Over 100 elever mobbes ukentlig i jærskolen

Til sammen 125 «Jærskule-elever» opplever å bli mobbet én til flere ganger i uken, viser rapport. Det er 125 elever for mye, mener Trond Roy Pedersen.

Publisert: Publisert:

Illustrasjonsfoto: 3 % av elevene på Jærskulen fra 6. til 10. klasse opplever mobbing ukentlig. Foto: Jon Ingemundsen

– Vi har visjon om null mobbesaker. Vi jobber iherdig med det, sier kommunalsjef for skole og barnehage i Klepp kommune, Trond Roy Pedersen.

Tallene er hentet fra tilstandsrapporten for Jærenskulen 2016.

Opplæringsloven krever at skoleeier utarbeider en rapport om tilstanden i opplæringen årlig.

For tredje gang lager Jærskulen en tilstandsrapport sammen, som omtaler undersøkelser gjort i forbindelse med flere tema som er relevante opplæring, læringsmiljø, resultater og lignende.

Se oversikt over noen av funnene i rapporten lenger ned i artikkelen.

Mer mobbing

I rapporten blir mobbing omtalt som et samfunnsproblem som kan gi langvarige negative konsekvenser, og har «sterk sammenheng med risiko for utvikling av psykiske problemer.» Noen av hovedtallene fra 2016-rapporten er oppsummert under.

  • 4145 elever fra 6. til 10. klasse fra Jærskulen svarte på elevundersøkelsen
  • 3369 elever svarte at de ikke hadde opplevd mobbig «i det hele tatt» de siste månedene.
  • 554 oppga at de hadde blitt mobbet «en sjelden gang.»
  • 97 elever svarte «2 eller 3 ganger i måneden»
  • 65 svarte «omtrent en gang i uken»
  • 60 elever oppga at de ble mobbet «flere ganger i uken.»

125 elever til sammen opplever mobbing én til flere ganger i uken. Det betyr at 3,02 prosent av elevene som svarte, opplever mobbing ukentlig. I tilstandsrapporten for Jærskulen 2015, er det 2,4 prosent som opplevde mobbing ukentlig.

Kommunalsjef Trond Roy Pedersen forklarer at dersom man går enda lenger tilbake i tid, var tallene på mobbing mye høyere. Han påpeker at Jærskule-kommunene nå ligger omtrent jevnt med landsgjennomsnittet på andel elever som opplever mobbing.

– Akkurat for vår del skiller vi oss fra de andre ved at vi registrerer alle mobbesaker. Det er rimelige stabile tall, men vi har visjon om å ha null saker, og vi jobber kjempehardt for det.

Antall registrerte mobbe-saker i Klepp, ifølge Pedersen:

ÅrstallAntall mobbesaker i Klepp
201634 saker
201529 saker
201435 saker
201336 saker

– Så det er naturlig at tallene går litt opp og ned?

– Ja, men målet er jo få tallene helt ned og holde dem der, forklarer Pedersen

Trond Roy Pedersen, kommunalsjef for skole og barnehage i Klepp kommune, forklarer at Jærskulen har utrolig mye fokus på mobbing og rutiner for å forhindre og håndtere mobbing. Foto: Cornelius Munkvik

Er det mulig å oppnå null tilfeller av mobbing?

– Jeg synes nullvisjonen er riktig å ha, og jeg støtter den. Vi jobber så hardt vi kan for å oppnå dette, svarer kommunalsjef for opplæring i Time kommune, Trygve Apeland, når Aftenbladet stiller spørsmål om det faktisk er mulig å få slutt på all mobbing.

Apeland forklarer videre:

– Det er mange ting det er viktig at man jobber med, for eksempel det sosiale, det med psykisk helse blant elevene, men en viktig del er også å få opp kompetansen blant lærerne - kompetanse til hva de skal se etter, hvordan man skal ta tak i episoder og saker, og det med å forstå mekanismene.

Kommunalsjefen synes det er bra at sakene rapporteres, da det gir dem gode motiver for å jobbe bevisst med anti-mobbearbeidet.

Trond Roy Pedersen understreker at mobbingen ikke bare skjer i skolen, men også privat.

– Det må en landsby til for å forebygge og hindre mobbing, sier han oppsummerende. Han forklarer at det er veldig viktig at skolene setter mobbing solid på dagsorden, og at det jobbes med gjennom flere ulike «program,» hvor han nevner blant annet fagorganisasjoner, elevråd, FAU og «Grenda utvalg.»

Både Pedersen fra Klepp kommune og Apeland fra Time kommune nevner at politikerne har hatt fokus på å få ned andelen som rapporterer om mobbing.

– Vi har absolutt en ambisjon om å få ned andelen som rapporterer om mobbing, og det har vi enormt fokus på. Det er noe også politikerne er opptatt av og det er jeg veldig glad for, sier Trygve Apeland.

Fellesmøte

Tirsdag 21. februar er det fellesmøte for Jærskulen og politikerne i kommunene. Alle politikerne i hovedutvalget vil være til stede, ordførerne, rådmennene, alle rektorene fra skolene, de arbeidsplasstillitsvalgte på skolene og flere vil delta på møtet. Til sammen er det snakk om rundt 115 stykk.

Det er et stort møte hvor første del vil være en dialog mellom de ulike partene om tema på dagsorden:

  • Tilstandsrapporten, blant annet med fokus på gjennomføring og frafall fra videregående skule.
  • Læring for fremtiden
  • Trygt og godt skolemiljø: Nyere forståelse av mobbing - hva gjør vi?

Etter et felles møte med fokus på de ovennevnte temaene vil kommunene i samarbeid med skolene utvikle individuelle utviklingsplaner for den enkelte skolen.

– Vi gjør en fantastisk læring på tvers av skolene på denne måten. Skolene er satt i nettverk på tvers av kommunene, slik at for eksempel de minste skolene er i ett nettverk, forklarer Trond Roy Pedersen.

I rapporten er det mest fokus på å «få ut potensialet i de etablerte satsingene» i stedet for å «utvide og iverksette mange nye tiltak.»

Informasjonen fra rapporten er kilde til læring og økt kvalitet på avgjørelser for skoleeier, heter det i rapportens innledning.

Noen av de andre funnene i rapporten

  • Time har en svakere lærertetthet enn snittet for fylket, nasjonalt og de andre Jærskulekommunene. Det betyr at det er flere elever per lærer.
  • Søkertallene til lærerstillinger i Jærskulen har økt
  • Hå kommune har over 10% færre elever som sier de har «høy trivsel og høy motivasjon» enn fylkessnittet. Likevel er det flere fra Hå i denne gruppen enn året før.I tillegg er det en trend over flere skoleår at Hå har flere elever som svarer at de har «svak trivsel og svak motivasjon» enn fylkessnittet. «Arbeidet med læringsmiljø må være prioritet for Hå-skolene fremover,» står det i rapporten.
  • Gjesdal-skolene ligger over gjennomsnittet i mestring i lesing og i engelsk, i 5 klasse. Time har en betydelig mindre andel elever på det beste mestring-nivået engelsk «enn man kan forvente.»
  • Gjennomføring av videregående utdanning: Jærskulen skiller seg ikke mye fra fylkessnittet. Tallene fra Hå er litt svakere enn for de andre kommunene. Time kommune gjennomfører et innovasjons-prosjekt for å finne lokale tiltak som kan bidra til økt gjennomføring.
Publisert: