Bertha Regine (72) vant mot Nav

Bertha Regine Serigstad (72) har siden 2008 kjempet mot Nav. I dag vant hun i Høyesterett.

Denne artikkelen er over ni år gammel

— Det føles så bra at min kamp gjennom så mange år har ført fram. De har prøvd å knekke meg på alle mulige slags måter, men jeg vant til slutt, sier en glad Serigstad til Aftenbladet.

— Det har vært en spennende og tung tid siden jeg var i Høyesterett og fulgte behandlingen for fem uker siden. Jeg ventet spent på dommen, men mistet også kjæresten min i løpet av denne tiden, sier Serigstad.

Hun har ikke tenkt på pengene, kampen har først og fremst stått om hun har fått en yrkesskade. Hun ble tilkjent 448.674 kroner i sakskostnader. I tillegg må staten betale Fagforbundet 150.000 kroner i sakskostnader.

– Vi har ikke fått dommen ennå. Vi må sette oss inn i begrunnelsen før vi kan si noe om saken, sier pressekontakt Katrine Hatlen Nylund i Nav til NRK .

Startet i 1958

Serigstad, som bor på Hundvåg i Stavanger, begynte som tannlegesekretær i Time kommune i 1958. Da var hun var 17 år gammel. En av hennes arbeidsoppgaver var å behandle kobberamalgam, som inneholder kvikksølv, til tannfyllinger.

Hver dag kokte hun kvikksølv til det hadde rett temperatur og konsistens. Hun pustet inn kvikksølvdamp flere ganger om dagen. Ett år etter at hun begynte i jobben, kjente hun at plagene kom krypende.

— Jeg forstod ikke at det var kvikksølvet som gjorde at jeg ble syk. Jeg var hos legen flere ganger opp gjennom årene, men de fant aldri ut hva som var årsaken, sa Serigstad til Aftenbladet i juni i år.

Fikk vite i 2005

Som mange andre tannlegesekretærer fikk Serigstad vite om skadene som kvikksølv kan forårsake da hun så en Brennpunkt-dokumentar på NRK i 2005. Da ville hun undersøke om det var det giftige metallet som hadde gjort henne syk. Under flere dagers testing på Haukeland sykehus, kom legene frem til at hun var blitt forgiftet av metallet.

Deretter søkte hun om å få det godkjent som yrkesskade, men trass i diagnosen fra legene ville ikke Nav godta dette som en yrkesskade.

Serigstad sin sak har vært oppe to ganger i trygderetten, og en gang i lagmannsretten. I lagmannsretten vant hun. Nav valgte da å anke til Høyesterett. Det har nå gått syv år siden Serigstad ble diagnostisert.

— Det blir en rolig feiring i kveld, men i dag er denne seieren bare min. Jeg er klar over at denne saken får mye å si for mange andre også, sier Serigstad.

— Nav og systemet har prøvd å knekke meg på alle mulige måter. Tenk på kornene som blir trødd ned i en kornsirkel. De blir trødd ned, men de knekkes ikke. Slik har jeg følt meg, sier Serigstad.

— Dette er helt fantastisk, sier Fagforbundets leder, Mette Nord, om avgjørelsen i Høyesterett. Høyesterett gir Fagforbundet medhold i at tannhelsesekretærer som har vært utsatt for kvikksølv, har fått yrkessykdom. Dermed har staten endelig tapt saken som de anket etter dommen i lagmannsretten i januar. Også lagmannsretten slo fast at den tidligere tannhelsesekretæren har en yrkessykdom som følge av kvikksølveksponeringen hun har vært utsatt for.

Kvinnelig motstykke til nordsjødykkerne

— At dette måtte gå helt til Høyesterett, er tragisk. Denne seieren har enormt stor betydning. Det viktigste er at tannhelsesekretærene nå har blitt trodd. Det har ikke vært lett å få gjennomslag for at kvinner som får skader og plager av jobben sin, også har rett til yrkesskadeerstatning. Dette kan sammenliknes med løsemiddelsaken og nordsjødykkerne fra de mannsdominerte delene av arbeidslivet. Det handler om å bli trodd, respektert og verdsatt, understreker Mette Nord.

Dommen er prinsipielt viktig. Forbundsadvokatene har omkring 100 saker for medlemmer som har fått helseskader av kvikksølv, og venter på avgjørelse om yrkesskadeerstatning. Dommen i Høyesterett gir en prinsipiell avklaring på lovtolkningen i disse yrkesskadesakene.

Derfor anket Nav

Nav, som anket dommen til Høyesterett, sier dette hovedsakelig er for å få en oppklaring i hvordan loven om yrkesskader skal utøves.

— Det ble avsagt en dom med dissens i Lagmannsretten, som bryter med gjeldende praksis på området. Det er derfor behov for å få en avklaring på hvordan regelverket skal praktiseres. Det er svært sjelden Nav anker slike saker, men her trenger vi en avklaring slik at vi sikrer at alle som søker blir behandlet likt og i tråd med regelverket, sa Kjersti Monland, som er ytelsesdirektør i Nav, til Aftenbladet før sommeren.