Demente får egen «landsby» i Stavanger

ELDREOMSORG: Levekårspolitikerne i Stavanger vil gi demente et nytt og annerledes tilbud, en såkalt demenslandsby. Poenget med denne, er at de demente skal kunne leve et mest mulig «vanlig» liv, tilbudet skal være minst mulig institusjonspreget.

Publisert: Publisert:

Levekårstyrets leder Kåre Reiten (H) vil ha demenslandsby på Ramsvigtunet. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Etter å ha gjennomført en såkalt mulighetsstudie, konkluderer rådmannen med at dette kan man få til på en god måte ved å bygge om Ramsvigtunet sykehjem, bofellesskap og omsorgsboliger. Det er Høyre, Frp, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet enige i. Dermed blir det flertall for det i levekårstyrets møte tirsdag den 31. oktober.

Studien konkluderer med at Ramsvigtunet er velegnet til formålet. Her kan 90–97 eldre bo fordelt i grupper med 5–8 boenheter. Her er også plass til 15 dagaktivitetsplasser.

Slik kan det bli

Her skal beboerne kunne både handle og lage mat, få behandling, dyrke egne interesser, trimme, gå tur, ja til og med stelle i hagen, plukke egg fra hønene og mate kaninene.

For her skal også være kjøkken, kafe, butikk, samlingslokale, frisør, velvære/fotpleie-avdeling, fysioterapi, trimrom, klubbrom, musikkrom, sanserom, verksted/atelier, kino, røykerom og nabolagspub,

Uteområdet skal bestå av store og små hager med blant annet frukttrær og bærbusker, her skal være kjøkkenhage og et område for dyrehold (kaniner og høner blir nevnt som eksempler). Samt vandrestier, «torg», utekafe og småsteder å sette seg ned på .

Området er på tilsammen 6,600 kvm.

– Dette er det som Asplan Viak ser for seg i mulighetsstudien, det betyr ikke nødvendigvis at det blir akkurat slik. Hvis vi får et politisk vedtak på at vi skal gå videre med dette, må vi konkretisere nærmere hva landsbyen skal inneholde, presiserer levekårsjef Eli Karin Fosse.

Ulempene

Minuset er at de som bor på sykehjemmet (27 langtidsplasser), i bofellesskapet (25 plasser) må flyttes til andre lokaler i perioden. Rådmannen mener de kan flyttes til «for eksempel Mosheim og eventuelt Lervig sykehjem». Når landsbyen står klar - skal de få velge om de vil flytte tilbake til Ramsvigtunet og bli en del av demenslandsbyen, eller om de vil flytte til et annet sykehjem eller bofellesskap.

De som bor i trygghetsboligene (omsorgsboligene), vil få tilbud om omsorgsboliger med eller uten innskudd andre steder. I følge rådmannen er tilgangen til slike boliger god.

De ansatte ved dagens sykehjem og bofellesskap vil bli gitt den opplæringen de trenger for å kunne jobbe i demenslandsbyen.

Her ser du fire av fraksjonslederne fra flertallspartiene i levekårstyret: Fra venstre: Karl W. Sandvig (Pp), Sissel Stenberg (Frp), Inge Takle Mæstad (KrF) og Line C. Christiansen (V). Foto: Marie von Krogh

Flertallets begrunnelse

Rådmannens forslag er at kommunens skal starte prosjektering av demenslandsby på Ramsviktunet med mål om en samlet kapasitet på 90–97 plasser. Midlene til prosjekter og bygging skal innarbeides i kommende handlings- og økonomiplaner. Flertallspartiene støtter altså dette. Ap jobbet med saken og hadde ikke konkludert da Aftenbladet kontaktet Arnt-Heikki Steinbakk på mandag.

Levekårstyrets leder og nestleder begrunner sin støtte slik:

– Poenget med en slik landsby er at de demente skal kunne leve et mest mulig vanlig liv, fungere mest mulig normalt. Beboerne skal grupperes i mindre boliger, og vi vil plassere folk med samme bakgrunn og interesser sammen. Det er ikke slik at vi mener et slikt tilbud er framtiden for alle demente, men vi ønsker å bygge dette ut en del av tilbudet, vi ønsker å prøve ut en ny modell. I framtiden må vi nemlig basere oss på at det kun er de sykeste som kommer på sykehjem. 85–90 prosent av de på sykehjem vil være demente. Det betyr at vi må bygge om og bygge nye sykehjem som er mer tilpasset denne diagnosen i framtiden, svarer Kåre Reiten (H) som er leder for levekårstyret.

Han tror en demenslandsby vil passe best for dem med moderat demens.

Les også

Kåre Reiten (H): - Vi har forsømt de demente

– Dette vil bli et godt tilbud. Beboerne vil få en helt annen frihet enn ved et tradisjonelt sykehjem i og med at de har et trygt område som de kan bevege seg på og at man legger opp til en hjemlig atmosfære både ute og inne. Her er det også meningen at beboerne skal kunne drive med noen av de samme hobbyene de har hatt tidligere, sier nestleder Sissel Stenberg (Frp).

Kostnad

Fullt utbygget vil demenslandsbyen gi 38–45 nye plasser netto. Rådmannen mener det er viktig at den står klar i 2022/2023.

Utbyggingen vil koste et sted mellom 53 og 68 millioner kroner.

Både Reiten og Stenberg er klare på at det ikke skal stå på pengene:

– Vi kommer til å bygge dette. Vi har ikke råd til det motsatte. Den største ufordringen for kommunen framover blir økningen i antall eldre. Rimeligere enn dette går det ikke an å få det: Vi bygger om et gammelt sykehjem og staten tar halve regningen, sier Reiten.

Vi kommer til å bygge dette. Vi har ikke råd til det motsatte.

– Dette skal vi få til. Målet er at demenslandsbyen blir klar i 2023, sier Stenberg.

I rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for 2018–2021 er det satt av to millioner kroner til prosjektering i 2018, men ikke penger til utbygging.

– Før vi kan legge inn penger til bygging, må vi få et politisk vedtak, Fosse.

Publisert:

Les også

  1. Vil bygge om Ramsviktunet sykehjem til demenslandsby

  2. Strid om demenslandsby

  3. Alle vil ha demenslandsby, men er uenige om hvor

  4. Flere demente skal få bedre hjelp tidligere

  5. Ny rapport: Demens sprenger budsjettene

  1. Sykehjem
  2. Stavanger
  3. Kåre Reiten
  4. Sissel Stenberg