Politikerne krangler om sykehusregningen

Slik blir det nye sykehuset på Ullandhaug. Foto: Svein Lunde

  • Julie Teresa Olsen
    Journalist
  • Ina Gundersen
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

KrF og Sp vil skrote dagens modell for å finansiere nye sykehus, mens Høyre og Ap vil beholde den. - Ingen er tjent med at driften er så knapp at det blir uholdbart for pasientene, sier Olaug Bollestad (KrF).

KrF og Sp mener dagens modell der 70 prosent statlige lån og 30 prosent egenkapital fra sykehusforetaket skal dekke nye sykehusbygg, er utgått på dato.

– Investeringen i nytt sykehus på Ullandhaug tilsvarer halve Rogfast eller 3,4 mil med E6 i Gudbrandsdalen. Jeg reagerer på at staten ikke bidrar med større ressurser enn lån fra statskassen når vi ser på hvor mye statlige penger som brukes på å bygge nye veier, sier Olaug Bollestad, nestleder i KrF.

Les også

Legger ned senger for å spare til nytt sykehus

Les også

Frykter sykehus-regninga blir for dyr

KrF og Sp ønsker å fjerne den regionale foretaksmodellen slik at staten får et større ansvar for driften og investeringene ved norske sykehus.

Eget fond for medisiner

– Ingen er tjent med at driften er så knapp at det blir uholdbart for pasientene. Tar vi bort de regionale foretakene og tenker sykehusene som en del av departementet, vil vi fått en bedre debatt om helheten i norsk helsevesen. Da hadde vi fått en modell der investeringene er størst der vi trenger det mest.

Olaug Bollestad (KrF) Foto: TERJE PEDERSEN / NTB scanpix

Bollestad etterlyser en nasjonal helseplan som kan sammenlignes med Nasjonal transportplan.

– Det er et paradoks at regionale direktører som både skal beslutte medisinbruk og styre budsjettene som er førende for valg av behandling og medisiner. Vi bør løfte ut finansieringen av medisiner i et eget fond slik at ikke tildelingen av medisiner kan skje uavhengig av budsjettene ved det enkelte sykehus.

Skiller drift og investeringer

KrF får langt på vei støtte fra Kjersti Toppe, Sps helsepolitiske talskvinne på Stortinget.

– Sp ønsker å fjerne dagens system. I stedet vil vi innføre et system der drift og investeringer skilles slik det gjøres i kommuner og fylkeskommuner. Det gir et ærligere sykehusbudsjett der du vet at pengene går til å gi gode helsetjenester for pasientene, sier Toppe.

Hun mener sykehusene har urimelige effektiviseringskrav, i tillegg til at de skal sette av penger til investeringer.

Kjersti Toppe (Sp) Foto: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix

– Dagens markedstankegang innebærer ris bak speilet dersom de ikke klarer de økonomiske kravene. Det er et system basert på mistillit. Jeg mener det er ærligere og mer formålstjenlig dersom vi er tydeligere på hva som går til drift og nye investeringer, sier Toppe.

Hun mener dagens system kan føre til kutt i pasienttilbudet og tidligere utskriving.

– Når vi vet hvor vanskelig det er å få endene til å møtes, kan jeg ikke se at dette kan skje uten kutt i pasienttilbudet. Jeg er dypt bekymret, sier hun.

Sp la i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 inn 1 milliard kroner mer til sykehusene enn dagens regjering.

Ap lokker med mer penger

Forrige uke lanserte Ap en helsepakke som lover 12 milliarder kroner mer til norske sykehus de neste fire årene, gitt at rammen er lik som i 2017.

Hadia Tajik, nestleder i Ap. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Vi skal legge til rette for å skape flere arbeidsplasser, noe som vil gi mer i skatteinntekter. Derfor kommer vi til å ha mer penger til å bruke på helse og velferd. I tillegg vil vi i, motsetning til Høyre og Frp, som skal kutte 25 millioner kroner i skatt, øke skattene noe for dem som tjener mest, svarer Hadia Tajik, Aps nestleder.

Ap støtter dagens sykehusfinansiering som også gjaldt under den rødgrønne regjeringen, men vil redusere kravet til egenkapital fra 30 til 20 prosent. For sykehuset i Stavanger vil det betyr at de trenger 847 millioner kroner mindre i egenkapital for å realisere det nye sykehuset, men Ap vil ikke love at reduksjonen gjelder alle prosjekter som allerede har fått lån.

Torgeir Micaelsen (Ap) Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Vi har ikke stilling til om forslagene skal få tilbakevirkende kraft, men målet med våre forslag er å få realisert flere byggeprosjekt tidligere enn dagens planer legger opp til, sier Aps helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen.

Han er bekymret for eksemplene som viser at det bygges for små og upraktiske bygg.

– Det finnes dessverre noen eksempler på dette. Sykehusene tvinges til å gjøre valg for generasjoner fremover, men med kortsiktige økonomiske forutsetninger. Det er ikke bra, men samtidig kan vi ikke gå tilbake til en modell der det bygges sykehus som systemet ikke har bærekraft til å tåle, sier han.

Høyre tviler

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener det finnes flere bevis på at dagens modell fungerer godt.

– Erfaringen viser at vi har en høyere aktivitet og realisering av nye sykehusbygg nå enn med den forrige modellen. Dette viser at en modell med lokal handlefrihet der drift og investeringer ses i sammenheng, kombinert med lån fra staten, gir en helt annen takt i realiseringen av nye sykehusbygg, sier Høie.

Helse- og sosialminister Bent Høie (H) da han i desember 2016 kom med løfter om statlige lån for bygging av nytt sykehus i Stavanger. Foto: Jarle Aasland

Han etterlyser mer konkrete forslag fra partiene som ikke er fornøyd med dagens ordning.

– Det er ingen statlige virksomheter som ikke selv betaler for byggene sine, og bilistene betaler for vegene i form av bompenger. Jeg er åpen for alle gode forslag, men det holder ikke bare å si at staten må bidra med mer, sier Høie.

– Må jobbe smartere

Han svarer gjerne på kritikken fra tillitsvalgte som mener det bygges for smått på grunn av stramme budsjetter.

– Da vi bygde Ahus mente mange at det ble for lite, men etter at bygget og ny teknologi ble tatt i bruk, ble situasjonen en helt annen. Vi kan ikke basere oss på synsing og erfaring fra det første året i drift, mener Høie.

Han er ikke imponert over Aps helsepakke.

– Vi bevilger mer penger til sykehusene enn det den demografiske utviklingen tilsier, slik at det skal være nok penger både til nybygg, drift og nye medisiner. Høyre har vært tydelig på at vi skal prioritere en god vekst i sykehusene, men vi har valgt å ikke tallfeste det. Ap lovet 12 milliarder også i 2013 uten at de har klart å følge opp med å prioritere i sine alternative budsjetter. Det gjør at jeg stiller spørsmål med troverdigheten i dette valgløfte, sier Høie.


Sjekk grafikken: Her blir det nye sykehusbygg

Overskuddskrav ved SUS

Dette er kravet til årlige overskudd ved Stavanger universitetssjukehus. Sykehuset må spare for å kunne bygge nytt på Ullandhaug.

I tillegg til prosjektene i kartet som har fått lånetilsagn, er det en rekke prosjekter som er under planlegging:

  • Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.
  • Sykehusutbygging i Haugesund.
  • Ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus.
  • Utbygging Radiumhospitalet.
  • Nytt sykehus i Narvik.
  • Nytt sykehus i Hammerfest.
  • Nytt somatikk bygg ved Sykehuset Telemark i Skien.
  • Oppgradering Bærum sykehus.
  • Utvikling av Helgelandssykehuset.
  • Oslo universitetssykehus, som omfatter utbygging både på Aker og Gaustad.
Publisert:
  1. Sykehus
  2. Olaug Bollestad
  3. Bent Høie
  4. Kjersti Toppe
  5. Torgeir Micaelsen

Mest lest akkurat nå

  1. Ordførerne er bekymret, men håper å unngå nye, lokale tiltak

  2. Ida (25) lyktes med å gå ned i vekt og holde den. Her er seks feil mange gjør.

  3. «Det er nok nå!»

  4. Madla/Revheim: Første etappe vedtatt

  5. Ja til nybygg på Løkkeveien

  6. E39 Rogfast: Sju entreprenører vil bygge Kvitsøytunnelen