– Gullalderen er heldigvis over for vindkraft på land i Norge

Vindpioneren Jan Thiessen mener omdømmet til vindkraft på land er nesten helt ødelagt.

– Det er blitt vanlig at folk kaller oss «vindbaroner», men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i slike merkelapper. Det er blitt en belastning, sier Jan Thiessen, gründer og forretningsutvikler i Solvind Prosjekt på Ullandhaug.

Stavanger-selskapet bygger nå tre 200 meter høye turbiner på industriområdet Haugaland Næringspark.

Gismarvik vindkraftverk i Tysvær er blant prosjektene som er omtalt i Aftenbladets gjennomgang av vindkraftsaker i Rogaland.

Kjøpte brukte turbiner

Thiessen har bodd i Norge siden 1995. I 2003 startet han Solvind og ble en pioner på vindkraft i Rogaland sammen med Bjørn Hjertenes.

Samme år lånefinansierte de kjøpet av to brukte vindturbiner fra Danmark. Med hjelp av spade, hakke og pågangsmot ble to turbiner på 34 meters høyde satt i drift på Lyefjell i Time. Åsen I-prosjektet ga strøm nok for 15–20 husholdninger.

Selskapet og ambisjonene vokste. Tyske WEA ble en strategisk samarbeidspartner.

To turbiner ble kjøpt fra Statoil på Utsira i 2011. I 2012 ble Åsen II satt i drift, Norges første to vindturbiner med finansiering fra det svensk-norske elsertifikatsystemet. Dette er en støtteordning for fornybar kraft finansiert av strømkunder over strømregningen. Turbinene er 89 meter høye og gir strøm for 270 husholdninger.

Selskapet har to 150 meter høye turbiner i drift i Storøy vindpark på Karmøy som forsyner nesten 2000 husholdninger med strøm.

– Prosessene og saksbehandlingen tok lang tid, og banker og investorer var ikke interessert i mindre anlegg. Det meste er på plass nå, men oppslutningen i folket mangler, sier Thiessen om Storøy før det kom på plass i 2018.

I dag planlegger Solvind en 110 meter høy turbin på Friestad i Hå kommune, to 199 meter høye turbiner i Sveio og tre 140 meter høye turbiner på Utsira.

– I tillegg jobber vi med flere prosjekter innenfor ferdig regulerte industriarealer, slik det er gjort i Hamburg, Antwerpen og Rotterdam. Det mener vi er meget smarte prosjekter, sier han.

På Gismarvik i Tysvær i Haugaland Næringspark skal det investeres for rundt 180 millioner kroner. Prosjektet skal være i drift på sensommeren neste år.

Ekstrem forvandling

– Norge trengte mer fornybar energi. Vi satte oss inn i regler og rammeverk og gjorde det Stortinget ville at vi skulle gjøre. Til slutt måtte vi ha hjelp av Olje- og energidepartementet for å få gjennomført et legitimt vedtak i Tysvær. Mange aktører trues med å få inndratt konsesjoner. Det er selvsagt utrolig krevende. Situasjonen er til dels blitt ekstrem, sier Thiessen.

– Er gullalderen over?

– Ja, gullalderen er heldigvis over for vindkraft på land i Norge. Det har vært litt klondyke. Nå er det tid for hverdag igjen, sier Thiessen, som vokste opp i Tyskland.

Thiessen sier Solvind aldri hadde holdt ut uten utenlandsk kapital og støtte. Selskapet venter først å tjene penger fra neste år når Gismarvik vindkraftverk står klart. Nær halvparten av selskapet er eid av to private, profesjonelle vindkraftutviklere fra Tyskland.

– Vi hadde i sin tid aldri funnet norske investorer som hadde holdt ut med oss så lenge. Vi var heldig og fant noen i Tyskland som ga oss tillit, kompetanse og kapital og lot oss beholde styringen, sier Thiessen.

Han erkjenner at marginene i bransjen har vært betydelige de siste årene.

– Det ble gitt masse konsesjoner, men nesten ingenting ble bygget. Plutselig eksploderte det. Alt skjedde på en gang. Tusenvis av megawatt ble bygget ut. Landskap endret seg veldig fort. Folk klarte ikke å absorbere de store endringene som skjedde på forholdsvis kort tid, sier Thiessen.

Dette tidfester han til perioden 2017–2019 og viser blant annet til omfanget av utbygginger i Dalane.

– Plutselig ble vindkraft kjempelønnsomt. Investeringsappetitten i fornybar økte internasjonalt. Google, Facebook og store internasjonale aktører kom på banen. Rentenivået var gunstig. Subsidier var på plass. Det gikk litt over stokk og stein, sier Thiessen.

– Gir du en bransje frie tøyler, så er det ikke bransjens skyld alene at de har brukt spillerommet sitt. Alle som har vært med på å sette rammer for vindkraft i Norge, må ta sin del av ansvaret for at ting ble som det ble. Politikerne må stå ansvarlige for sine vedtak og ikke løpe fra det når opinionen snur. Da motstanderne mobiliserte, fulgte lokalpolitikerne etter.

– Når snudde det?

– I Tysvær var alle mer eller mindre happy fram til våren 2019. Så snudde det i valgkampen i fjor, sier Thiessen.

Planen var opprinnelig å bygge fem turbiner på 130,5 meter i Haugaland Næringspark. Tysvær kommune og fylkeskommunen støttet planene, men snudde.

Thiessen sier natur ikke går tapt når tre 200 meter høy turbiner bygges på et industriområde. Han viser også til at prosjektet svarer ut et framtidig stort kraftbehov på Haugalandet, at avstand til bebyggelse er økt, og at støybelastning er redusert.

Kommunen, fylkeskommunen og Motvind krevde ny konsekvensutredning av endringer i prosjektet.

Olje- og energidepartementet (OED) vedtok 5. oktober statlig plan tross kommunens protester. OED fant ingen feil eller mangler som gir grunn til å omgjøre vedtak for Gismarvik.

Kommunen og fylkeskommunen er bekymret for at historiske områder på Avaldsnes vil bli negativt påvirket. OED har pekt på omfattende skips- og industriaktivitet rundt Avaldsnes, og at tre turbiner på lang avstand ikke har nevneverdig betydning for opplevelsen av det historiske området.

– Vi er beskyldt for å overkjøre lokaldemokratiet. Kommunen hyret advokatfirma. Politisk ledelse gikk hardt ut mot sentrale myndigheter. En mistillit slo rot i befolkningen. Legitimiteten forsvant. Alt som var rett, ble feil, sier Thiessen.

– Omdømmet til vindkraft er nesten helt ødelagt. Åpenbare fordeler som å produsere fornybar kraft i et industriområde, nevnes ofte ikke fordi det er blitt så upopulært, sier han.

– Det tror vi vil slå uheldig ut, da vi trenger en balansert debatt om fremtidig kraftforsyning. Vindkraft vil være et viktig element i kraftmiksen, men den har ikke sjans om det ikke er lokale og regionale aktører i det offentlige rommet som står frem med differensierte syn, sier Thiessen.

Positiv til innstramminger

Tirsdag strammer Stortinget inn regimet for nye konsesjoner til vindkraft på land. Solvind Prosjekt er positiv til at kommunene får mer innflytelse over planer, bygging og arealavklaringer.

– I tillegg ser det ut som om Stortinget etterspør den type prosjekter som vi har jobbet med i 15 år – smarte, mindre prosjekter som samlokaliseres med andre inngrep og næringer, sier han.

– Kommunene kjenner sine egne arealer best, så dette er en god løsning. Vi håper også at kommunene også framover vil ta sin del av ansvaret for klimavennlige tiltak og en nødvendig omlegging av næringslivet, sier Thiessen.