Erfaringer fra Sokndal-brann skal brukes for å utvikle nye prosedyrer for skogbrannhelikoptre

Hovedredningssentralen i Sør-Norge vil ikke lenger ha ansvaret for skogbrannhelikoptrene. Erfaringer fra aksjonen i Sokndal skal deles med Direktorat for sikkerhet og beredskap for å finne nye løsninger.

Helikopter i aksjon ved brannen i Sokndal. Hovedredningssentralen ønsker nye løsninger på koordinering av skogbrannhelikopter.
  • Guro Hennig
    Guro Hennig
    Journalist
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel

– Vi utarbeider nå prosedyrer slik at vi slipper å komme i samme situasjon som i fjor, sier avdelingsdirektør i Hovedredningssentralen (HRS) i Sør-Norge, Jarle Øversveen.

Etter fjorårets sommersesong med mye skogbrann, ønsket HRS at det skulle bli utarbeidet nye løsninger. Det ble i løpet av sommeren 2018 rapportert at antall situasjoner og telefoner angående skogbranner som kom på et nivå hvor det tok mye fokus fra HRS sitt hovedoppdrag, som er søk og redning.

HRS mener at deres kapasitet og kompetanse ikke holder til å ha ansvar for koordineringen i slike situasjoner. De har derfor sendt et brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), hvor de ber om en ny løsning.

Det var VG som først omtalte saken.

Avdelingsdirektør i Hovedredningssentralen i Sør-Norge, Jarle Øversveen mener HRS ikke har nok kompetanse eller kapasitet til å koordinere skogbrannhelikoptere.

– Vi skal ha et møte med direktoratet, hvor vi skal snakke om de erfaringene vi har gjort i aksjonen som foregår nå, og finne ut hvordan vi kan bruke disse erfaringene til å videreutvikle prosedyrene våre videre, sier avdelingsleder Øversveen i HRS.

Lav kompetanse og liten kapasitet

Hovedoppdraget til HRS er å koordinere søk- og redningsaksjoner. De har som tilleggsoppdrag å bidra til å koordinere dersom brannvesenet vurderer at det trengs helikoptre til å slukke skogbrann.

Ifølge VG foreslo HRS i brevet til DSB at koordineringen av skogbrann skulle legges til nettopp DSB, brannvesenet og helikopterselskapet.

Øversveen sier at det handler om at de vil forsikre seg om at de har så trygge aksjoner som mulig. Og at det handler om å finne gode prosedyrer for hvem som gjør hva i forskjellige situasjoner.

– Det trengs en annen form for kompetanse enn det vi har. Vi er spisset mot redningsaksjoner. Det kreves også en brannfaglig kompetanse og det er det brannvesenet som er spesielt trente til, sier Øversveen til Aftenbladet.

På det meste bidro seks helikoptre til å slukke brannen i Sokndal. Avdelingsdirektøren sier det, per nå, ikke er fare for at ressursbruken til HRS vil gå ut over eventuelle redningsaksjoner. Likevel utelukker han ikke at det kan oppstå uønskede situasjoner i løpet av sommeren.

– Spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret for skogbrannhelikoptrene er på en måte et spørsmål om ressurser. For oss vil det ikke være mulig å få inn det som trengs av personell til sommeren, sier Øversveen.

Lik ordning som ifjor

Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Cecilie Daae, sier til Aftenbladet at ordningen for skogbrannhelikoptrene kommer til å være den samme i år som i fjor. Hovedredningssentralen vil altså ha samme rolle når det kommer til koordineringen av skogbrannhelikoptrene.

– Systemet vil være likt i år som i fjor. Jeg skjønner bekymringen til HRS, men vi er i tett dialog og vil støtte sentralen på en så god måte som mulig, sier Daae.

Hun sier det er viktig å ta utfordringene sentralen har på alvor, og at det er derfor det er viktig at de bruker erfaringene til å videreutvikle prosedyrer.

– Det er krevende med den beredskapssituasjonen vi står i nå. Hvis dette er den nye normaltilstanden, med så mye ekstremvær, så er vi nødt til å finne nye løsninger. Med bedre kompetanse og mer kapasitet, avslutter Daae.

Publisert: