Advokat kaller Rogfast-strid «bortimot parodisk»

– Målet er å presse frem betaling fra grunneieren som hjelper Rogfast med å bli kvitt massene, sier advokat.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Samferdselsdepartementet skal nå konkludere i den nokså kuriøse Rogfast-tvisten.

Advokaten til Hemtoco Invest bekrefter at klienten ikke er fremmed for å prøve saken i domstolen senere dersom departementet konkluderer i disfavør av grunneieren.

Striden kan oppsummeres slik:

Vegvesenets må kvitte seg med Rogfast-tunnelmasse. Vegvesenet ønsker en rettferdig fordeling av gevinsten fra landarealet som oppstår når massene skal dumpes på eiendommene til blant andre Randaberg kommune og Hemtoco Invest.

Grunneierne godtar ikke at Vegvesenet med tvang skal dumpe og beholde rettigheter til massene, slik at Rogfast-prosjektet kan kreve en beregnet gevinst på 120 millioner kroner av grunneierne, når grunneierne ikke har bedt om å få massene tilført eiendommene.

– Bortimot parodisk

– Saken er bortimot parodisk. Antakeligvis er det gått prestisje i saken, og Statens vegvesen argumenterer mot bedre vitende her, sier advokat Morten Cruys Magnus Sagen i Helliesen & co AS.

Sagen representerer Hemtoco Invest.

– Erstatningen kan aldri bli lavere enn null. Det offentlige kan gjennom ekspropriasjon (overtakelse av eiendom ved tvang) ikke få penger fra dem tiltaket går ut over. Det viser rettspraksis og uttalelser som i saken er innhentet fra Norges fremste ekspropriasjonsekspert, Bjørn Stordrange, sier Sagen.

Advokaten viser til at når Vegvesenet vil gjennomføre et tiltak på privat grunn, så må de betale for byrden, ifølge loven.

– Vi sier at det er greit og at vi ikke trenger å få betalt. Men da sier Vegvesenet at vi egentlig krever betalt, i form av fyllmasser, og at verdien på fyllmassene er så stor at min klient ikke kan få dette gratis. Men min klient har aldri bestilt disse massene. Han har ikke noe valg – han må ta imot dem på sin eiendom. Det sier reguleringsplanen Vegvesenet fikk utarbeidet. De sier at massene i seg selv er betaling, men selve tiltaket kan aldri bli ansett å være betaling.

– Man kan ikke si at stein er penger?

– Nei, ikke i dette tilfellet. Selve ekspropriasjonstiltaket er jo å legge stein på Hemtocos eiendom. Da kan man ikke si at selve tiltaket i realiteten er et krav om betaling fra grunneieren.

– Hva er den skisserte løsningen? 50/50-fordeling av verdien?

– For seks år siden var det et sånt tilbud på bordet. Når er tilbudet 75-25 prosent i favør Statens vegvesen, sier advokaten.

– Spesielt og uvanlig

Toralf Haver i Haver Advokatfirma AS representerer Randaberg kommune, som er grunneier i området.

Kommunen har påklaget ekspropriasjonsvedtaket.

– Dette er ett av få ikke-utviklede, sjønære næringsarealer i Stavanger-regionen og som kommunen derfor ønsker å beholde kontrollen og styringen over arealet. Kommunen har tilbudt Statens vegvesen tillatelse til å legge massene på sin eiendom, vederlagsfritt. Dette har ikke Vegvesenet villet akseptere, fordi en i tillegg vil tilegne seg verdiskapingen massene tilfører eiendommen, sier advokat Haver.

– Det er spesielt og uvanlig at Vegvesenet eksproprierer retten til å eie de aktuelle massene, men ikke selve eiendommen. Det skiller seg fra ordinære ekspropriasjonssaker, sier Haver.

– Målet er å presse fram betaling

Advokat Sagen sier at Hemtoco Invest i flere år, helt uavhengig av Rogfast-prosjektet, har ønsket å etablere et industriområde på eiendommen, og nå er innstilt på å hjelpe samfunnet med et viktig vegprosjekt.

– Da skulle det bare mangle at man får råderetten til sin egen eiendom, sier Sagen.

– Vegvesenet har forsøkt å finte ut ekspropriasjonsinstituttet. Først varslet de at de eksproprierte rett til å fylle ut med masser. Da min klient svarte at han ikke ville betale for massene, endret de ekspropriasjonen til dumping av masser og varig rett til å ha dette liggende. Målet er å presse frem betaling fra grunneieren som allerede avhjelper dem med å bli kvitt massene. Det hadde kostet Rogfast-prosjektet veldig mye å flytte dette bort fra Mekjarvik, sier advokaten.

– Den egentlige grunnen til tvisten er at Vegvesenet ønsker betaling. Så vidt jeg vet er det ikke mye om noe rettspraksis for det de nå prøver på. Det mangler rettspraksis for å forsøke det de gjør nå, men det er fordi det er ganske avklart rettstilstand – ekspropriasjonserstatningen kan aldri bli lavere enn null kroner. Pengestrømmen kan aldri gå motsatt vei. Det er som om en skadevolder skal få betalt av den han øver skade på. Om skaden tilfeldigvis fører til verdiøkning for den skadelidte, så kan aldri skadevolder be om penger.

– Hva hvis departementet konkluderer i favør Rogfast-prosjektet?

– Utgangspunktet er at ekspropriasjonen er ulovlig. Men skulle ikke vi bli hørt, har vi ingenting imot ekspropriasjon, fordi servituttloven sikrer oss råderett over arealene. Om min klient likevel vil prøve saken for domstolene, får blir avgjort på et senere tidspunkt. Men vi er ikke fremmed for tanken, sier Sagen.

Vegvesenet ønsker fortsatt dialog

Regionveisjef Helge Eidsnes i Statens vegvesen region vest har notert seg advokatenes uttalelser, men ønsker ikke å kommentere dette direkte.

– Vi har hatt og har fortsatt et ønske om å ha en god og direkte dialog med grunneiernes representanter, sier Eidsnes.

– Statens vegvesen har behov for å deponere store mengder masser fra Rogfast-tunnelen fra flere steder, blant annet Mekjarvik. Vi har vært i dialog og forhandlinger med grunneiere for å se om vi kan komme fram til en avtale som er god for grunneierne og prosjektet. Så langt har vi ikke lyktes med det, sier han.

– Vi ser at det er grunnlag for å ekspropriere. Nå har to grunneiere klaget på vedtaket, og vi avventer behandlingen av det.

– Kan man starte Rogfast-byggingen uten å ha fått avklart dette?

– Jeg tror jeg ikke skal gå inn på det. Nå avventer vi en avklaring. I det ligger det et ønske om en direkte dialog med partene, sier han.