Vil bygge ishall i Sandnes til 200 millioner kroner

Sandnes: Flertallspartiene i Sandnes vil at byen skal få ishall. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil sette av 10 millioner kroner i økonomiplanen i 2021, og sluttføre finansieringen de påfølgende årene. Prislappen er 200 millioner kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Målet er at anlegget skal åpne i 2023.

– Vi vet ikke i dag hvor vi kommer til å bygge ishallen, men ett av alternativene er Rundeskogen på Varatun, sier ordfører Stanley Wirak (Ap) til Aftenbladet. Han understreker at kommunen må eie tomten selv, der ishallen skal bygges. Ishall i Sandnes står ikke i rådmannens forslag til økonomiplan for perioden 2019 til 2022. Men de tre samarbeidspartiene har flertall i bystyret, så da blir det slik.

– Ung familieprofil

Samarbeidspartiene Ap, FrP og Sp i Sandnes, presenterte fredag formiddag sine endringer til rådmannens forslag til økonomiplan for de neste årene. De flytter ikke mye penger, men har noen påplussinger innenfor skole, barn og unge, idrettslag, frivillighet og en ekstra million hvert år til byarrangementer for å skape nytt liv i byen.

– Rådmannen har satt opp et budsjett vi i hovedsak er enige i, er begrunnelsen fra den lokalpolitiske samarbeidskonstellasjoen i Sandnes. I 2019 er driftsbudsjettet fra rådmannens hånd 5,36 milliarder, og for hele perioden, 3,72 milliarder i investeringer.

Kravet om en ny svømmehall i Sandnes, i tillegg til den som bygges på Iglemyr, har vokst frem. Foreløpig er det ikke satt av penger, men det ligger i kortene at ny svømmehall vil inneholde et 50 meters basseng. I hvert fall hvis varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) får gjennomslag for dette. Og ishallen vil bygges slik at det legges til rette for en svømmehall i samme område. Den vil bli bygget etter ishallen. Anleggene skal ligge i nærheten av kollektivaksen.

– Budsjettet har en ung familieprofil, sier gruppeleder Annelin Tangen (Ap).

– Vi legger vekk noen av kjepphestene for å kunne samarbeidet, sier gruppelder Tore Andreas Haaland (Frp).

Skole satsingsområde

Det settes av 40 millioner kroner ekstra til skole de fire neste årene. Så vil flertallspartiene realisere leksefri skole på to av kommunens skoler. For de neste fire årene settes det av vel 8 millioner kroner til dette pilotprosjektet. Hvilke skoler dette blir, er ikke bestemt.

– Hvordan plukkes skolene ut?

– Dette vil skje i samarbeid med kommunaldirektør oppvekst skole og FAU. Og så må det være på skoler der rektorene ønsker en slik ordning, sier ordføreren.

Han sier at hvis leksefrie skoler-prosjektet blir vellykket, kan dette rulles ut til å omfatte flere skoler.

Utvidet søskenmoderasjon

Det har til nå ikke vært gitt søskenmoderasjon der for eksempel ett barn går i barnehage og en bror eller søster i skolefritidsordning. Nå skal det innføres samordnet søskenmoderasjon her, sier gruppeleder Sofie Margrethe Steinsvåg Selvikvåg (Sp).

Rehabilteringen av Kino Kino og Stasjon K får 2 millioner ett år før tiden, og Kulturhuset får 45 millioner to år før tiden. Og det settes av penger til tryggere skolevei på Figgjo.

Kommunen skal også styrke vedlikehold av kirker med fire millioner kroner ekstra, og i tillegg styrke frvilligheten med et like stort beløp for hvert av de neste fire årene.

Noen avgifter gjør et hopp

Selv om øknomien er god, og skatteinngangen for oktober var dobbelt så stor som budsjettert, er det ikke aktuelt å fryse eller sette ned noen av de kommunale avgiftene i kommunen som rådmannen vil øke.

– Mange barnefamilier sliter med økonomien, har dere ikke tenkt i slike baner?

– Jo, det har vi, men vi øker ikke alle avgiftene, og har ikke store økninger ut over prisstigningen, sier ordføreren.

Men rådmannen vil blant annet øke foreldrebetaling til barnehage fra 2910 til 2 990 kroner i januar, og videre til 3040 kroner per måned fra august (4,5 prosent). Bioavfall økes fra 580 til 826 kroner. Forbruksgebyr for vann øker med 14,9 prosent, og avløp med 16,7 prosent.

Likevel vil ikke de tre flertallspartiene endre rådmannsne prioritering her.

– Vi har det nest laveste nivået på kommuanle avgifter i landet. Bare Sola ligger lavere, skyter Borgli inn.

Ordføreren sa at årets budsjett er det åttende i rekken som samarbeidspartiene legger frem. Sandnes har snart 77.000 innbyggere, og har vokst med 14 prosent i de siste sju årene. Dette er den største veksten av alle byer i landet, sier han. Wirak skrøt av at kommunen både hadde full barnehagedekning og full sykehjemsdekning.

- Vi skal bygge så mange sykehjemsplasser som det er behov for til enhver tid, sa han.

Ledigheten kryper nedover, og er nå på 2,7 prosent i Sandnes. Men fortsatt er 1400 personer i Sandnes arbeidsledig.

Ordføreren la til at kommunen vil legge til rette for næringsutvikling i en kommune der to tredjedeler av nettotilflyttingen i Rogaland kommer i Sandnes.

Økonomien er nå i så godt driv, at de tre flertallspartiene mener veksten og økt aktivitet vil gi større inntekter, som dermed bidrar til finansieringen av sine påplussinger. Skulle veksten likevel ikke bli slik de tror, har kommunen betydelige fondsmidler å tære på.