Kjerag og 71 andre fjell i fylket er ustabile

Turistmagneten Kjerag er ett av 72 ustabile fjell i Rogaland. Mange av disse kan skape flodbølger dersom store volum raser ut. Men det er veldig liten fare for at en katastrofe skal skje i nærmeste framtid.

Kjerag-platået er fullt av sprekker. Her er det store volum som kan rase ut. Foto: Pal Christensen

  • Tor Inge Jøssang
    Journalist
Publisert: Publisert:

I forrige århundre mistet 175 mennesker livet i tre ulykker der fjellskred utløste flodbølger. To ganger i Loen og en gang i Tafjorden. Bølgene nådde opp mot 70 høydemeter opp på land.

– Slike hendelser skjer i gjennomsnitt to-tre ganger hvert århundre i Norge, og vi bør forvente at det skjer igjen. Heldigvis varsler skred seg selv. 60 år før skredet i Tafjord, oppsto en stor sprekk på en setervoll, og den ble stadig bredere. Forut for et skred oppstår det en akselerasjonsfase. Når dette skjer varsler vi økt farenivå, slik som Veslemannen, sier Einar Anda, geolog i Norges vassdrags- og energidirektorat, som er nasjonal skredmyndighet.

SE KART OG LET DEG GJENNOM OMRÅDENE

I dag brukes radarsatellittbilder for å oppdage fjell som er i bevegelse. Radarer i verdensrommet måler bevegelser ned til 1 millimeter.

– Bevegelser i fjellet er den viktigste faktoren når vi anslår sannsynligheten for slike skred. De fleste ustabile fjellpartiene i Rogaland har små bevegelser, inntil noen få cm i året, og i Lysefjorden nesten ingen bevegelser. Andre steder i landet har vi fjellmasser som beveger seg over ti centimeter i året, sier Anda.

I 1915 gikk det et fjellskred fra Kjerag som laget en 5 meter høy bølge som fosset innover mot Lysebotn. Foto: Pal Christensen

Sju fjell overvåkes kontinuerlig

Gjennom et systematisk arbeid har NVE og og Norges geologiske undersøkelse
(NGU) i dag identifisert til sammen 300 ustabile fjellpartier i Norge. De fleste ligger på Vestlandet og i Troms.

Sju fjell overvåkes kontinuerlig. Fjellpartiene kan ha volumer på flere millioner kubikkmeter. Filmen «Bølgen» handlet om Åknes på Sunnmøre, som har et volum på 54 millioner kubikkmeter. Dette er cirka tusen ganger større enn volumet utenfor den åpne sprekken i Preikestolen. Fjellmassene på Åknes har beveget seg 10 centimeter i året i flere tiår.

– Vi har funnet mange ustabile fjellpartier i Rogaland. De fleste kommer ikke til å utvikle skred. Satellittmålingene viser liten bevegelse. Dette er betryggende. Derfor er det ikke behov for kontinuerlig overvåking i dette fylket. Vi prioriterer i første omgang andre steder i landet, men de ustabile fjellpartiene i Rogaland skal utredes etter hvert, forteller Einar Anda.

Størst bevegelse her i fylket er registrert i fjellsiden vest for Kyrkjesteinsdalen i Suldal, over den merka turiststien mellom Mostøl og Strandalshytta.

Utenom Kjerag har også Kallalifjellet, Svartups og Ørnafjellet store volum, som kan skape katastrofale flodbølger i Lysefjorden. Foto: Pal Christensen

Anbefaler overvåking av Kjerag

Etter steinskredet ved Preikestolen 5. oktober, reiste NVE på befaring i Lysefjorden. Rådet er å starte en form for overvåking av turistmagnetene Preikestolen og Kjerag, som fra nyttår overtas av Strand og Sandnes. For disse vil det være tilstrekkelig med en periodisk overvåking, som er vesentlig billgere enn kontinuerlig overvåking.

I 1915 gikk det et fjellskred fra Kjerag. Hele fjordgapet forsvant i grå steinrøyk, og ut fra denne skyen kom en 5 meter høy bølge som fosset innover mot Lysebotn. Folket la på sprang for livet oppover de flate markene, men bølgen nådde ikke langt opp på land og ingen ble skadet. Men naust og båter og alt som stod langs stranda, ble rasert.

Platået før Kjeragbolten heter Nesatind, hvor det er svære sprekker. Her er det satt opp målepunkt, som kan kontrolleres manuelt.

– Kjerag har store volum og det er potensial for et stort fjellskred og store flodbølger, men vi ser ingen tegn til bevegelse, sier Anda.

Svartups ligger tvers over Preikestolen. Her er det store volum som kan rase ut. Foto: Einar Anda, NVE

I tillegg har Kallalifjellet, Svartups og Ørnafjellet store volum, som kan skape katastrofale flodbølger i Lysefjorden.

– Hvis vi får et stort skred er det lite som demper bølgene innover fjorden, i retning Lysebotn. Utover mot fjordmunningen ved Forsand, er det flere nes som vil redusere bølgene. Terskelen ved Bergsholmen vil også dempe. Dette gir god beskyttelse. Volumet må trolig være svært mye større enn Preikestolen for å få en bølge til å gjøre skade på Forsand, sier Einar Anda i NVE.

Ørnafjellet ligger ved Dørvika i Lysefjorden. Foto: Einar Anda, NVE

Sandnes og Strand deler ansvaret

Beredskapssjefen i Sandnes, Torbjørn Corneliussen, var med på befaringen. Kommunen har ikke tatt stilling til om det skal settes opp digitale målere for å følge med på bevegelser i rasfarlige områder av Lysefjorden.

– Vi vil følge NVE sine anbefalinger i fortsettelsen og oppfatter det slik at de målingene NGU gjør fra satellitter er tilstrekkelig per i dag. Dette er nytt for oss og noe vi må ta med oss i det videre arbeidet med ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Nye Sandnes. Naturhendelser vil være et eget tema. Det er betryggende at det ikke er registrert stor bevegelse i ustabile fjellpartier, men man kan aldri forutse hvor mindre steinras kan komme og de kan være farlig nok. Derfor er det viktig å informere alle som ferdes i Lysefjorden. Kanskje kan både Sandnes og Strand samarbeide om felles informasjon, sier Corneliussen, som har informert ledelsen i Sandnes om befaringen og konklusjonene til NVE.

  1. Kallalifjellet er et av de ustabile fjellpartiene i Lysefjorden. Foto: Einar Anda, NVE

  2. Hovedsprekken i Kallalifjellet ligger cirka 200 meter inn fra kanten av fjellpartiet. Foto: Einar Anda, NVE

Kallalifjellet har beveget seg utover mot fjorden, langs et skråstilt plan som trolig munner ut i ura lenger nede. Foto: Einar Anda, NVE

Fem lokale fjell er undersøkt

I Rogaland er fjellskredet i Frafjord det største i nyere tid. Onsdag 28. oktober 1931 raste Ytre Bjønnhammaren og laget en 15 meter høy flodbølge, som gikk 200 meter inn på land i Frafjord. Ingen menneskeliv gikk tapt, men de materielle skadene var store. Raset hadde en bredde på over 100 meter.

Fem ustabile fjellparti i Rogaland ferdig fare- og risikoklassifisert, ifølge forsker Odd André Morken ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Av disse har fire middels faregrad, deriblant Lysekammen, det høyeste fjellet i Nye Sandnes.

– Vi har ennå ikke fullført kartleggingen i Rogaland. Det vil ta mange år ettersom måleseriene for bevegelser bør være av en viss lengde, opplyser Morken

Etter hvert som de ustabile fjellpartiene blir fare- og risikoklassifisert vil informasjon og vurderinger bli tilgjengelig på nett i den nasjonale databasen ustabile fjellparti.

Publisert:

Mest lest

  1. To nye tilfeller av koronasmitte i Sandnes

  2. Stavanger-kvinne blir tidenes yngste deltakar i «Mesternes mester»

  3. Skyting utenfor Det hvite hus – Trump avbrøt pressekonferanse

  4. Nordmenn på reise fikk karantene-sms

  1. Lysefjorden
  2. NVE
  3. Preikestolen
  4. Skred
  5. Kjerag