Aftenbladet erfarer: Slik blir det nye vindkraft­regimet i Norge

Subsidier, kompensasjon, tidskrav, opprydning, turbiner, høyder og skatt: Her er det nye regimet for vindkraft på land i Norge.

Tellenes vindkraftverk ligger i grensetraktene mellom Sokndal og Lund sør i Rogaland. Foto: Fredrik Refvem

  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:

Mer makt til kommunene. Stopp i subsidier. Mer kompensasjon. Strammere tidskrav. Opprydningsgaranti. Krav til turbiner og høyder. Mer skatt fra produsenter.

Dette er oppsummert stortingsflertallets enighet om nytt konsesjonsregime for vindkraft på land.

11. november gjorde Høyre, Venstre, KrF og Frp en avtale som ble presentert slik:

  • Gi kommunene mer makt over vindkraft
  • Innlemme planlegging og bygging av nye vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven.
  • La kommunene selv bestemme om de vil stille arealer til disposisjon for vindkraftanlegg.
  • Et vindkraftanlegg på land må være i drift senest fem år etter innvilget søknad.
  • Mulighetene for endringer underveis skjerpes inn, slik at endelig resultat i større grad enn i dag gjenspeile den opprinnelige søknaden.
Les også

Avslørt: Maktkamp, milliarder og grove anklager i vindkraftfylket Rogaland

Marsjordre fra Stortinget

Aftenbladet har fått tilgang til deler av innstillingen til nytt regime for konsesjoner til vindkraft på land.

Her forslagene det er flertall for på Stortinget, etter det Aftenbladet får opplyst.

Mer makt til kommunene:

Kommunal planavklaring må foreligge før det kan fattes konsesjonsvedtak. Konsesjonsprosessen kommer ikke videre før kommunene har gjort en planavklaring. Arealavklaringene må gjøres gjennom plan- og bygningsloven.

Lokaliseringen av vindkraftanlegg og samordningen med annen arealbruk må følge reglene i plan- og bygningsloven.

Planlegging og bygging av vindkraft innlemmes i plan- og bygningsloven.

Regjeringen må utforme et forslag til hvordan lovendringen blir. Regjeringen bes vurdere om det før en slik lovendring kan innføres krav om kommunal planavklaring før det fattes konsesjonsvedtak. Det vil fortsatt være mulighet til å påklage vedtak i NVE etter energiloven til Olje- og energidepartementet for en politisk avklaring der.

Subsidier:

El-sertifikater for vindkraft og særlige avskrivningsregler fra 2015 avvikles etter 31.12.2021. «Det innebærer at det fra denne dato ikke vil være eller vil komme nye subsidier for etablering av vindkraft på land.» Regjeringen må sørge for at den felles svensk-norske elsertifikatordningen og de særskilte avskrivingsordningene for vindkraftanlegg avvikles senest 31.12.2021.

Kompensasjon og skatt:

Regjeringen må levere et forslag om muligheter for lokal kompensasjon og skatt. «Fordelene ved vindkraft er i stor grad nasjonale, mens ulempene i stor grad er lokale», heter det.

Skatteregimet skal gi forutsigbarhet for utbygger, kommune, fylke og stat før nye konsesjoner gis. Regjeringen skal legge fram opplegget i revidert nasjonalbudsjett i mai neste år. Den skal inneholde innretning, tidsplan og hvordan skattebyrde på vindkraftprodusenter kan økes. Regjeringen skal vurdere hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser kan sikres, for eksempel naturressursskatt, en produksjonsavgift eller en annen hensiktsmessig innretning for alle involverte parter.

Stramme tidskrav:

Inntil fem års frist fra endelig godkjennelse til anlegget må være i drift.

Opprydning og garantifond:

Det må stilles klare krav til tilbakeføring og opprydding i konsesjonen. Tilbakeføring av natur skal skje i størst mulig grad etter endt konsesjon. Det må vurderes å pålegges å stille garanti for nedleggingskostnader tidligere enn i dag. Opplegget bør påføres før oppstart. Sikringsfond – som tar høyde for konkurs i et vindkraftselskap – må vurderes. Regjeringen skal utrede og fremlegge alternativer for hvordan det kan stilles garanti for opprydding ved oppstart av anlegget.

Nabokonflikter:

Utgangspunktet er minsteavstand på 800 meter, men det kan likevel vurderes etablering av vindturbiner på industriområder med lavere avstandskrav enn 800 meter. Støykrav må overholdes. Krav til buffersoner og avstand til annen bebyggelse må fremkomme i konsesjonen.

Høyde og turbiner:

Maksimal høyde og antall turbiner skal fastsettes i konsesjonen.

Da artikkelen ble publisert, hadde ikke Aftenbladet tilgang til hvordan samtlige partier i energi- og miljøkomiteen enkeltvis stiller seg til enkeltforslagene som det her er referert til, men dette er altså likevel det som det i dag er flertall for på Stortinget.

Lars Haltbrekken og Tina Bru Foto: Vidar Ruud/Scanpix

– Trist konklusjon

– Dette ble en trist konklusjon. Regjeringen og Frps alenegang kan føre til ødeleggelse av verdifull natur, sier Lars Haltbrekken (SV).

– Beskyttelsen av naturen er puslete. Det er utrolig at de ikke engang prøvde å bli enig med resten av Stortinget, så lenge de har snakket høyt om å beskytte natur og lokalsamfunn, fortsetter han.

– SV har sammen med Ap, Sp og MDG fremmet et forslag som faktisk kunne satt en stopper for mer utbygging i vår verdifulle natur. Jeg sliter med å skjønne hvorfor regjeringspartiene og Venstre ikke vil gå med på dette, sier han.

Terje Halleland og Jon Georg Dale i Frp. Foto: Terje Pedersen/Scanpix

Veto?

Terje Halleland (Frp) svarer at Frp mener at kommunene har vel så gode evne og innsikt til å vurdere hva som er best for kommunens egne arealer.

– De vil at kommunen sier nei eller ja ut fra en haug med betingelser. Vi gir kommunene selvråderett over egne arealer. Til slutt er det NVE som gir konsesjoner på utbygging. Da må alle kostnader og gevinster for samfunnet bli vurdert. Da er det gitt tydelige signaler på hvordan natur skal tas hensyn til, sier Halleland.

– Er det fortsatt muligheter for statlig plan, altså at staten kan overkjøre kommunene?

– I en tenkt situasjon der det ikke er kraft nok i området eller leveransesikkerheten er truet, så kan staten gjøre det. Men det blir slik en alltid har kunnet gjøre. Kommunene får langt større lokal myndighet nå. Det er ikke mulig å gi kommunene større myndighet enn det de får nå. NVE kan ikke starte konsesjonsprosessen før planavklaring er gjort i kommunen. Så kommunen kan både sette fart på og bremse eller trenere planer hvis de ønsker det.

– Men staten kan kjøre på om staten mener et vindkraftverk i en kommune er av nasjonal interesse?

– Ja.

– Så da er det tullete å kalle dette for veto for kommuner?

– Det kreves altså avklaring etter plan- og bygningsloven. Jeg vil se den statsråden som går inn og overprøver kommuner uten at vi snakker om ytterst sjeldne tilfeller som av en eller annen grunn skulle tilsi at så skjer, sier Halleland.

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Lars Haltbrekken
  3. Terje Halleland
  4. NVE

Mest lest akkurat nå

  1. Trosset pensjonist­til­værelsen for å vaksi­nere: – De er helter

  2. Pleietrengende kvinne døde – nå er kjæresten tiltalt

  3. Vurderer lokale tiltak etter smitte­utbrudd på ute­steder og private fester

  4. Halvparten av lærer­studentene ved UiS strøk på eksamen: - Vi har klaget på under­visningen gjennom hele skole­året

  5. Stavanger-firma kan ha løsningen på problemet med gummi­granulat

  6. Hun skal styre Grieg-familiens milliard­butikk i Rogaland