Skeptisk til menneskerettigheter i grunnloven

Et utvalg vil ta flere menneskerettigheter inn i grunnloven. Men Hallgeir Langeland (SV) er skeptisk.

Publisert: Publisert:

- Vi ønsker ikke at den politiske debatten skal flyttes fra Stortinget til Advokatforeningen. Jeg vil advare mot at for mye makt flyttes fra stortingssalen til rettssalen, sier Hallgeir Langeland. Foto: Knut S. Vindfallet

  • Arild Færaas
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Langeland advarer mot at Norges lover skal diskuteres mer av Advokatforeningen enn av Stortinget. Også Ap, Sp og Frp er skeptiske til nytt grunnlovsforslag.

10. januar leverte Lønning-utvalget forslaget til ny grunnlov for Norge. Forslaget vil, om det blir vedtatt av Stortinget i neste stortingsperiode, være en av de største endringer i lovens nesten 200 år gamle historie. Det melder Aftenpostens nettutgave, aftenposten.no.

Noe av det som foreslås inn i grunnloven er blant annet et generelt diskrimineringsvern, barns rettigheter, rett til liv og frihet fra tortur, rett til personvern, vern om familien som «grunnleggende enhet i samfunnet» og flere sosiale rettigheter.

Les også

Vil grunnlovsfeste menneskerettighetene

Mens de borgerlige partiene Høyre, KrF og Venstre stort sett har uttalt seg positivt om grunnloven, har det vært mer murring fra venstresiden og Frp.Les hele forslaget til ny grunnlov her

I Klassekampen onsdag pekte Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet på «rettsliggjøring» — at mer av makten blir flyttet fra de folkevalgte til domstolene.

— Jeg tror ikke utvalgets innstilling blir vedtatt av Stortinget i sin nåværende form. Ved siden av diskusjonen om enkelte forslag, blir det diskusjon om forslagene vil føre til en for sterk rettsliggjøring, sa Ap-Kolberg til Klassekampen.

Bakgrunnen for denne skepsisen er blant annet at når flere rettigheter blir tatt inn i grunnloven vil også norske domstoler i større grad kunne si nei til lover Stortinget vedtar, om de mener det strider mot grunnloven. I tillegg er det i det nye grunnlovsforslaget en paragraf som slår fast at «I Sager som reises for Domstolerne, have Domstolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder stride mod Grundloven.» I praksis fungerer det også slik i dag, men det står ikke nedfelt i grunnloven.

Skeptisk til jurist-politikk

SVs mann i Kontroll- og konstitusjonskomitéen, Hallgeir Langeland, sier at de skal diskutere grunnlovsforslaget i gruppa, men påpeker at han er skeptisk til at jurister skal jobbe for mye med politikk.

- Man kan ikke snakke om en demokratisk rettsstat, dersom et tilfeldig stortingsflertall kan innskrenke – eller i verste fall fjerne – mindretallets demokratiske rettigheter, mener advokat Jon Wessel-Aas. Foto: Kyrre Lien, Scanpix

— Vi ønsker ikke at den politiske debatten skal flyttes fra Stortinget til Advokatforeningen. Jeg vil advare mot at for mye makt flyttes fra stortingssalen til rettssalen, sier Langeland.Han påpeker likevel at partiet ikke har konkludert, og innser at å ta inn flere rettigheter inn i en grunnlov i fremtiden også vil kunne være et forsvar mot et stortingsflertall med eventuelle anti-demokratiske tendenser.

— Men det er en avveining, legger han til.

Siste mann i den rødgrønne konstitusjons-leiren, Per Olaf Lundteigen, har også tidligere sagt til Klassekampen at han er skeptisk til å ta for mange menneskerettigheter inn i grunnloven.

— Det er det politiske ordskiftet som må være det viktigste. Å lage juss av all ting, har også passiviserende sider.

Helga Pedersen, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet som i det hele tatt var skeptisk til å sette ned grunnlovsutvlaget, sier til Aftenposten.no at «man skal være varsom med en utvikling hvor domstolen overtar makt og myndighet som i dag tillegges Stortinget»

Utvalget avviser mer rettsliggjøring

I bakgrunnen til sitt eget forslag avviser imidlertid Lønning-utvalget at deres forslag vil føre til økt rettsliggjøring i samfunnet.

«For de rettighetene som skal ivareta den enkeltes frihet, likhet og menneskeverd blir det således lite treffende å tale om at grunnlovsfesting kan lede til økt rettsliggjøring i samfunnet.»

De påpeker også at disse rettighetene er en del av norsk rett, gjennom menneskerettsloven»

Hans Petter Graver – dekan ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, sier likevel til Klassekampen at han mener at utvalget har tatt litt for lettvint på problematikken rundt rettsliggjøring.

— De adresserer den, men jeg vet ikke om de har gjort det grundig nok. En domstol kan tolke bestemmelsene vidt, selv om utvalget også har kommet med begrensede presiseringer, sier han til Klassekampen.

Høyre: - Undrende til kritikk

Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, sier at han generelt er opptatt av debatten om rettsliggjøring – å overføre makt fra de folkevalgte til domstolene. Men mener det ikke er en problemstilling når det gjelder grunnloven.

— Jeg tror ikke dette forslaget vil endre noe. Og det at uhyre viktige rettssikkerhetsspørsmål blir nedfelt i grunnloven er helt på sin plass, sier han til Aftenposten.no.

Høyres Jan Tore Sanner er positiv til å gi menneskerettighetene grunnlovsvern. Foto: Morten Holm, Scanpix

Også Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, har en positiv holdning til grunnlovsforslaget.— Jeg stiller meg undrende til kritikken fra enkelte partiet. Dette forslaget handler om grunnleggende menneskerettigheter. Det er universelle rettigheter som setter opp en grense for statens makt. Det hører naturlig hjemme i grunnloven.

Sanner sier han ikke frykter noen rettsliggjøring i denne sammenheng.

— Dette er mer en virkelighetsgjøring av grunnloven. Og det kan også være en form for bolverk for fremtiden.

Venstre-leder Trine Skei Grande er ganske enig med sine borgerlige venner.

— Vi ser ikke på det å innlemme menneskerettigheter i grunnloven som rettsliggjøring, sier hun.

Hun viser heller til saker som «makspris i barnehagen, og rettigheter og frister i helsevesenet som bare friske og ressurssterke klarer å følge opp».

— Der rettsliggjøring er en stor utfordring er i de små sakene – det at makten blir flyttet fra at borgerne prøver å overtale politikere, til at de må gå til sak, mener Grande.

Men de to partiene på venstresiden får følge fra ytterste høyrefløy på Stortinget for sin grunnlovsskepsis. Anders Andunsen (Frp), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, frykter ikke bare at makt kan bli overført til norske domstoler, men også til utenlandske domstoler.

Til Klassekampen har han tidligere sagt at han er skeptisk til «å gi for mange menneskerettigheter grunnlovs rang» og er redd av at grunnloven blir full av luft.

Advokat: - Umulig å være uenig i dette

Advokat Jon Wessel-Aas, som er styremedlem i norske avdelingen til den internasjonale juristkommisjonen skriver på sinbloggat «Man kan ikke snakke om menneskerettigheter, hvis de ikke nettopp kan håndheves rettslig. Og man kan heller ikke snakke om en demokratisk rettsstat, dersom et tilfeldig stortingsflertall kan innskrenke – eller i verste fall fjerne – mindretallets demokratiske rettigheter.»

- Vi ser ikke på det å innlemme menneskerettigheter i grunnloven som rettsliggjøring, sier Venstre-leder Trine Skei Grande. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix

Wessel-Aas viser også til at en grunnlovsfesting av disse menneskerettighetene kan være et forsvar mot eventuelt anti-demokratiske stortingsflertall i fremtiden.— Selv om det som blir foreslått tatt inn i grunnloven allerede er inkorporert i norsk rett, vil det være vanskeligere å endre dette i fremtiden. I dag kan et alminnelig stortingsflertallet oppheve menneskerettighetsloven. Men om det blir tatt inn i grunnloven må det først fremmes av et storting, så vedtas av det neste med et 2/3-dels flertall, sier han til Aftenposten.no.

Wessel-Aas drar også linjer til den brune politiske bølgen i mellomkrigstiden.

— Årsaken til at vi fikk Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og at statsledere vedtok å innskrenke sin makt, var blant annet med bakgrunn i det som skjedde i Tyskland og Italia i mellomkrigstiden. Selv om vi har det fint og fordragelig i Norge i dag er det viktig å ha et større perspektiv for fremtiden.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Lastebil står fast under bro i Sandnes

  2. Det nye sykehuset på Ullandhaug skulle stå ferdig i 2023 - slik blir det ikke

  3. Fem nye smittetilfeller i Stavanger tirsdag - nok en smittet fra busstur

  4. 30 smittetilfeller knyttes til én barnehage

  5. – Et slag under beltestedet fra Høie

  6. Tina Bru sitt nye hus på Stokka må ligne på et uthus

  1. Politikk