedet for å ringe seg inn syk. Alt dette mens situasjonen på huset ellers var uendret.

Levekårsledelsen avfeide alle påstander om at de ikke hadde fulgt opp, og takket nei til muligheten om å høre de ansattes synspunkt. De ville stole på sine ledere, sa de.»

(…)

Les også

Politikere reagerer: - Vi kan ikke tillate sånne svinestier

«Først nå, nå når boligens utfordringer og problemer blir belyst i media, kommer ledelsen på banen igjen. Et par dager før avisoppslaget, der dere forsikret oss om at dette ble oppblåst fra medias side og boligen selvsagt skulle fortsette som før.

Vi ville gjøre noe men ble fort minnet på om at varslere hadde brutt taushetsplikten, og at dersom vi gjorde det samme kunne vi miste jobbene våre, og fortsatte illusjonen om at varslingen var problemet og at alt fungerte som det skulle på boligen.

Få dager etter annonserte dere til og med at ny leder til boligen var funnet.

Så er det vi nå lurer på.

Én av leilighetene i bofellesskapet så slik ut da Aftenbladets var på besøk i 2017, omtrent like ille som da ansatte dokumenterte samme leilighet i 2015.

Hvordan kan de samme som tidligere avfeide varselet, ikke ville se problemene våre, ikke tok invitasjonene våre om å se boligen og komme i dialog med oss, nå sitte å ha det samme ansvar for å rydde opp? Har ikke dere fått sjansen og mistet den for lenge siden? Og nå når alt er kommet ut av kontroll har da ikke levekårledelsen forlengst passert grensene for å være inhabil? Da vi vet at dere ikke har hatt beboernes beste i tanke tidligere, hvordan kan vi da stole på at dette blir ivaretatt nå? Hvem skal ivareta beboeren som ser på boligen som sin familie, og som ikke ønsker å leve lenger dersom boligen blir nedlagt? Beboere som sitter og gråter for de er redde for å miste hjemme og tryggheten sin.»

Les også

– Mor var en krevende pasient. Hun var syk og dement, men vi mener at hun ble svekket av oppholdet på Vålandstunet sykehjem

Hadde vi ansatte ikke rett til forsvarlig ledelse som kan lede og motivere boligen til sitt beste potensiale, slik at dette bofellesskapet kan bli et trygt og godt sted både for de som bor her og oss?

Det største spørsmålet vi stiller oss er imidlertid, hvordan kan dere si at dere ikke har fått det til når dere virkelig ikke har forsøkt? For det har dere virkelig ikke gjort!!

Det eneste vi ser dere prøver på, er det som kommunen har gjort hele tiden. Dekke over sine feil ved å fatte nye beslutninger der dere fratar dere selv alt ansvar fra å gjøre så godt som ingenting. La varsleren få skylden, la ansatte og beboere ta konsekvensen av dårlig ledelse, mens ting forblir uendret for dere.»

Les også

Varsleren som kom tilbake

«Hvis dere oppriktig hadde ønske om å få det til hadde dere hørt oss når vi ropte om hjelp og veiledning, dere hadde gått ut av deres fine kontorer og møtt oss på gulvet og funnet løsninger alle kunne leve med, som vi har invitert til mange ganger.

Ingenting av dette har skjedd, så vi ønsker nå å formidle tilbake:

At å si man ikke fikk det til er kun noe man kan tillate seg å gjøre hvis man faktisk har forsøkt.

Å flytte beboere som følge av dette er en trussel mot den rettsikkerhet de har krav på, å avvikle vår arbeidsplass fordi dere ikke makter å gjøre jobben er en trussel mot vernet vårt.

Det er to beboere som bør få et bedre tilbud og andre bomuligheter, ikke hele huset. Flere av beboerne klarer seg veldig bra, med hjelp fra personalet.»

Les også

SV-politiker hadde sommerjobb i bofellesskapet: – Det var så mye fluer i leiligheten at jeg måtte ha munnbind

«Det er kommet ny virksomhetsleder. Han er den første som har hørt oss. Det er ansatt en ny leder på huset, hun fortjener en sjanse. Vi fortjener det og ikke minst beboerne.

Vi har fått nok. Vi krever at dere tar ansvar og stiller opp. At dere en gang for alle går igjennom hva som har gått galt og hvordan dette kunne vært unngått og ikke minst krever vi at dere tar ansvaret dere har. Vi har varslet, skrevet avvik og gjort det som vi skulle, nå må dere også gjøre det som dere skal.

Og til sist.

Hva slags arbeidsgiver sender en SMS og formidler en sånn alvorlig beskjed til sine ansatte?

Ikke alle ansatte har mottatt den engang, og noen måtte høre det fra sine kolleger.»

Les også

Leif Arne Moi Nilsen (Frp): - De vil feie problemene under teppet, eller helst under sofaen

«Tenker dere fortsatt at dette er det beste dere kan?

Dette brevet er sendt med kopi til alle politikere vi har kunnet oppdrive epostadresse til. Vi håper de er sitt ansvar bevisst og hjelper oss med å se til at dette ikke lengre får leve sitt liv i stillhet, og hjelper oss sikre at en videre prosess blir gjort redelig og rettferdig.

Hilsen ansatte på (bofellesskapets navn, red. anm.)»

Enkelte mindre passasjer er fjernet av redaksjonelle årsaker.

Publisert: