Mamma syntes han brukte for mye tid på nettet. Men nå...
Gabriel Bergman Henriksen(17) er headhuntet av et internasjonalt firma som kundesupporter for bruk av virtuelle penger, såkalt kryptovaluta.
- Steinar Vindsland
KRISTIANSAND: - Nå er jeg ordentlig stolt av ham, sier mamma Jennifer Henriksen når Fædrelandsvennen møter henne hjemme på Møvik i Kristiansand.
Hun skjønte tidlig at sønnen hadde interesse for penger. Som femåring solgte han lørdagsgodtet sitt til søsknene. Den dagen han fylte 13, når han hadde lov til det, begynte han å selge VG. Og han sløste ikke med pengene. Da han fikk toppet kontoen til konfirmasjonen begynte han å investere.
– I bitcoins, smiler han som det skulle være det naturligste i verden.
Virtuelle penger
Han hadde sett et innslag på tv om den nye formen for virtuelle penger.
– Jeg ble interessert fordi det var helt utenom det vanlige systemet, utenom banker og alt.
Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en digital valuta laget i 2009 av Satoshi Nakamoto. Til forskjell fra de fleste andre valutaer avhenger ikke Bitcoin av noen sentral utsteder, banker eller lignende. Den tillater anonymt eierskap og anonyme overføringer av verdier.
Mamma Jennifer ante ikke hva sønnen drev med. I timevis satt han ved datamaskinen på rommet. For mange timer, syntes mor:
I den digitale tiden er vi alltid på, og aldri alene
Preben «Prebz» Fjell kvittet seg med lammende angst og en tredel av kroppsvekten
Bekymret
– Jeg var bekymret, syntes det var for mye av livet som ungdom han brukte foran skjermen, sier hun.
Bitcoins må man kjøpe, eller «mine» (lage) selv. Gabriel har gjort begge deler.
– Jeg har vel investert og «minet» mellom 15.000 og 20.000 tusen kroner i blant annet bitcoins. Nå er vel verdien rundt 40.000 kroner, sier han.
Han elsker programmering. Det ble tydelig allerede da han var 12 år gammel. Da begynte han byggingen av en robot av legoklosser, Lego mindstorms. En robot som kan løse den beryktede Rubiks kube. Han har lagt ut video på Youtube av den, og den er sett over en halv million ganger. Selv det har han tjent penger på.
Bitcoins
Med all tiden han har brukt på å sette seg inn i hvordan systemene for bitcoins og annen kryptovaluta fungerer, og nå i den senere tid, hvordan de virtuelle pengene kan omgjøres til reelt betalingsmiddel, har han opparbeidet seg betydelig kompetanse.
– Jeg har vært veldig aktiv i sosiale medier, forum og nettverk på nett med å hjelpe og svare på spørsmål fra folk fra hele verden, sier Gabriel.
En dag ringte telefonen, og det var dr. Julian Hosp som er en av gründerne og sjefrådgiver i firmaet TenX. Det har utviklet applikasjonen som omdanner virtuelle penger til ordentlige penger, og implementert dette i et debetkort av typen VISA.
Vi skal ikke utdanne roboter, vi skal utvikle problemløsere med læreglede fra en tidlig alder
Headhuntet
– Han ville headhunte Gabriel skulle begynne å jobbe som supporter for selskapet i sosiale medier. Han hadde blitt gjort oppmerksom på innsatsen Gabriel hadde gjort med å hjelpe folk, og var imponert. Men han nektet å tro at han bare var 17 år. «Minst 25 år», sa han, i følge mamma.
Så fra juli måned ble han kontraktfestet ansatt og skal jobbe med dette ved siden av skolegangen på Vågsbygd videregående skole, hvor han skal begynne i andre klasse studiespesialisering.
Som del av jobben fikk han nylig debetkortet til TenX, som han brukte til å kjøpe brus og pizza med i Kristiansand. Han skal være den første i Norge med dette kortet.
– Hva har du lyst til å bli når du blir stor?
– Det må bli noe med data og økonomi. Jeg vet ikke ennå. Det hadde vært gøy å starte noe for meg selv, men nå må jeg først fullføre videregående og se hvordan det går med jobben i TenX, så får vi ta det derfra, sier han.
Fædrelandsvennen har ikke klart å få kontakt med Julian Hosp.
– Interessen har eksplodert
OSLO: – Interessen for bruk av bitcoin og annen kryptovaluta har eksplodert det siste halvåret, sier Stephan Nilsson som er leder
i Norges bitcoinforening.
Foreningen ble startet for bare ett år siden av noen få idealister. Nå kommer det over 100 personer på foreningens månedlige møter der kryptovaluta er tema.
– Nå kommer det også folk fra finans- og bankverdenen. Flere og flere forstår at dette faktisk har framtiden for seg, sier han.
– Hva er nytten for vanlige folk?
Demokratiserende
– At systemet er helt utenfor kontroll av banker og nasjoner. Dermed slipper man at de påvirker valutakurser og verdier. Dessuten er det et helt åpent system som gjør at man kan spore alle transaksjoner som skjer, sier Nilsson.
Han mener dette er demokratiserende, ved at man fratar myndigheter styringen.
Han innrømmer at det nok enda vil ta noe tid før kryptovaluta vil være dagligdags. Men han tror debetkortet, som blant andre TenX har utviklet, vil være en fin mellomløsning inntil kryptovaluta kan fungere side om side med dagens pengesystemer.
Utfordring
– Hvilke utfordringer får offentlige myndigheter med å ettergå og kontrollere at skatter og gevinster rapporteres inn?
– Det blir en utfordring, og det er viktig at myndighetene følger med på hva som skjer, sier Nilsson.
