Hvorfor tar ikke Norge en «Trump» overfor Japan og krever frihandelsavtale?

Egersund er storeksportør av fisk og japanerne elsker den feite makrellen vår. Problemet er bare at Chile og EU kan seile forbi Norge med en frihandelsavtale som sparer dem for hundrevis av millioner i året.

Publisert: Publisert:

Fiskeriminister Harald T. Nesvik på en av de japanske bedriftene som foredler fisk fra Egersund og Norge. Foto: Fiskeridepartementet

  1. Leserne mener

Fiskeriministeren er bekymret. Han skulle så gjerne hatt i boks en tilsvarende frihandelsavtale som Japan har underskrevet med EU, men så langt har Japan sagt nei. Fra nyttår fjernet Japan 82 prosent av tollen på fisk fra EU.

– Jeg har tatt det opp med min kollega i Japan og det vil framover bli tatt opp i en rekke ulike fora, men vi har ikke lykkes å komme i mål. Det er større forståelse i bedriftene i Japan enn det er hos myndighetene.

Helt rått

Fiskerminister Harald T. Nesvik forteller at det er spesielt den store, feite markrellen vår som er populær. 95 prosent av all makrell som importeres til Japan, kommer fra Norge. Japan har selv både makrell og laks, men begge fiskeslagene er av en helt annen og magrere kvalitet. Derfor er den norske fisken populær i et marked som liker å spise den rå.

– Jeg var innom en bedrift i Japan og så alle kassene på kjølelageret med norske firmalogoer. Jeg tror de hadde 1000 ansatte som jobbet med norsk fisk. Den gode kvaliteten vår er vårt konkurransefortrinn, men det er klart at uten en partnerskapsavtale, så minster vi konkurransekraft på grunn av toll.

Det er anslått at tollen på norsk sjømat fort kan komme opp i flere hundre millioner kroner i tapt konkurransekraft hver år.

Trump

Med Trump i bakhodet spør Aftenbladet om det ikke er mulig å presse Japan. Vi kjøper jo tross alt svært mange produkter fra dette landet.

– Det er industrivarer vi kjøper og der er det omtrent ikke toll, forklarer ministeren.

Japan er Norges største sjømatmarked i Asia. Samtidig er det et av de viktigste markedene Norge ikke har en frihandelsavtale med, og som vi heller ikke har pågående forhandlinger med. Senest i fjor sommer inngikk EU og Japan en handelsavtale.

– Japan har de siste årene inngått ambisiøse handelsavtaler med mange av våre viktigste konkurrenter. Det er viktig at norske bedrifter ikke har dårligere vilkår enn sine konkurrenter, sier Nesvik.

Sushi

I fjor eksporterte Norge sjømat for nesten fire milliarder kroner til Japan.

– Det er på mange måter det markedet i verden som har hatt størst betydning for det norske lakseeventyret. Samarbeidet mellom Norge og Japan har gjort sushi, og norsk laks, til en verdensomspennende mattrend, sier Nesvik.

I tillegg til laks og ørret eksporterer Norge mye makrell til Japan. I fjor solgte vi makrell for 1 milliard kroner til Japan.

Dagens tollsatser for sjømat ligger på 7 prosent for hel fryst makrell, og 10 prosent på fryst makrellfillet. Laks og ørret har tollsatser på 3,5 prosent.

Den feite makrellen vår er perfekt for sushi.

Brexit og makrell

Pelagia er norges største fiskerkonsern med en rekke bedrifter langs kysten og i utlandet. Konsernet har utgangspunkt i Egersund, der sjefen, Egil Magne Haugstad, har sine røtter. Haugstad bekrefter at Japan er «utrolig viktig» for Pelagia.

– Hovedproblemet med en tollsats på 10 prosent for filet, er at det er nettopp dette produktet vi helst vil eksportere. Hvis vi kan ta hånd om fisken selv bestyr det mange arbeidsplasser i Norge pluss rester som avkapp og slo som vi kan bruke videre i sildemelproduksjonen. Filet er fremtiden, sier Haugstad.

Han forteller at akkurat nå er det Brexit som preger makrellfisket. Nå er store deler av kvoten oppfisket. Den hadde vanligvis fått vente til høsten, men nå er fisken lagt på fryselager i tilfelle full skjæring rundt Brexit. Pelagia har bedrifter i Storbritannia.

Publisert:

Egil Magne Haugstad er bekymret for de høye tollsatsene som rammer makrellen fra Egersund. Foto: Arnt Olav Klippenberg