– EU-kjennelsen styrker Blidensols hijab-forbud

Blidensol-styret tror kjennelsen fra EU-domstolen styrker hijab-forbudet. - Det legges forskjellige begrunnelser til grunn for forbudene i de to sakene, svarer doktorgradstipendiat.

Styret ved Blidensol sykehjem ønsker å innføre forbud mot hijab og andre religiøse hodeplagg for de ansatte.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

EU-domstolen har slått fast at et forbud mot religiøse symboler på arbeidsplassen ikke er direkte diskriminering. Det vil si at det ikke er rettet mot en spesifikk religiøs gruppe. De åpner likevel for at symbolforbudet kan være i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av religion, altså at forbudet er nøytralt, men rammer en gruppe særskilt. Dette overlater EU-domstolen til belgiske domstoler å vurdere.

Kjennelsen kommer en sak der det belgiske sikkerhetsselskapet G4S Secure sparket Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.

– Det var fint å få denne konklusjonen. Dette stryker vår sak, uttaler nestformann Kristen Doris Smedvig i Blidensol-styret.

I september i fjor fastslo styret ved Blidensol sykehjem at ansatte ikke kan bruke religiøse eller politiske plagg.

En kvinne, som ble nektet å bruke hijab på jobb, klaget forbudet inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Der fikk hun medhold, men styret ved sykehjemmet klaget saken videre til Likestillings- og diskrimineringsnemda. Saken ble behandlet i forrige uke, og vil bli avgjort innen utgangen av mars.

– Jeg ser lyst på saken etter denne meldingen. For andre er dette gjerne negative nyheter, men jeg regner ikke med at det går i vår disfavør, sier Blidensol-styrets talsperson, Thomas Middelthon.

Domstolen konstaterer at G4S' interne regelverk henviser til bæring av politiske, filosofiske eller religiøse symboler. Regelverket behandler dermed alle selskapets ansatte likt ved at man har et generelt pålegg om nøytral bekledning, heter det i kjennelsen.

– Ikke sammenlignbart

Doktorgradsstipendiat Tor Aamodt Wigum ved Universitetet i Tromsø fordyper seg i statens mulighet til å forby religiøse klær og symboler i det offentlige rom. Han er klar på at kjennelsen fra EU-domstolen ikke vil ha noe betydning for hijab-saken ved Blidensol.

– Det legges forskjellige begrunnelser for hensyn til forbud av religiøse plagg. Begrunnelsen i kjennelsen fra EU-domstolen omhandler ivaretakelse av nøytral utforming av antrekkene i sikkerhetsselskapet G4S Secure. I saken ved Blidensol sykehjem begrunner de hensynet med beboernes helse, sier Wigum.

I kjennelsen fra EU-domstolen heter det at «interne regler som forbyr synlig bruk av politiske, filosofiske eller religiøse symboler utgjør ikke direkte diskriminering».

– Det styrker ikke nødvendigvis sykehjemmets sak, mener jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo.

– Avgjørelsen i EU-domstolen er relevant, men den er ikke avgjørende. Vi har norsk likestillingslov og andre kilder som gjelder, og vi er på den måte ikke bundet av EU-domstolens avgjørelse, legger han til.

Kommunaldirektør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune, Per Haarr, sier at det viktigste for Stavanger kommune er at Blidensol sykehjem forholder seg til gjeldene lovverk.

– Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) bekreftet at sykehjemmet ikke gjør det. Ettersom Blidensol anket saken videre til Likestillings- og diskrimineringsnemda, så avventer vi deres behandling. Stavanger kommune blir nødt til å forholde seg til deres vedtak. Opprettholdes ombudets vedtak, så er det sykehjemmets beslutning om de vil anke saken videre i systemet, forteller han.

– Hva har dagens kjennelse i EU-domstol å si for hijab-saken ved Blidensol?

– Jeg er ingen jurist, men legger merke til at jusprofessor Mads Andenæs uttaler at dette sannsynligvis ikke har noen betydning for den norske lovbestemmelsen. Stavanger kommune er først og fremst opptatt av at det vi gjør skal være i samsvar med gjeldene lover og regelverk, svarer Haarr.

Tirsdag kveld sendte diskrimineringsombudet ut en pressemelding om at EU-domstolens avgjørelse ikke direkte bindende for Norge, men den kan få betydning, sier diskrimineringsombudet.

– Sakene må vurderes opp mot menneskerettighetene og diskrimineringsloven, samt EUs direktiver, påpeker likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm i en uttalelse.

Hun viser til at vernet mot diskriminering i Norge har blitt tolket slik at det er forbudt å begrense bruken av hodeplagg og andre symboler i arbeidslivet, med unntak av visse typer stillinger. Men EU-domstolen slo tirsdag fast at bedrifter kan nekte sine ansatte å bruke religiøse symboler, som hijab.

Bjurstrøm sier domstolen påpeker at slike saker må vurderes konkret, fordi det handler om "indirekte diskriminering".

Det er slikt man har vurdert tilsvarende saker etter norsk rett hittil også, sier hun. Dommen sier også at et forbud mot religiøse symboler ikke må være for vidtrekkende og må ha et saklig grunn. Nøytralitet regnes som saklig.

– Slik er det også etter norsk rett. Den nasjonale domstolen må ta hensyn til de ulike interessene i saken og begrense restriksjonene på religionsfriheten til det som er strengt nødvendig, sier Bjurstrøm.

Hennes erfaring er at det ikke noe utbredt ønske fra arbeidsgivere i Norge å innføre forbud mot hijab.

Publisert: