Nakenprotest fra bondeleder

Bruddet i årets jordbruksoppgjør har fått bønder til å gjøre opprør. Nå håper de at Stortinget kommer med mer penger enn det regjeringen har gjort.

Publisert: Publisert:

Leder Marit Epletveit i Rogaland bondelag stilte i nakendrakt og plakat med «Ribba til skinnet» utenfor Stortinget i Oslo. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

  • Ola Fintland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Med matpakker i magen og plakater med klare budskap i hendene marsjerte et langt opptog av bønder og andre støttespillere fra Landbrukskvartalet på Grønland i Oslo til Stortinget tirsdag denne uken. Opptoget markerte misnøye med regjeringens tilbud og støtte til norsk landbruk etter bruddet i landbruksforhandlingene 16. mai.

– Tilbudet fra regjeringen svarte ikke på det Stortinget har sagt om å tette inntektsgapet til andre grupper. Derfor ble det brudd. Nå blir det spennende å se hva Stortinget gjør, sier leder Marit Epletveit i Rogaland Bondelag.

Les også

Sinte bønder varsler aksjoner

Les også

Halleland forsvarer bondetilbud

Tirsdag var hun en av rundt 120 bønder fra Rogaland som gikk i opptog til Stortinget. Selv stilte hun i nakendrakt med plakaten «Ribba til skinnet».

– Jeg vil si at stemningen blant bøndene her i Oslo er god. Du møter mange andre bønder fra hele landet, og du føler at alle står samlet, sier Marit Epletveit.

Bruddet i forhandlingene betyr at statens tilbud blir utgangspunktet for Stortingets behandling. Spørsmålet er om flertallet på Stortinget vil legge mer penger på bordet enn mindretallsregjeringen fra Høyre og Frp. Det skjedde sist i 2014.

– Stortinget må ta ansvar

Geir Pollestad (Sp) mener at Stortinget må ta ansvar for å gi bøndene et bedre tilbud.

– Vi har akkurat vedtatt en fersk jordbruksmelding som slå fast at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal reduseres, og regjeringen har lagt fram et forslag som vil øke forskjellene, sier Geir Pollestad (Sp). Han kjøper ikke kritikken om at det svekker forhandlingenes legitimitet i framtiden at politikerne skal overprøve utfallet. Han mener at regjeringen har lagt fram et tilbud som ikke er i tråd med det Stortinget har bestemt.

Les også

Bøndene håper Stortinget kommer med mer penger

Les også

Bøndene blokkerer utkjøring av mat tre steder i Rogaland fredag morgen

Les også

Bøndene avlyste aksjonen etter tre timer

Når saken skal behandles 16. juni, har Stortinget tre alternativer.

  • De kan godkjenne statens (regjeringens) tilbud.
  • De kan selv gjøre detaljerte endringer.
  • De kan be partene forhandle videre med klare føringer.

Pollestad er mest tilhenger av det siste. Onsdag 24. mai er det også en egen høring om landbruksoppgjøret i næringskomiteen.

Bonde taper 150.000 kroner

Med regjeringens tilbud vil mange bønder i Rogaland komme dårligere ut på grunn av høyere kraftfôrpris og omlegging i beitetilskudd for å prioritere utmark. Kraftfôrprisen slår særlig ut for svinebønder, mens saue- og storfebønder får mindre støtte til sauer som beite i innmark.

Rennesøy-bonden Anders Schanche Rettedal har både gris, sau og storfe og har regnet ut at han vil tape rundt 150.000 kroner på regjeringens tilbud til bøndene. Han er en av de store bøndene som har fått mer å rutte med som følge av den borgerlige regjeringens landbrukspolitikk de siste tre årene.

- Jeg kan godt tåle et jordbruksoppgjør som ikke gir meg så mye mer så lenge mindre bønder får et godt oppgjør. Men dette forslaget er en dramatisk reversering som slår ut for både små og store bønder i Rogaland, sa Rettedal til Aftenbladet etter at statens tilbud var kjent.

Stor avstand

Ti dager var ikke nok til å bli enige om årets jordbruksoppgjør, og partene forhandlet på overtid uten at det førte fram. 16. mai bekreftet partene at det var brudd i forhandlingene.

Over 1 milliard kroner skilte bøndenes krav og statens tilbud. Tilbudet fra regjeringen har en ramme på 410 millioner kroner, mens kravet fra bøndene er på 1,45 milliarder kroner. Siste tilbud fra staten var på 550 millioner.

Landbruksminister Jon Georg Dale har tidligere vist til at landbruket har hatt en inntektsvekst fra 2014 til 2017 som er beregnet til 18,1 prosent, mens andre gruppe ligger an til å bli 7,1 prosent. I en tid med økende arbeidsledighet mener han at bønder må vise samme moderasjon som andre.

Bondelaget mener at prosenttalene til regjeringen dekker til det reelle inntektsgapet i kroner og øre. Har du lav inntekt fra før, skal det ikke så mange kroner til for å øke i prosent.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Barnehage­ansatt i Stavanger testet negativt på korona på andre test

  2. – 1. mars tok ekskona mi, Janne, livet sitt. Knappe to uker etter kom korona­pandemien

  3. Kvernevik: Mann i 40-årene pågrepet etter å ha truet nabo

  4. På vei til byen på hjemmelaget flåte

  5. Trolljeger­prøven 2020 er annerledes, men innsatsen er like stor

  6. Slik blir høstens skole­hverdag på barneskole, ungdomsskole og videregående skole

  1. Geir Pollestad
  2. Jordbruksoppgjøret
  3. Jon Georg Dale
  4. Landbrukspolitikk
  5. Landbruk