– Jordbruksjord i Sandnes er angrepet fra alle kanter

Bonde Gunn Marit Svihus har i årevis sett hvordan utbygging i Sandnes spiser av god matjord.

Publisert: Publisert:

Bonde Gunn Marit Svihus er engasjert i landbrukspolitikken i Sandnes. Hun var leder for Sandnes bondelag i perioden 2010 - 2011. Foto: Jon Ingemundsen

Denne artikkelen er over ett år gammel

Bonde Gunn Marit Svihus. Foto: Jon Ingemundsen

På Svihus, inn mot Oltedal i Søredalen, driver Gunn Marit Svihus med familie gårdsdrift. Her, på totalt godt over 1000 mål, har det vært gårdsdrift i mange generasjoner.

Gunn Marit Svihus er engasjert i landbrukspolitikken i Sandnes. Hun var leder for Sandnes bondelag i perioden 2010 - 2011.

Der var jordvern en gjenganger, ifølge Svihus.

Les også

Vern av matjord er kommunenes ansvar

Har advart

– Jeg husker vi mottok utallige skriv og store blokker fra kommunen. Hvor mange merknader og advarsler vi kom med for å verne dyrka mark, aner jeg ikke. Men det var et stadig tilbakevendende tema, sier Svihus.

Og hun har langt flere eksempler på at de ikke ble hørt, enn at de fikk medhold.

Les også

– La oss jobbe for visjonen «Det gode liv på dei grøne øyane» og ikke bygge ned jordbruksarealer

– Fortsatt er god jordbruksjord i Sandnes under angrep fra alle kanter. Politikerne er raske med å fremsnakke at de nå har ei “langsiktig grense for landbruk” i vest, men eksempler fra nyere tid har vist at heller ikke den er absolutt. Nå kommer Sandnesmarka opp igjen. Jeg vil si at bøndene langs denne aksen går ei usikker fremtid i møte. Alt tyder på at det i LNF-områder er det F-en (Friluft) som kommer til å vinne frem, sier Svihus.

Gunn Marit Svihus. Foto: Jon Ingemundsen

– Gi dyrket mark vernestatus

– Politikerne gjemmer seg gjerne bak at de i tilsvarende perioder har åpnet for for nydyrking. Alle vi som driver med dette vet at det er ikke bare å flytte gammel kulturjord til nye steder for så å så i. Det tar tid, sier Svihus.

Hennes forslag er å utfordre vernestatusen busker og kratt har fått.

– Dyrka mark er den eneste biotopen (stedet der et spesielt samfunn av arter finnes) som ikke har vernestatus. Busker og kratt kan ha vernestatus. Det finnes eksempler på at en langs allerede etablerte veistrekk velger å legge sykkelstier på dyrka mark i stedet for å benytte strekk der en har vernede busker og kratt. Forstå det den som kan, sier Svihus.

Publisert: