Nå fredes huset hennes i Gamle Stavanger

Huset i Øvre Strandgate 60 i Stavanger tok 4,5 år å rehabilitere. Nå opprettes det fredningssak på huset, fordi det originale er så intakt.

Publisert: Publisert:

Hulda Drange er stolt av både vernepris og at huset hennes fredes. Foto: Jon Ingemundsen

  • Truls Bjørkum Larsen
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Jeg er så stolt av å eie dette huset. Jeg hadde aldri drømt om at det kunne bli så fint, sier huseier Hulda Drange.

Huset, som har vært eid av familien til Dranges mann siden år 1900, stod ferdig restaurert i 2010 etter en 4,5 år lang rehabiliteringsprosess. Dette innebar blant annet å rydde hele huset for søppel og skitt tilsvarende 17 containere fra ISS. I 2010 mottok Drange verneprisen for den vellykkede rehabiliteringen. Nå skal huset fredes.

Det som for et par år siden ble omtalt som en gammel rønne, kan i dag beskrives som det totalt motsatte. Foto: Jon Ingemundsen

Fargen på huset er bestemt etter hvordan huset så ut originalt. Foto: Jon Ingemundsen

– Det var en gammel rønne, for å si det rett ut. Jeg har alltid hatt et ønske om å sette det i stand, derfor er jeg kjempeglad for at det fredes, sier Drange.

Fredning

Det er Riksantikvaren som bestemmer hvilke bygg eller områder som skal fredes i Norge. Når noe fredes så utarbeides det fredningsbestemmelser som spesifiserer hva som er lov og ikke lov å gjøre videre med byggene eller områdene.

LES OGSÅ: Dette er Nord-Europas største ruggestein

– Når det gjelder huset i Øvre Strandgate 60, så er det, enkelt sagt, alt treverket som fredes. Det vil si at man ikke kan rive huset eller deler av huset, gjøre endringer på ytre eller indre kledning, vinduer, listverk og dører uten å søke til fylkeskommunen om det først, sier Hanne Windsholt, byantikvaren i Stavanger kommune.

– Det som er spesielt med dette huset er at det er utrolig intakt. Blant annet har huset nesten utelukkende originale dører, vinduer og kledning fra 1869. Det skiller det ut fra de andre husene i Gamle Stavanger, sier hun.

Det er blant annet originale dører og vinduer i huset. Derfor er det kun ett lag glass i vinduene. Foto: Jon Ingemundsen

Kjøkkenet bærer preg av å være restaurert, og har i dag mer moderne fasiliteter enn dagen det ble bygget. Foto: Jon Ingemundsen

I Stavanger estimerer hun at det er rundt 15 bygg som er fredet, og Øvre Strandgate 60 er det eneste bygget det tas sikte på å frede i Gamle Stavanger.

LES OGSÅ: Nye angrep på Stavangers unike kulturminne Gamle Stavanger

Prosessen

Windsholt forklarer fredningsprosessen slik:

– Først blir det meldt oppstart på fredningssak. Deretter utarbeides det et fredningsforslag der man foreslår hva som kan/ikke kan gjøres noe med på huset. Så går forslaget til høring, etter det blir det eventuelt gjort justeringer, og til slutt kommer fredningsvedtaket.

Tapeten på veggene i stuen skal etterligne tapeten som ble funnet innerst på veggene under rehabiliteringen. Foto: Jon Ingemundsen

– Hvorfor frede?

– Fredningslisten er en liste over bygg og områder som skal gjenspeile Norge, og gi et overblikk i historien og forholdene i hele landet. Listen er overrepresentert av lystgårder, herregårder og hus til overklassen, derfor er det ønske om å frede flere av disse vanlige byhusene.

Historie

Huset ble bygget i 1869 av tyske skipper Carsten Eckmann, og i 1875 bodde det 19 mennesker der, fordelt på 4 husstander i huset.

– De delte på bare én utedo - men med to hull, sier Drange.

Etter at familien til Dranges avdøde mann kjøpte huset i år 1900 for 8000 kroner, drev de butikk i kjelleren. Der solgte de blant annet brød og melk, men butikken gikk bare dårligere og dårligere etter at forbruksforeningene (forløperne for Coop) ble grunnlagt, forteller Drange. De gamle butikkhyllene er fremdeles på plass i kjelleren, der det i dag er et lite verksted.

LES OGSÅ: Her bryter Coop sitt eget løfte

På 1900-tallet var det butikk i kjelleren, i dag finner man et lite verksted der. Foto: Jon Ingemundsen

De gamle butikkhyllene fra 1900-tallet er fortsatt å finne i kjelleren. Foto: Jon Ingemundsen

– De siste årene før huset ble rehabilitert, var det blant annet narkomane som leide her. Noen av dørene var sparket ned, hele huset var tilgriset, og det var vannskader i veggene. Jeg tror ikke de arbeidsfolkene som har jobbet her hadde sagt ja hvis de hadde visst hvor mye som måtte gjøres, ler hun.

Arbeidsfolkene som jobbet på huset fikk diplom i forbindelse med at Drange mottok verneprisen i 2010 for rehabiliteringsjobben. Med verneprisen følger også en plakett som nå henger på ytterveggen. Drange ønsker også å få opp en plakett når huset er ferdig fredet, antageligvis til høsten.

Publisert:
  1. Gamle Stavanger
  2. Fredning
  3. Stavanger kommune
  4. Stavanger
  5. Riksantikvaren