Færre kokkespirer i matfylket

JÆREN: Matfylket Rogaland har flere kokker i verdensklasse og har god plass til flere. Men det er ikke elever nok til å fylle alle klassene.

Kokkeelevene Sondre Nygaard, til venstre, Alexander Rusman og Martine Espeland fra andre klasse på Jåttå videregående skole høster blomkål fra åkeren på Vik i Klepp.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

I ordtaket heter det «Jo flere kokker, jo mere søl». Men for matfylket Rogaland handler det om å rekruttere flere elever til et yrke som kan framheve alle de lokale råvarene som fylket kan by på. Uten noen som vil stå på kjøkkenet, blir det heller ingen mat på bordet.

– Vi trenger kokker, og det er en viktig utdanning å ta, sier nestleder Kjell Andreas Heskestad i Rogaland Bondelag.

For få søkere

Ved inntaket til videregående utdanning i vår var det bare 72 primærsøkere til første året på restaurant- og matfag i Sør-Rogaland. På Jåttå videregående skole var det 43 søkere til 60 plasser, mens Bryne hadde 29 søkere til 45 plasser. Det gjorde at inntaksnemnda i fylket valgte å legge ned to klasser.

Trenden de siste årene er at søkertallet går ned, men det går litt i bølger. I fjor var det en oppgang, men i år har søkertallet i hele fylket gått ned fra 170 til 141 søkere, og det er bare 1,9 prosent av elevene som velger restaurant- og matfag.

Ruth Elisabeth Nielsen, til venstre, Martine Espeland og Tonje Joli besøkte bønder på Jæren for å se hvordan de lokale råvarene blir produsert.

Gårdsbesøk på Jæren

De ti siste årene har Bondelaget og kokkelauget i Rogaland invitert kokkeelver fra hele fylket på gårdsbesøk for å vise hvordan lokal mat blir produsert.

– Det er kokkene som er våre ambassadører og skal framsnakke norsk mat, sier Heskestad.

Torsdag var det grønnsaksbonden Ola Sunde, melkebonden og eggprodusenten Sølve Salte og svine- og potetbonden Olav Røysland i Klepp som fikk besøk av kokkeelever fra Karmsund, Jåtta og Bryne videregående skoler.

Hos gulrotbonden Ola Sunde får elevene smake på skitne gulrøtter rett fra åkeren.

Tilbake på kjøkkenet

Etter gårdsbesøk på Jæren skulle elevene tilbake til kjøkkenet på Jåttå for å lage for å lage en bedre middag til inviterte gjester under rettledning av jærkokken Heine Grov. På menyen sto både tomatsuppe, helstekt svinenakke, kyllingbryst, blomkålpuré, tomatterte og sjokoladeterte med trollkrem.

På gjestelisten var flere fylkespolitikere og de ferske stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk (SV) og Øystein Langholm Hansen (Ap).

Jærkokken Heine Grov tror at lønn og arbeidstider kan gjøre at ungdom velger andre yrker.

– Bransjen har en jobb å gjøre når det gjelder lønninger og vaktlister. Det er mange ungdommer som er bevisste på hva de vil tjene og velger yrke ut fra det. Selv har jeg aldri gjort noe annet, og jeg har alltid likt å være kokk. Jeg liker hele pakken fra det å skape noe og til å få tilbakemelding fra gjester, sier Grov.

Veronica Arenas har spist mye gulerøtter, men ikke rett fra åkeren.

Elevene på kokkelinjen lar seg heller ikke skremme av hard jobbing og seine kvelder. For de som ikke vil jobbe i restaurantbransjen, finnes det også en rekke andre jobber som kokk blant annet offshore, i bedriftskantiner, på sykehjem eller andre institusjoner. Alexander Rusman fra Jåttå vet at han har valgt et tøft yrke, men han liker å lage mat og kjenne på presset det er å jobbe på et kjøkken.

– Det beste med å være kokk er at du ikke sitter i ro på et kontor. Det er fysisk og variert arbeid, sier Rusman.

Tonje Joli får med seg et lilla blomkål.

Herman Myhre Hagen er også glad i å jobbe med mat.

– Jeg har likt å lage mat siden jeg var liten. Det er lidenskapen min, sier Hagen

Samtidig vet han at han har valgt et hardt yrke.

– Det er ofte varmt på kjøkkenet, og du må jobbe effektivt og nøyaktig. Det er mye å passe på og mange retter som skal bli ferdig samtidig. Du kan bli trøtt og sliten i beina og ryggen, så det gjelder å trene og være vant med å stå, sier Hagen.

Henry Liu, til venstre, og Vegard Pottage henter gulerøtter.
Publisert: