Avgjør skjebnen til Hjelmeland

Snart skal innbyggerne i Hjelmeland gå til valgurnene og si ja eller nei til kommunesammenslåing. Ordføreren vil ikke gi noen råd om hva folk bør stemme.

Hvis Forsand innlemmes i Sandnes, frykter Hjelmeland-ordfører Bjørn Laugaland (gul jakke) at Ryfylkefondet kan bli avviklet. Dette fondet har vært viktig for finansieringen av Svotunnelen, og flere andre veiprosjekter i regionen.
  • Tor Inge Jøssang
    Tor Inge Jøssang
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Tirsdag kveld var det folkemøte. 24. januar skal velgerne si om de ønsker at Strand, Forsand og Hjelmeland skal gå sammen i én kommune. Det er i så fall mot viljen Forsand, som har vedtatt sammenslåing med Sandnes.

Det er bare halvannet år siden sist hjelmelandsbuen tok stilling til kommunesammenslåing. Den gang stemte 676 mot, mens 569 stemte for. Flertallet for å fortsette alene utgjorde 54 prosent. Etter kommunevalget i 2015 fikk selvstendighetspartiene Sp, Ap og Venstre flertall 10–9 i kommunestyret.

Innstillingen fra Fylkesmannen i Rogaland kom i høst og endret situasjonen. Fylkesmannen anbefalte sammenslåing mellom Strand, Forsand og - på sikt - Hjelmeland.

– Vi må forholde oss til kommunekartet som Fylkesmannen har tegnet, der Strand, Hjelmeland og Forsand blir én kommune, sier ordfører Bjørn Laugaland (Sp), som begrunnelse for å lage intensjonsavtale for en ny Ryfylke-kommune, selv om han helst ønsker at Hjelmeland fortsetter alene.

Vil bevare Ryfylke

Ordfører Laugaland mener det er unaturlig at Forsand blir en del av Nord-Jæren. For Ryfylke som region får Nye Sandnes negative følger.

– For meg er det viktig å opprettholde Ryfylke. Historisk har vi fått til mye i Ryfylke, fordi vi har stått sammen. For eksempel spleiselaget på Svotunnelen og Ryfast. Vi hadde ikke fått til noen av disse prosjektene uten at penger fra Ryfylkefondet. Hvis Forsand går inn i Sandnes, er jeg redd Ryfylkefondet forsvinner, sier Bjørn Laugaland.

Kraftkommunene i Ryfylke har så lavt folketall at de ikke får utnyttet konsesjonskraftmidlene fullt ut. I stedet går store summer til Rogaland fylkeskommune, normalt 20–40 millioner årlig bare fra Forsand og Hjelmeland - alt etter kraftprisen. Fylket overfører 10 prosent av disse inntektene til Ryfylkefondet, som gir tilskudd til ulike prosjekter.

– Hvis Forsand innlemmes i Sandnes, taper fylket så mye at jeg er redd Ryfylkefondet forsvinner, sier Laugaland.

Han ser også ulemper. Hvis det blir sammenslåing med Strand/Forsand, ønsker bygda Jøsenfjorden overgang til Suldal.

– Det blir heller ikke flere folk på bygdene om vi lager en ny kommune. Vi ivaretar bygdene bedre i dagens kommune. Dette taler for å bli værende alene, så dette er ikke svart eller hvitt. Derfor kommer jeg ikke til å si hva folk bør stemme i folkeavstemmingen.

Håkon Helgøy sier ja til ny Ryfylke-kommune. Her med barnebarnet Emma og svigerdatteren Gøril Gilje Helgøy.

KrFs Håkon Helgøy tviler ikke.

– Det er fornuftig med en Ryfylke-kommune. Jeg ønsker å bevare Ryfylke-identiteten. Disse tre kommunene har mange fellestrekk. Hjelmeland har alt å vinne på å bli en mer robust kommune. Sammenslåing sikrer kompetanse og at kvaliteten på tjenestene blir godt ivaretatt. Økonomien spiller også en viss rolle. Vi vil merke at Ombo forsvinner. I det lange løp taper vi rammetilskudd.

Morten Hetland, til venstre, og Harald Ommundsen.

– Best alene

Morten Hetland og Harald Ommundsen har meldt seg ut av Senterpartiet på grunn av denne saken. De uavhengige kommunestyrerepresentantene fronter motstanden mot sammenslåing.

De vil heller utvikle Hjelmeland, som en motvekt til økt sentralisering. Folk skal kunne arbeide, bo og trives i Hjelmeland. For lokaldemokratiet er det viktig at politikerne er tilgjengelige og nær innbyggerne. Ifølge Fylkesmannen har Hjelmeland forsvarlig kvalitet på tjenestene og tilfredsstillende kompetanse på viktige fagfelt. Det er viktig å beholde kompetansearbeidsplasser lokalt. Innbyggerne i Hjelmeland har bedre forutsetninger for å kunne utvikle sitt eget geografiske område enn en kommune styrt fra Jørpeland.

– Hva tjener det egentlig innbyggerne i Hjelmeland å bli del av en større kommune, med tanke på tjenestetilbudet? Intensjonsavtalen kan være så god den bare vil. I en ny kommune etter første valget, vil den ikke være mer verd enn papiret den er skrevet på, argumenterer Morten Hetland.

Publisert:
  1. Bjørn Laugaland
  2. Kommunesammenslåing
  3. Ryfylke
  4. Statsforvalteren i Rogaland
  5. Forsand

Mest lest akkurat nå

  1. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  2. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  3. Mia Gundersen fikk korona - må utsette premieren

  4. Alkohol medvirkende da kvinne ble frifunnet for trafikkuhell

  5. Stadig flere tipser om svart arbeid i Rogaland

  6. Stortinget kan få skatte­smell etter rot med pendler­boligene. Har ikke betalt det de skal