Før han tar av

Terje Vallestad igjen. Som om han ikke var nok fremme i avisene. Han kan umulig ha mer å fortelle.

Publisert: Publisert:
  • Steinar Brandslet
iconDenne artikkelen er over 18 år gammel

Navn: Terje Vallestad Yrke: Vert på Sting Født: 2. oktober 1951 Sivilstatus: Samboer Ida Robberstad Anledning: 50 og snart far

Du, skal ikke du bli far?

Noe i Vallestad rykker til bak røde briller i sofakroken på kafeen Sting, der han har sjefet i 18 år. Røyk og kaffe.

Jo, i februar: Nei, jeg har ikke fra før. Det er vel sånn at om du får barn når du er i 20-årene, så er det noe naturlig. Jeg begynte å gruble på hva jeg kunne gjøre feil, hva jeg skulle lest, på barnepsykologi. De første tre månedene var plagsomme.

Han er over dem.

Jeg tror det er en fordel å bli far når en er oppe i åra.

I hvert fall når en har vært med på ting før?

Ja, jeg skulle jo aldri ha barn, jeg. Men jeg jobbet med barn etter at jeg var ferdig som frisør. Jobbet med førskolebarn, og så i barnehage i Kvernevik.

EN SLAGS EGOISME Og her snakker vi altså etter de første fire årene i Stavanger, der mannen rømte fra Stord og inn i det småbyurbane, kuttet frisørkarrieren med barnehagens papirsaks og fant veien ut i eksosen og Stavangers kulturliv, som fremdeles hostet av en slags mangelsykdom der resepten skulle bli en dose Vallestad på brillerød resept. Mens han drev som musiker og impressario og Kulturmann og uten ham antakelig ingen Erotisk uke, Humorfestival, Litteraturuke og ingen Hvitløksuke og alt du alt har hørt.

Jeg hadde jo opptrådt for barn også, og er jo selvsagt glad i barn. Men jeg skulle aldri har barn sjøl, jeg var vel opptatt av karriere.

Er det en slags form for egoisme? undrer fotografen.

Ja, når det gjelder de karrieregreiene og legge sin sjel, lyster, interesser i det. Jeg var fanget av idéene. Det var mine babyer. Det tar gjerne to år å planlegge en festival. En skal følge opp etterpå. Så var jeg vel redd for ansvaret. Det er pussig.

Her har jeg hatt ansvaret for ting, folk, idéer uten at jeg har tenkt over om jeg ville klare det. Jeg var vel også redd for å gi slipp på noe. Jeg har vel hatt noe med alt alltid. Å få barn, det ansvaret var for stort.

Og det fører oss vel over på bondeviken din?

Ja, men la meg fullføre. Jeg tenkte vel, da jeg hadde vært sammen med Ida ett års tid, at skulle det bli barn, så var det OK nå. Jeg trodde vel også at jeg ikke hadde evnen til å være produktiv.

Men det hadde han visst.

Jeg har sjekket. Det blir gutt. Vi så det på sånn real reality-tv.

Så blir han sånn mjuk som førstegangsforeldre blir og fotografen og han bytter pappafølelser.

I BØTTA Men det var bondeviken? Ja, jeg har jo egentlig vært smådeprimert innimellom hele tida. Har vært borte fra jobben en uke, eller to, tre eller en måned. Så har det glidd over. Jeg har vel jobbet altfor mye. Med store festivaler, der jeg ikke har fått pengelønn, selv om jeg har fått andre typer lønn. En festival kan være fire års full jobb og når en samtidig skal drive to, tre utesteder.

For noen år siden smalt det skikkelig. Han tror det er viktig at folk forteller om det. Flere enn før vil få smeller framover.

Jeg hadde vel en forferdelig liten evne til å sette pris på det jeg har gjort. Når den ene greia var over, så «that's it». Så da Aftenbladet ringte meg for å fortelle at jeg hadde fått kulturpris, så ble jeg nesten forbanna.

Arbeidet med myndigheter, pengemangel, alt slikt hadde kostet. Spente strenger som vibrerte lett.

Jeg ble rasende og i tvil om jeg skulle ta imot. «Det skal ikke være så lett å gi en kulturpris.» Kombinasjonen av å ikke sette pris på det jeg hadde gjort og overjobbing. Det førte til at jeg gikk i bøtta til slutt.

En kamerat fikk ham til å ta tak i seg selv.

Du kan strekke deg så langt. Så detter du, og du har ingenting å holde deg fast i.

TOK HELE GREIA Han tok hele greia med det samme.

Jeg gikk til psykiater to dager i uka i ett og et halvt år. Tok tak i alt, nesten fra før fødselen, barndom og oppvekst. Jeg drev med ritene mine.

«Ritene» er tibetanske øvelser som skal skape balanse og energi i kroppen.

Jeg drev også med forskjellige former for alternativ behandling, yoga og meditasjon. Med pusting. Kombinasjonen har gjort at jeg har fått tak i meg selv.

Han ser i hvert fall bedre ut enn på lenge, og mener han er i like god form som da han var i 20-årene. Kreative folk har også holdt ham ung.

Du trengte kanskje å bli 50 før du fikk barn?

Ja, jeg skulle jo ikke bli pappa. Ikke ha bil.

Han tok ikke sertifikatet før han var 45 år. Ble 50 for noen dager siden. Feirer i helga.

Jeg gikk vel gjennom en slags nypubertet, hehe.

Han mener han er flinkere til å høre på kroppen sin nå, at det er viktig, og at han er flinkere til å justere arbeidsmengden.

VERDT DET? Noen mener vel at han av og til våget for mye. Konkurs. Utesteder som ikke finnes lenger.

Du har jo vært involvert i så mye. Noen liker deg. Andre liker deg ikke. Har det vært verdt det?

Før vet jeg ikke. Det har vært mye motstand. Jeg tror ikke folk vet hvor mye slit det er. Men jeg har drevet med det jeg har hatt lyst til å gjøre.

Mye av arbeidet mener han har vært knyttet opp imot helse. Erotisk uke i forbindelse med AIDS. Humorfestival, fordi når en ler, utskiller en endorfiner, kroppens eget morfin, Litteraturfestival i protest mot jappetid, for å få inn nærhet og god, gammeldags opplesning.

Men du lærte visst ikke noe selv? Nei, det er jo kjempetypisk. Men om jeg skal gjøre opp regnskap nå, så klart det har vært verdt det.

Så snakker vi om det å bli 50 og en kamerat som har fortalt ham at det ikke er vits i å høre på de som sier at nå skal alt bli ille. For om noe blir annerledes, så blir det bedre.

Om jeg skulle ha ønsket meg noe annerledes, så ville første ønske være at jeg hadde blitt rikere etter alt arbeidet.

Han ser nesten beskjemmet ut.

INDRE RING Det er på tide å ta bilder. Han tilbyr selv å snurre rundt og rundt for fotografen. Nummer en av de tibetanske ritene.

Som da du snurret rundt da du var liten, og mor og far sa du ikke måtte gjøre det, fordi du kunne bli svimmel.

Selv mener han at balansen i både kropp og psyke blir bedre av det. En slags dervisj. Rundt og rundt i en indre ring.

Jeg kan snurre rundt 50-60 ganger i helikopterfart. Det er like før jeg tar av.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vgs-elevene får komme tilbake på skolen onsdag

  2. Fond utbetaler 61 millioner kroner til Stavanger

  3. Arbeids­ulykke ved vindkraft­verk – mann satt fastklemt i bil

  4. Bil truffet av steinmasser - mann til sykehus

  5. Viking har blitt et vinnerlag, men dette får Ingve Bøe til å «rive seg i håret»

  6. Deler av branntomt totalskadd etter Mekjarvik-brann