Redd Preikestolen kan falle ned og skape flodbølge. Geologer skal kartlegge sprekken

En dag vil Preikestolen falle ned og lage en flodbølge i Lysefjorden. Nå skal Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegge sprekken i den verdenskjente turistattraksjonen. Også Kjerag og 31 andre fjell i Rogaland skal sjekkes.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Den halvmeter brede og flere meter dype sprekken i Preikestolen har lenge bekymret folk. Rundt 1930 ble det slått ned bolter på begge sider av sprekken for å måle en eventuell utvidelse. De gamle målingene er forsvunnet og ingen vet hva de viste.

I 1991 sa daværende professor i geologi ved Universitetet i Bergen, Karl Anundsen, at han tok ingen sjanser på å bevege seg utenfor den dype kilen i fjellet.

- Min faglige bakgrunn gjør at jeg er redd på Preikestolen. En dag vil fjellhylla falle ut på grunn av den kraftige avlastningssprekken som går tvers over turistattraksjonen, uttalte professoren til Aftenbladet.

Selve Preikestolen ble dannet for 10.000 år siden. Da lå det en isbre i Lysefjorden og presset på fjellet. Da isen forsvant, ble avlastningssprekken dannet som følge av trykkminking i fjellet, et kjent geologisk fenomen i grunnfjellsområder. Slike sprekker fører ofte til ras.

3D-modell

Nå skal NGU ta i bruk alle moderne målemetoder for å undersøke Preikestolen i detalj. Det skal tas høyoppløselige bilder fra helikopter og en drone. Den berømte fjellknatten skal skannes med laser fra forskjellige utsiktspunkt, både rundt Preikestolen og fra motsatt side av fjorden. Sprekkene skal måles med ulike instrumenter og det skal tas prøver av bergarten.

Til slutt skal dataene fra Preikestolen bearbeides av en masterstudent fra NTNU. Studenten skal blant annet lage detaljerte høydemodeller, altså 3D-modeller av overflaten, og utføre en stabilitetsanalyse.

– Det er ikke vanlig at vi gjør så mye. Vi ønsker å teste ut ulike metoder for å lage høydemodeller på Preikestolen. Vi har aldri brukt alle metodene samtidig, og ønsker nå å sammenligne dem, opplyser Martina Böhme, forsker i NGU.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnete ansvaret for statlige forvaltingsoppgaver innen forebygging av skredulykker. På oppdrag fra NVE utfører Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegging av store fjellskred og ustabile fjellpartier i hele Norge. Det er størst aktivitet i fylkene Troms, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland.

Kartleggingen av ustabile fjellparti og store fjellskred foregår primært i høytliggende fjellområder, og inkluderer geologisk feltbefaring og periodiske bevegelsesmålinger med GPS og andre teknikker.

Mistenkelige fjell

– I fjor hadde vi en rekognosering med helikopter i Rogaland og undersøkte alle mistenkelige områder. Etter det har vi tatt ut de som ser mest farlige ut og hvor konsekvensen er størst, for å undersøke disse nærmere. Vi er spesielt opptatt av fjell som ligger over fjorden og hvor det kan dannes flodbølger. Det er da konsekvensene blir størst, forklarer Martina Böhme.

Les også

Preikestolen topper CNNs liste over steder du må se

Les også

– Cruise på Preikestolen vil lokke flere filmfolk

Les også

Preikestolen blir nytt kommunevåpen

Det skal installeres noen bolter i sprekken til innmåling med et instrument som heter ekstensometer. Det vil være små bolter som er installert permanent. Måleinstrumentet festes bare under de periodiske innmålingene. Böhme tror ikke det er noen umiddelbar fare for at turistattraksjonen skal forsvinne.

Ingen fare

– Nei, ingen umiddelbar fare. Det er blitt gjort målinger av sprekken tidligere, men de har vært unøyaktige. Hvis det hadde vært bevegelser, ville de uansett blitt oppdaget. Vi antar at Preikestolen ikke har beveget seg i det siste. Det bør likevel installeres noe, slik at vi oppdager eventuelle bevegelser. Så har vi tenkt å dra opp og sjekke sprekken i blant. Hvis vi finner ut at det er fare for ras, er det aktuelt å installere permanent måleutstyr. Det koster mer og brukes kun på høyrisikoobjekter. Ut fra den informasjonen vi har nå, er ikke Preikestolen i den klassen, men dette kan endre seg etter at kartleggingen er gjennomført, sier Martina Böhme.

Forsand-ordfører Bjarte S. Dagestad er fornøyd.

– Flott at NGU kommer på banen og måler opp med sitt nøyaktige utstyr. Det har i lang tid vært stor interresse fra både presse og andre vedrørende emnet, kommenterer han.

Da Ole Tom Guse var ordfører målte han sprekken selv og mente det har vært endringer. Han synes det er bra at NGU skal foreta en profesjonell kartlegging.

– Da kan jeg legge vekk metermålet, uttaler han.

Disse fjellene skal undersøkes: