Strømregningen din enkelt forklart

Strøm, gass, krig, utenlandskabler, fyllingsgrad og ditt og datt. Uansett hvor dyr den er, hva er det egentlig som står på strømregningen din?

Publisert: Publisert:

Av alle ting som skulle bli et økonomisk problem, er strøm blant de mest irriterende. Ikke bare fordi vi trenger strøm til så å si alt vi gjør i løpet av en dag, men fordi det er så provoserende vanskelig å sette seg inn i.

Kilowattime, nettleie, elavgift, spotpris, kapasitetsledd, energiledd og så videre ...

Her er strømregningen din forklart etter beste evne!

Dette er journalistens strømregning for juli 2022. Fastleddet man ser på denne regningen er erstattet med kapasitetsledd. Denne artikkelen bruker en strømregning fra Lyse som eksempel.

Det handler i stor grad om kilowattimer, forkortet med kWh. Dette er måleenheten for strøm, og kan kanskje enklest forklares slik:

Du har en ovn som bruker 1000 watt i timen. Dersom den står på i en time, har du brukt 1 kWh. En lyspære som bruker mindre strøm, må stå på lenger for å bruke hele 1000 watt, altså en kilowattime.

Nettleie fra netteier viser minus, hva kan det bety?

Kraft

Det første som møter deg når du åpner strømregningen er en kort forenkling av hva som ligger og lurer i regningen, og er fordelt som kraft og nettleie.

Prisen på kraft er den som blir skikkelig høy når strømmen er dyr. Der telles kilowattimer.

– Alle kraftselskaper kjøper strømmen fra kraftbørsen NordPool, og alle betaler det samme for denne strømmen, uansett selskap. Deretter selger selskapet den videre til deg, for det som kalles altså spotpris. Det som skiller strømselskapene er hvor mye de selger strømmen videre for. Det kalles påslag og ligger normalt mellom 3 og 5 øre, sier Atle Simonsen, kommunikasjonssjef for Lyse Energi.

Det du betaler time per time strøm blir forenklet i regningen din, til en gjennomsnittspris for hele måneden.

Gjennomsnittsprisen som står ved strømprisen er gjennomsnittet av strømprisen de timene du har brukt strøm i løpet av måneden. I realiteten er strømprisen blitt målt dag for dag, time for time.

– Det er gjennomsnittet for hele måneden, for hvis vi hadde sendt en faktura time for time ville strømregningen blitt uendelig lang. Det er rett og slett en forenkling, sier Ane Marte Hausken.

Månedsbeløpet ligger vanligvis på 39 kroner uansett, opplyser Lyse. Unntaket er Ung-avtaler, som har gratis månedsbeløp.

Nettleie

Nettselskapet på Nord-Jæren er eid av Lyse og heter Lnett. Du kan ikke bestemme hvilket nettselskap du vil ha, da det er en del av infrastrukturen. Av samme grunn har alle nettselskap monopol innenfor sitt geografiske område.

Aftenbladet snakker med Ane Marte Hausken, administrerende direktør i Lyse Energi, som er strømsalgdelen av Lyse. Hun forteller at man ikke kan velge sitt nettselskap.

– Nettselskapets oppgave er å bygge ut strømledningene for å frakte strømmen fra kraftverket og hjem til deg. Det er de som gjør at du har strøm i støpselet. Prisen du får for å betale nettleie, er såkalt selvkost. Det er et spleiselag delt på alle brukerne av nettet, og skal gå i null på sikt. Ingen skal tjene noe på dette, sier Hausken.

– Hvis man sammenligner med trafikk kan vi si at Statnett har ansvar for motorveiene i strømnettet, mens Lnett har fylkes- og kommuneveiene. Staten setter retningslinjene for hvor store kostnader og inntekter nettselskapene skal ha, fortsetter hun.

Men på strømregningen er det en rekke poster under nettleie, hva er disse?

Ane Marte Hausken

Administrerende direktør i Lyse Energi

Den nye nettleiemodellen

– Hoveddelen med den nye nettleien er at om du bruker mye strøm på en gang, hvis både elbilen, komfyren og varmeovnen bruker strøm samtidig, betaler du en høyere fastdel av nettleie enn hvis du bruker lite strøm om gangen, sier Simonsen i Lyse.

Han snakker om kapasitetsledd, en del av den nye nettleiemodellen. Før kalte man dette fastledd, og det er nytt fra om med juli.

Kapasitetsleddet har ulike nivåer, og de aller fleste ligger på de to nederste nivåene, med et snitt på mellom 0–10 kWh. Regnestykket er enkelt og greit gjennomsnittet av forbruket de tre timene du har brukt mest strøm i løpet av en måned. Dette kalles også effekttoppene.

Deretter kommer enda et ledd, nemlig energileddet.

– Energiledd har nå ett prisnivå for dag, og ett lavere prisnivå for natt og helg. Dette er for å gi kundene rabatt på strøm på de tidspunktene det er nyttigst for samfunnet at folk bruker strøm, sier Hausken.

– Enkelt forklart, hvis alle lader elbilen om natta i stedet for på dagtid, kan vi spare milliarder av kroner i utbygging av strømnettet, legger Simonsen til.

Han presiserer at dette ikke er for strømselskapets del, men også kundenes, fordi alle strømkunder betaler for utbygging av strømnettet.

Et eksempel på den nye nettleiemodellen. Fastledd er byttet ut med kapasitetsledd. Her kan du se at mottageren av regningen er på det laveste nivået, mellom 0–5. De fleste husstander i Norge ligger på de to nederste trinnene.

Punktet som i regningen din heter Komp. strømpriser er strømstøtten fra staten, opplyser Ane Marte Hausken i Lyse.

– Det er strømstøtteordningen som går på strømmen, men den ligger hos netteier fordi det er en enkel måte for myndighetene å administrere ordningen på. Egentlig er dette en kompensasjon for kostnadene på strømdelen, sier hun.

Fra og med september vil strømstøtten fra staten dekke 90% av kostnaden når strømprisen er over 70 øre.

Hun legger til at dette gjøres ulikt hos forskjellige selskap, men at Lyse har alt i samme strømregning.

Å forstå seg på strøm kan være utrolig vanskelig.

Avgifter og moms

På toppen av alle de ulike beløpene som utgjør strømregningen din kommer også merverdiavgiften. For å gjøre ting enkelt: én fjerdedel av strømregningen din er avgifter til staten, og avgiftene blir høyere jo dyrere strømmen er.

Merverdiavgiften består av én fjerdedel av alle beløp, som blir lagt til den totale summen. For eksempel: i strømregningen din finnes det et avgift som ligger fast på 1 øre per kilowattime, nemlig Energifondet. Denne avgiften går til det statlige energifondet Enova.

Energifondet er ikke i realiteten 1 per kilowattime, men 1,25 øre! Fordi merverdiavgiften kommer i tillegg, og 25 % av 1 krone er alltid 0,25 øre. Det samme gjelder alle øvrige beløp.

Som om det ikke var nok finnes det enda en avgift, som siste post på regningen, nemlig forbruksavgift. Denne kalles også elavgift, men dette er samme avgift.

– Avgift som staten bestemmer, enkelt og greit, sier Simonsen.

– Den blir høyere per kilowattime du bruker, og de pengene samler vi egentlig bare inn på vegne av staten, i likhet med Energifondet.

Publisert: