Naboene plages av høy lyd fra kirkeklokkene

Flere naboer reagerer på lyden fra kirkeklokkene i Madlamark kirke. Sognepresten mener dette er noe de må tåle.

Publisert: Publisert:

- Det er fint med tradisjoner og sånt men de trenger vel ikke plage folk, sier Sturla Øydvin. Foto: Lars Idar Waage

Denne artikkelen er over fire år gammel

— Etter at vi flyttet til Madla for drøyt to år siden har det vært umulig å sove lenger enn til klokken 10 om søndagen, sier Sturla Øydvin til Aftenbladet. Han og kjæresten Camilla Reinholdsen er to av naboene på Madlamark som har fått nok av klokkene i kirkebygget fra 1976.

— Det er fint med tradisjoner og sånt, men de trenger vel ikke plage folk. De som går i kirken vet godt når den starter, og resten av innbyggerne trenger ikke få lyden inn på soverommet, sier Øydvin, som selv ikke er kristen. I forargelsen sendte han en klage til kirken og spurte om det var nødvendig å ringe så høyt og så ofte. Aftenbladet har også snakket med flere andre naboer som reagerer på lyden fra kirkeklokkene.

Les også:

Les også

Kirkeklokker kimte midt på natten

— Kirken kom først

Daglig leder i Madlamark menighet, Berit Håland Sørlie, viser til at ringingen er innenfor gjeldende regler. Hun skjønner at enkelte naboer kan reagere, men at de som bosetter seg i nærheten av en kirke, bør være forberedt på at kirkeklokker kimer om søndagen.

— De fleste kirker ble bygget før de som bor i området, sier Håland Sørlie. Sogneprest Stig Frafjord Syvertsen i Madlamark kirke har heller ikke særlig sympati med irriterte naboer.

— Dette har vært vanlig i flere århundrer, og er noe folk bør klare å akseptere, sier Syvertsen. Han minner om at det ikke bare er de aktive kirkegjengerne som har tilknytning til kirken.

— De fleste i området har enten unger som synger i kor, eller barn eller barnebarn som er døpt og konfirmert. Svært mange har et forhold til kirken, sier Syvertsen. Han forteller at den opprinnelige funksjonen til kirkeklokkene nettopp var og er å varsle menigheten om hva som er i vente.

— De er ikke mange, men det er nok fortsatt noen som blir påminnet av klokkene, sier Syvertsen, som uansett synes dette er en fin og stolt tradisjon.

Les også:

Les også

Katolsk kiming kortes inn

Kraftige reaksjoner

Da Aftenbladet spurte leserne på Facebook om kirkeklokker, kom det uvanlig mange og sterke reaksjoner. Mange pekte på at dette er en fin søndagstradisjon og noe vi må tåle. Noen av disse, også ikke-kristne, synes også selve ringe— og kimelyden er koselig og stemningsskapende.

Gunn Mari Bruvold Ingvaldstad skriver «Nydelig tradisjon! I min barndom bodde jeg et par hundre meter fra kirka. Jeg elsket lyden av kirkeklokkene! Etter 50 år 1 mil fra, savner jeg dem hver søndag morgen! De må bli!". Kirsti Dahl Jensen skriver: «Ærlig talt. Når kirka har stått der i flere år enn boligen du bor i og har ringt inn til gudstjeneste siden kikeklokka ble montert, i noen områder er det faktisk snakk om flere hundre år...Har du da anledning til å klage?». Andre lesere skriver at de hadde vært mer positive til kirkeklokkene om de ringte sjeldnere og med adskillige lavere lyd. Mange lesere som skrev at de irriterer seg kraftig. Noen synes det er på tide at klokkene blir diskutert. Flere synes kirkeklokkene plager mer enn gressklipperne som durer i nabolaget.

Henriette Eikås skriver «Hater det! Har bodd rett over veien for en i 2 år. Den dinger en million ding hver 20. minutt fra 10-12. Lyden skjærer seg gjennom marg og bein». Trond Birkedal skriver: «Bare plagsomt. I 2015 skulle det ikke være behov for å forstyrre søndagsfreden med slikt bråk. Det er dessuten diskriminerende at en religion får trenge seg på så mye i det offentlige rom, spesielt søndags morgen».

Kirkeklokker havnet i retten

Hana kirke fikk fortsette å lyde like høyt som før etter rettssak i 2001. Prester i Stavanger vil fortsatt ha klokkeklang.

Det var nærmeste nabo av Hana kirke som mente lyden av kirkeklokkene var for høy. Etter å ha prøvd å få til støydempende tiltak i klokketårnet flere år, stevnet han menighetsrådet.

Kirken gjorde flere tilpasninger for å komme naboen i møte. De kuttet ned fra tre til to ring før gudstjenestene og tilbydde naboen å droppe all ringing når han hadde nattevakt.

Likevel havnet saken for retten. Sandnes herredsrett mente saken ikke var klokkeklar, men konkluderte med at kirkeklokkene kunne fortsette å lyde like høyt og tydelig som før.

Dempe

Torbjørn Hestnes, sokneprest i Stokka kirke, sier han har fått reaksjoner på kirkeklokkene.

— Det var to konfirmasjoner på lørdagen og en på søndagen, og da kom en mann innom og sa at han kom fra vakt og trengte å sove. Jeg skjønner det jo, sier Hestnes.

Selv lar han være å ringe julen inn. Tradisjonelt ringes julen inn én time julaften.

— Det er en lang tradisjon for å ringe julen inn, men det har jeg ikke gjort i Stokka. Det blir for sterkt for de husene som ligger helt nær. Jeg skjønner de som ønsker at lyden kunne dempes litt i noen av kirkene, sier han.

Hestnes forteller at når han er på vei til gudstjeneste i Stokka søndag morgen, hender det at han hører kirkeklokkene både fra Tasta, Tjensvoll og Domkirken.

— Det har litt med frekvens å gjøre, sier han.

— Jeg synes vi skal beholde kirkeklokkene, men tenker at de gjerne kan dempes litt. Det er ikke om å gjøre at det er kraftigst mulig. Vi er jo i en by, og må være lydhøre for de som synes det kan bli litt høyt. Men det må ikke fjernes helt, for da kan kirken bli usynlig og selvutslettende, sier han.

Symbolfunksjon

Biskop Erling Pettersen mener vi fortsatt trenger kirkeklokker.

Erling Pettersen Foto: Fredrik Refvem

Ja, fordi kirkeklokken er en del av vår felles kristne kultur. Den har en symbolfunksjon, og uansett hva en mener livssynsmessig, er det noen symboler som en faktisk regner med hører til kulturen vår, sier han.

— Forstår du at folk kan reagere på høy lyd?

— Jeg kan ha forståelse av at en gjerne vil ha en lengre morgen enn til klokka ti, men synes det er en så viktig del av vår felles kultur at å sette et forbud har jeg lite sans for, sier biskopen.

By-liv

Dialogprest Odd Kristian Reme i Kirkelig Dialogsenter oppfatter kirkeklokkene som en viktig tradisjon og del av Norges identitet og historie.

Odd Kristian Reme Foto: Carina Johansen

— Som dialogprest synes jeg det er positivt at både kirken og andre livssyn gis mulighet til å uttrykke seg i det offentlige rom. Innenfor gitte rammer er dette noe folk må lære seg å akseptere hvis man bor i en by, sier Reme. Han bor selv nær Tou Scene og understreker at han ikke alltid er begeistret for lydene derfra på kveldstid og nattestid.Sogneprest i Domkirken, Øivind Holtedahl, tror folk flest opplever kirkeklokker som uproblematisk.

— Noen liker ikke at skolekorpsene går i gata, men det betyr ikke at vi skal slutte med det. På samme måte er det med kirkeklokker, sier han.

Arne Berge, som er sogneprest i Hinna kirke, påpeker at kirkeklokkene er en viktig del av kirkens gudstjenesteliv.

— Jeg tenker at kirkeklokkene skal minne folk om å komme på gudstjeneste, men like viktig er det å bli minnet om Gud. På samme måte som kirkespiret peker oppover, peker kirkeklokkene oppover.

Publisert: