Funksjonalitet og følelser

Tross utallige timer og kroner med oppussing, mener ekteparet Kobro at huset har påvirket dem mer enn de har påvirket huset.

Både veggens buede form og vinduer hvor det øverste partiet er inndelt i små ruter, er typisk for jugendstilen.
  • Kine Haukali
Publisert: Publisert:
Jugend_25_.jpg
Jugendvillaen på Storhaug er for mange kjent som "Hans og Grete-huset".
Jelsagata 49.
Trappen står i stil med huset.
Teknisk rom i kjelleren. Her har de to ingeniørene full oversikt.
Moderne toalett i tidsriktige farger.
Gjesterommet.
Møblene passer til perioden.
Det moderne badet ble snekret av lokale snekkere.
Jugend_87_.jpg
Kjøkkenet er ikke fredet og har alle de moderne kjøkkenfasilitetene. Kjøkkenets originale fliser ble satt opp bak komfyren.
Lysekroner hører et jugendhus til.
Solmønsteret er typisk for jugendstilen.
Spisestuen er innredet med gamle møbler. Familien har en blanding av gammelt og nytt, men jevnt over holder de innredningen minimalistisk når det kommer til detaljene.
Jugend_49_.jpg
Jugend_43_.jpg
Jugend_44_.jpg
Vakre blyglassvinduer taler om hvilke periode huset stammer fra.
Jugend_89_.jpg
Bygartner Johan Løken tegnet den opprinnelige hageplanen.
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

For ett år siden skapte ekteparet Kobro overskrifter da de la huset sitt ut for salg for med en prisantydning på 25 millioner kroner. Jugendvillaen på Storhaug, for mange kjent som "Hans og Grete-huset", kunne nå bli Stavangers dyreste bolig.

Huset er fremdeles ikke solgt, og Henrik og Sissel Anita Kobro er heller ikke sikre på om de vil selge det.

Vi tok en nærmere titt på husets historie og jugendstilen, eller art nouveau som den kalles utenfor Norden og tysktalende land.

Lot seg provosere

— Dette huset skjønte vi ikke bæret av. Vi lot oss provosere av arkitekturen, og vi ble nysgjerrige på det.

Slik minnes Henrik Kobro visningen i Jelsagata 49 for ganske nøyaktig 20 år siden. Han og Sissel Anita var på boligjakt og hadde egentlig planer om å finne seg et funkishus.

Jugend_120_.jpg

— Som de to glade ingeniørene vi er, hadde det passet oss bra med et rasjonelt hus. Funksjonsmessig er dette huset også veldig smart bygget. Men vi skjønte nok ikke hva vi kjøpte, ler han.Det var først etter huskjøpet, da paret begynte å lese seg opp på jugendstilen, at de oppdaget at huset de hadde kjøpt ble omtalt som den mest gjennomførte jugendboligen i Norge, både innvending og utvendig.

— Jeg tror nok vi fikk en helt ny respekt for huset da vi forstod dette, sier Kobro.

Arkitektonisk blindvei

Det var arkitekt og stavangermann Knud Øgreid som tegnet huset tidlig på 1900-tallet, på oppdrag for ungkaren Thorvald Mauritzen.

Mange arkitekter som satte sitt preg på bybildet i denne perioden, hadde studert i Tyskland. Øgreid var blant de første fra Stavanger som satte kursen sørover i Europa for å ta sin arkitektutdannelse. Valget falt på Darmstadt, som ble et tysk sentrum for landets mest fremadskridende jugendmiljøer sent på 1800-tallet.

Det var i denne byen at Øgreid og Mauritzen stiftet bekjentskap, og kanskje var det allerede her de første planene om en spektakulær bolig hjemme i Stavanger fødtes. Huset ble bygd i 1910, helt på slutten av den norske jugendperioden.

Jugendstilen fikk kort levetid her til lands som ellers i Europa og blomstret som mest rundt år 1900, før det selvstendige Norge sakte, men sikkert vokste frem etter 1905. Funksjonalismen fikk sitt gjennombrudd i Norge 10-15 år etter at Mauritzens mye omtalte hus ble oppført.

— Sånn sett reiste vi jo ikke så langt tilbake i tiden i forhold til det vi hadde tenkt oss da vi kjøpte huset. Jugendperioden var jo en arkitektonisk blindvei. Men det var moro så lenge det varte, ler Kobro.

Lang prosess

Det fantes nok å gjøre med huset da ekteparet Kobro overtok det i 1994.

— Hovedkomponentene og mye av det opprinnelige fantes i huset da vi kjøpte det. Huset er bunnsolid bygd, så alt var reparerbart. Men det var mye arbeid med å restaurere det. Det var viktig for oss å bevare det arkitektoniske uttrykket.

Paret byttet både tak og bindingsverk og la en kilometer med rør i gulvene for å få varme under føttene. Langs listene ser du ikke en eneste ledning, de er bygd inn i veggene. Godt og vel ti år, tusenvis av timer og enorme pengesummer har gått med til renovering. Henrik og Sissel Anita har bodd i huset hele tiden.

— Vi har varmet føttene i stekeovnen og tatt oppvasken på badet.

Funksjonell oppdatering

Det sitter langt inne å skulle selge drømmehuset etter 20 fantastiske år. Men med to gutter som nærmer seg tenårene, har de kommet frem til at tiden kanskje er moden for en mer moderne bolig. Å bygge kjellerstue til guttene i jugendvillaen er et alternativ de vurderer.

Jugend_95_.jpg

— Nå har vi satt prisen ned til 19 millioner kroner, og det er "rock bottom" for oss. Markedet får helt enkelt avgjøre om vi blir boende her eller ei. Det er et fantastisk hus å bo i, så vi blir ikke lei oss om vi blir værende.Som Aftenbladet tidligere har omtalt, bestemte paret seg raskt for å få huset fredet, både fordi det ga skattetekniske fordeler og fordi de ønsket riksantikvarens faglige bidrag.

— Sissel satte seg ned med arkitekt Trine Sylten da vi hadde kjøpt huset, og sammen lagde de en plan. Det meste av listverk, dører og vinduer i huset ble beholdt da vi renoverte. Samtidig ville vi ha det funksjonelt og tilpasset tiden vi lever i nå. Gulvvarme gjør at huset virker lunere. Vi har et teknisk rom i kjelleren, sentralstøvsuger, varmepumpe, nytt kjøkken og moderne bad. Alt var godkjent i vedtaket om fredning.

Fullt av følelser

Egentlig er ikke paret så opptatt av hva de har gjort eller skal gjøre med huset. De er mer opptatte av hva huset har gjort med dem.

— Dette huset gjør noe med deg, forteller de.

Huset er så jugend som jugend kan bli. De mest fremtredende arkitektoniske kjennetegnene er husets asymmetriske form med organiske buer, krysspostvinduer med de små rutene øverst og gigantiske rom under høye tak. Det estetiske går hånd i hånd med det praktiske. Å trå over dørterskelen i Jelsagata 49 føles som å reise tilbake i tiden, og man får en umiddelbar respekt for huset.

Henrik tror at huset har en oppdragene effekt.

— Det arkitektoniske uttrykket fra denne perioden har gjort et stort inntrykk på oss. Det er ikke bare en bolig, huset er fullt av følelser som snakker til oss. Arkitektene så seg jo som kunstnere i denne perioden, og vi har fått en enorm respekt for dem i forhold til hva de har tenkt og gjort. Dette huset har påvirket oss mer enn vi har påvirket huset.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Viking sjokkerte i Roma­nia etter mareritt­start: – Jeg er utrolig stolt

  2. Påkjørt bakfra på Madla­veien

  3. Overlegent EM-gull til Jakob Inge­brigtsen: – Klarer ikke glede meg lenge over gullene

  4. Avbrøt parti­lederne – her føres demon­strantene ut av politiet

  5. Stenger rund­kjøring på Forus i over tre år: – Å reise kollek­tivt kan være et alternativ

  6. Denne kjempe­store barnehagen kan bli enda større