• Her er noen gode søppelråd

    Renovasjonsavgiften stiger hvert eneste år, men du kan faktisk bidra til å holde prisene nede om du tenker litt ekstra over hva du kaster i restavfallet.

    Av Julie Teresa Rege Olsen og Fredrik Refvem
    • Ikke fyll plastbeger, hermetikkbokser eller melkekartonger med annet søppel.
    • Søppelet skal være tørt og løst. Hell alle matrester ut av begeret, men du trenger ikke å vaske det.
    • Store, lange, seige ting er den største utfordringen for sorteringsanlegget. Derfor; ikke kast tau, kabler og annet seigt materiale i restavfallet. Levere det til gjenvinningsstasjonene. Julelys skal i EL-avfallet.
    • Klær av en viss størrelse skal helst ikke kastes i restavfallet. Brukbare og hele klær skal til klesinnsamling, mens ødelagte klær helst bør samles opp og leveres til gjenvinningsstasjonene, foreløpig som restavfall.
  • Det nye sorteringsanlegget på Forus sorterer ut 12 kilo plast årlig per husstand som kan brukes til nye produkter. Da folk selv sorterte plast i sekker, var tallet kun 5 kilo plast.

  • Deler av plasten fra restavfallet ditt blir til pelletert plast som selges på verdensmarkedet og gir IVAR viktige inntekter.

Slik kan du bidra til å holde renovasjonsavgiften nede

  • Julie Teresa Rege Olsen
    Journalist
Publisert: Publisert:

– IVAR skal ta hånd om alt som kan kastes i restavfallsdunken og helst vil vi ikke legge oss borti hva folk kaster i restavfallet, men det finnes noen gode grep som kan hjelpe oss alle, sier Rudolf Meissner, fagansvarlig for gjenvinning hos IVAR.

Han ønsker ikke å gjøre det vanskeligere for folk flest med plastsorteringen, tvert imot. Likevel finnes det noen ting en kan gjøre:

  • Søppelet skal være tørt og løst. Hell alle matrester ut av begeret, men du trenger ikke å vaske det.
  • Ikke fyll plastbeger, hermetikkbokser eller melkekartonger med annet søppel. Det ødelegger kvaliteten på gjenvinningen.
  • Store, lange, seige ting er den største utfordringen. Derfor, ikke kast lange tau, kabler og annet seigt materiale i restavfallet. Levere det til gjenvinningsstasjonene. Julelys skal i EL-avfallet.
  • Klær av en viss størrelse skal helst ikke kastes i restavfallet. Det brukbare skal til klesinnsamling, mens ødelagte klær helst bør samles opp og leveres til gjenvinningsstasjonene, foreløpig som restavfall.

Enkelt forklart handler det om å få mest mulig brukbart materiale ut av ditt søppel, slik at inntjeningen til IVAR blir større enn utgiftene, og du dermed kan få lavere renovasjonsgebyr.

IVAR drives nemlig etter selvkostprinsippet. Det betyr at kommunene nyter godt av eventuelle overskudd i IVAR, ved å kunne tilby lavere priser. Men samtidig må dekke eventuelle underskudd ved å skru opp prisene på renovasjonsgebyret.

Les også

Renovasjonsgebyret til himmels – her er årsaken

Renovasjonsgebyret i Stavanger er foreslått økt med 17 prosent neste år.
Rudolf Meissner, fagansvarlig for gjenvinning hos IVAR, viser frem en bukse som helst ikke skal i restavfallet.

Vil helst ikke ha klær

– Dess mer vi resirkulerer, dess høyere er gevinsten og dess lavere blir gebyrene etter hvert. Alt vi ikke klarer å gjenvinne går til forbrenning som vi må betale for, forklarer Meissner, som legger til at inntjeningen også er avhengig av at verdensmarkedet for plast bedrer seg.

Meissner viser vei inn i en av de gigantiske hallene på Forus som tar imot alt det du og jeg kaster i restavfallet og i papirdunken hver eneste dag.

Det river i nesen. På gulvet ligger en gigantisk haug av plastposer fylt til randen av søppel. I haugen av restavfall skimtes jernstenger, ledninger, julelys og klær. En gravemaskin går løs på haugen i et forsøk på å hente ut det som skaper størst utfordringer for det nye sorteringsanlegget.

– Det er vanskelig å sortere våte ting. Det klisser seg til i maskineriet og kvaliteten på de vi sorterer ut går ned. Vår sterke anbefaling er å kaste ting som er så tørt som mulig. Alt matavfall bør gå i den brune dunken, sier Meissner.

Meissner holder opp en svart bukse og rister på hodet.

– Dette vil vi helst ikke ha. Vi forsøker å hente ut jakker, bukser og større tekstiler som går direkte til forbrenning. Havner de i sorteringsanlegget, kan de vikle seg rundt hjul og akslinger i sorteringsmaskinene.

Les også

Nå kan du spare mye penger på å sortere hageavfall – om du bor i Sandnes

Innbyggerne i Sandnes kan spare nærmere 1200 kroner i året på velge egen dunk for hageavfall.
Her vaskes plasten på 80 grader før den sendes videre til tørking.

Kvaliteten ned – prisen ned

Sorteringsanlegget skanner og sorterer ut en lang rekke ulike materialer, men identifiseringen av plast, papir osv. skjer kun på overflaten. Det betyr at du bør tenke deg litt om etter tacomiddagen. Ikke stapp den tomme krydderposen eller plasten fra salaten ned i rømmebegeret. Da blir det trøbbel for sorteringen.

– Vi oppfordrer på det sterkeste til ikke å stappe ting ned i tomme plastbeger. Et rømmebeger inneholder PS (polystyren), som er lett resirkulerbart, og oppnår høyeste skala for gjenvinnbarhet. Men når folk putter andre ting i begeret, får vi klager på kvaliteten fra dem som kjøper plasten og inntjeningen går ned, forklarer Meissner.

Sorteringsanlegget kan plukke ut 25 prosent av restavfallet og omgjøre det til salgbart materiale. Fem prosent fordamper som vanndamp, mens de siste 70 prosentene blir fraktet i et 300 meter langt transportbånd over i forbrenningsanlegget, der det blir til energi.

Det nye sorteringsanlegget på Forus som ble tatt i bruk i 2019 sørger for å sortere ut plast og metall fra restavfallet ditt.

Sorterer ut mer plast

Ettersorteringsanlegget sorterer ut langt mer gjenvinnbar plast enn da folk selv sorterte i egne sekker.

  • Før 2019 ble det sortert ut 7 kilo plast per husstand fra restavfallet per år. 5 av disse 7 kiloene ble gjenvunnet til nye plastprodukter.
  • Etter at vi begynte å kaste plasten i restavfallet, sorteres det ut 20 kilo plast per husstand. 12 av disse går til gjenvinning.

– Dette gir oss en stor miljøgevinst og bedre inntjening. Tenk at vi nå kan bruke 12 kilo plast kontra 5 kilo plast per husstand, sier Meissner.

Plastavfallet sorteres i fem ulike plasttyper, hvorav tre skal vaskes i 80 grader varmt vann i anlegget. Senere kan de selges videre i pelletsform for å bli omgjort til nye plastprodukter.

Prisen stiger

IVAR har vært først i Norge med å investere i det superavanserte sorteringsanlegget som gjør at du ikke lenger trenger å sortere ut plast og metall fra restavfallet. I 2019 ble anlegget på Forus tatt i bruk, men praktanlegget som skulle gi de 13 IVAR-kommunene billigere renovasjonsavgift har møtt store utfordringer. Dermed stiger prisen for å levere søppel.

I 2021 må eierkommunene betale 2000 kroner per tonn restavfall som leveres til IVAR. En økning på 33 prosent, tilsvarende 500 kroner, sammenlignet med fjoråret. Det betyr igjen at innbyggerne får dyrere renovasjonsgebyr.

Beregninger i økonomiplanen til IVAR legger opp til at gebyret er doblet på fire år. I 2019 betalte eierkommunene 1260 kroner for å levere ett tonn restavfall, i 2021 har prisen steget til 2000 kroner og den skal videre opp. I 2023 er prisen for å levere ett tonn søppel estimert til å koste 2300 kroner.

Dette skyldes primært økte kostnader som følge av forsinkelse i utbygging av vaskeanlegg, og foreløpig lavere inntekt på ferdig produsert plast enn forutsatt.

For ettersorteringsanlegget er det lagt inn en høyere prisutvikling enn tidligere antatt. Årsaken er at IVAR må dekkes inn tidligere års underskudd, og usikkerhet rundt kostnader med drift av plastvaskeanlegget. Som følge av gebyrøkningen til kommunene kan prisøkning utover generell prisvekst per husstand anslås til gjennomsnittlig årlig økning på kr 46 i perioden.

Men det er flere årsaker til at kommunene og innbyggerne får dyrere renovasjonsavgift. Dyrere euro gjør at prisen på anlegget har steget fra 640 til 715 millioner kroner.

Vaskeanlegget har skyld i underskudd

Anlegget skulle vært i full drift sommeren 2019, men i over ett år har den italienske leverandøren av plastvaskeanlegget skrudd og mekket på anlegget fordi det ikke fungerer som det skal.

– Selve sorteringsanlegget går nå prikkfritt, ting har virkelig gått seg til. Det holder det som er lovet. Vi klarer å ta maks ut av det, sier Meissner.

Men vaskeanlegget, som har vært den største utfordringen, går ikke like knirkefritt.

– Vaskeanlegget har ikke levert verken på kvantitet eller kvalitet, og må ta skylden for veldig mye av fjorårets underskudd, forklarer Meissner.

I januar ankom italienske arbeidere som skal utbedre de aller siste problemene og observere driften. Om kort tid skal anlegget gjennom tre måneder med prøvedrift.

– Vi håper og tror på normal drift på vaskeanlegget fra midten av mai.

Publisert:
  1. Webview

Mest lest

  1. Nå har Vikings bolle­konge fått egen spon­sor

  2. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  3. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  4. FHI vil anbefale å gjenåpne landet om kort tid