Flyttet inn i huset for fremtiden

Hjemme hos Oluf Langhelle og Trude Hammer Langhelle går det meste av seg selv, med mindre de selv tar kontrollen.

Publisert: Publisert:

Oluf og Trude er miljøbevisste og håper de bidrar til en grønnere fremtid ved å bo i huset for fremtiden. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Kine Haukali
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Huset for fremtiden har tre plan. To hele etasjer og en åpen loftstue under taket. Foto: Jonas Haarr Friestad

Trude og Oluf er opptatt av at interiøret skal være i god kvalitet og gi varme til rommet. Den stilige radiatoren på veggen var en av de tingene de falt for på visningen. Foto: Jonas Haarr Friestad

- Det er jentene våre som henger på veggen bak sofaen, forteller Trude. Av de tre døtrene Ane (22), Vilde (20) og Veslemøy (18), er sistnevnte er den eneste som fremdeles bor hjemme. Foto: Jonas Haarr Friestad

Hjemme hos familien Langhelle er planløsningen åpen. Kjøkkenet, spisestuen og stuen er uten veggdeling. Foto: Jonas Haarr Friestad

Kisten brukes både som stuebord og barskap. Foto: Jonas Haarr Friestad

Bokhyllen i ask har faren til Oluf laget. De tøffe lampene fulgte med på kjøpet av huset. - De er vi veldig fornøyde med, sier Oluf. Foto: Jonas Haarr Friestad

På Ipaden har Trude og Oluf full oversikt over hvor mye strøm de produserer og forbruker. Foto: Jonas Haarr Friestad

I første etasje var det opprinnelig ett soverom. Familien Langhelle trengte et ekstra, og skilleveggen satte de opp selv. Foto: Jonas Haarr Friestad

Dusjen gir beskjed når du har stått lenge nok under rennende vann. Foto: Jonas Haarr Friestad

Det tekniske rommet i kjelleren. Foto: Jonas Haarr Friestad

Trude og Oluf kan til enhver tid lese av strøm som produseres eller spares ved hjelp av solpanelene og varmepumpen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Taket er utstyrt med solcellepanel og solfangere. Foto: Jonas Haarr Friestad

Denne varmepumpen er den eneste av sitt slag i Norge. Foto: Jonas Haarr Friestad

Greit med en påminnelse før man går ut. Dette skiltet henger over inngangsdøren til familien Langhelle. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Her styrer all oppvarming seg selv, forteller Oluf og Trude.

Mens de forklarer oss hvordan en innlagt optimal varmekurve avgjør om energien til oppvarming skal hentes fra solpanelene på taket eller fra varmepumpen, forstyrres vi brått av lyden fra markiser som er på vei ned utenfor stuevinduet. Men været er like grått nå som for fem minutter siden, og Oluf forklarer at den er litt overfølsom for lysforandringer, men det skal snart sjekkes og fikses.

— Vi er jo blitt helt vant til dette, alt går jo opp og ned her, ler han.

For det er ikke bare varmeregulering og markisene som styrer seg selv. Et rødt lyssignal i dusjen varsler når tiden under vannstrålene er i ferd med å renne ut, og CO2-målere skal sørge for at huset har det optimale inneklimaet. Takvinduene åpner seg automatisk når målerne tilsier at det trengs.

Kjent hus

Familien Langhelles hus er for noen kanskje kjent som Isobo aktiv. Eneboligen ble bygd av Jadarhus i forbindelse med utbygging av boligfeltet på Sandved Vest og ble omtalt som fremtidens hus. Det var det første energihuset i Norge som skulle levere strøm ut på nettet, og boligen fikk stor oppmerksomhet både fra politikere, miljøentusiaster og medier.

Denne stilige radiatoren var en av de tingene Trude og Oluf falt for på visningen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Huset stod klart i 2011, og i april 2012 kjøpte Oluf og Trude den omtalte boligen, nesten uten å nøle.— Jeg hadde lenge sett på passivhus og fulgt med på utviklingen, så jeg burde jo ha kjent til dette huset. Men jeg hadde ikke hørt om det før vi så salgsannonsen i avisen, innrømmer Oluf.

Oluf og Trude var egentlig ikke på jakt etter nytt hus, og de syntes også at prisklassen var i høyeste laget.

— Vi tenkte vel at det ikke skadet å ta en titt på huset, sier Oluf.

Etter to grundige visninger og gunstig lån fra Husbanken var de solgt, og det gamle huset på Lura måtte vike for fremtidens hus.

Vil bidra

Eneboligen lå ganske lenge til salgs, og Trude sier at de ble fortalt at kjøpegruppen for dette huset var ganske liten, da de kjøpte boligen.

Men noen må gå foran, og Oluf og Trude lot seg verken skremme av all fjernstyringen eller å betale ekstra for å kunne bo miljøvennlig.

— Det er kjekt å kunne bidra til en forhåpentligvis grønnere fremtid, og fjernstyringen synes vi bare var kult. Vi har alltid vært relativt opptatt av miljøet, sier Trude.

— Spesielt du, nikker hun mot Oluf.

At Oluf er opptatt av miljøet, henger nøye sammen med jobben som professor ved Universitetet i Stavanger. Han har blant annet klima- og miljøpolitikk som sine forskningsområder og synes utviklingen av miljøvennlige boliger har gått for sent.

— Jeg har flere ganger prøvd å få studentene mine til å skrive om byggebransjen og bærekraftig utvikling. Så langt har jeg ikke lykkes, ler han.

Globalt ansvar

— For meg er ikke nødvendigvis det gode liv knyttet opp til en miljøvennlig livsstil, men det er et globalt ansvar vi har, mener Oluf.

— Jeg og Trude sitter sjelden og diskuterer hva vi skal gjøre for miljøet, det handler vel mer om at vi har den samme innstillingen til disse tingene.

Det siste året har familien lagt om matvanene etter at deres mellomste datter Vilde (20) ble vegetarianer, noe Oluf mener er bra for klimaet. Han forteller at enkelte miljøhensyn i hjemmet er tilfeldige, mens andre skyldes mer bevisste valg.

Bruker lite strøm

En ting de alltid har spart bevisst på, er strømmen. I familiens gamle hus på Lura stod en kakkelovn for store deler av oppvarmingen, og familiens totale strømforbruk lå i gjennomsnitt på 13.000 kWh per år. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det gjennomsnittlige energiforbruket for 2009 på 27.687 kWh i en husholdning med fire personer, i familien Langhelle er det fem.

Det nye huset som er 50 kvadratmeter større enn det gamle, har et estimert strømforbruk på i overkant av 7000 kWh per år.

Denne figuren er det Ingun Dahlin som har laget. - Den forklarer hvordan det er her i huset, med fire damer og en mann, spøker Oluf. Foto: Jonas Haarr Friestad

Huset for fremtiden produserer ikke like mye strøm som familien forbruker, og det kategoriseres derfor ikke som et plusshus.— Vi bruker mer strøm enn vi produserer, så det vi leverer til Lyse blir trukket fra på regningen. Men i sommermånedene går vi i pluss. Dette er et energihus i klasse A++, sier Oluf.

Et vanlig hjem

Verken fra utsiden eller innsiden ser huset til Oluf og Trude nevneverdig annerledes ut. Det ser ut som et hvilket som helst annet personlig innredet hjem, bortsett fra at den friske luften og det klare lyset som slår oss med en gang vi kommer inn døren.

— Vent til dere får se de tekniske rommene, de avslører alt, sier Oluf.

Et rom i kjelleren og et rom i garasjen gir inntrykk av at boligen nok er hakket mer teknisk enn de fleste andre hjem. Her finnes blant annet kontrollenhet for solfangere og varmepumpe, og varmepumpe og strømkolbe som gir varme til husets to radiatorer og baderomsgulv.

Tålmodighet trengs

Å bo i huset for fremtiden byr på enkelte utfordringer, som for eksempel markisene som den siste tiden har levd sitt eget liv. Man må smøre seg med litt tålmodighet og belage seg på besøk fra både teknikere og andre interesserte. For ikke lenge siden hadde familien besøk av et filmteam fra Frankrike. De synes bare det er hyggelig at huset får oppmerksomhet.

— Det er et jo et forskingshus, det skal forskes på i to år, forklarer Trude.

— Vi er veldig fornøyde, og vi opplever å få god hjelp når noe ikke er som det skal, sier Oluf.

Varmepumpen i huset finnes det bare en av i Norge. Da den trengte en sjekk, fløy leverandøren inn en reparatør fra Tyskland.

— Jeg tror nok det ligger en viss prestisje i dette huset for alle som har bidratt i prosessen, sier Oluf.

Teknologimoro

All fjernstyringen i huset kan naturligvis overprøves, og gjennom en fjernkontroll og termostater på veggene kan familien selv regulere både varme, lufting og markiser. Det er også fullt mulig å dusje lengre enn varsellampene tilsier.

Med denne kontrollen styrer Trude og Oluf gardiner, vinduer og markiser. Foto: Jonas Haarr Friestad

Trude og Oluf kan også kontrollere og styre alle funksjonene gjennom en applikasjon på sine smarttelefoner, noe som skapte krøll forrige gang de trodde de hadde problemer med markisen.— Vi fikk den ikke opp, den var nede hele tiden. Reparatøren fant ingen feil og var ganske fortvilet. En dag han var her, skulle jeg sette på lyset på utsiden av huset og samtidig oppdaget jeg at markisene stod på "av" på min telefon. Det var det som var problemet, det var derfor vi ikke fikk dem opp med fjernkontrollen, ler Oluf.

Med applikasjonen kan man også bokstavelig talt spøke med de som er hjemme når man selv er ute en tur. En kveld Trude var hos noen venner, oppdaget hun via Facebook at datteren hadde en uanmeldt fest hjemme i stuen. Da benyttet hun anledningen til å skru av alt lyset hjemme i huset via sin telefon.

— Ja, litt moro må man ha det, humrer hun.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Monica Mæland roser studentene

  2. Ryfylketunnelen stengt i ett felt på grunn av syklist i tunnelen

  3. Barnehageansatt i Stavanger koronasmittet – 16 i karantene

  4. Varaordfører: – Klønete av Statens vegvesen - bør dekke Ryfast-regningen selv

  5. Sterkt comeback fra Kaizers-gitaristen

  6. – Aldri har så mange testet seg