Dataspillavhengig: – Skulle ønske foreldrene grep inn

I en rapport om hvorfor elever droppet ut av videregående nevner flere dataspillavhengighet som en faktor for frafallet. Elevene understreker også at de skulle ønske foreldrene var strengere med dem.

Illustrasjonsbilde.
  • Tonette Nerås Haaland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Anders Stokkeland Olsen har utarbeidet rapporten «Ny vri». Her intervjuet han 20 elever som har droppet ut av videregående utdanning, for å få et bedre inntrykk av årsaker. Elevene gikk alle på grunnskole i Klepp kommune.

10 av de 20 elevene han pratet med nevner dataspill som en faktor for frafall.

Spillavhengigheten påvirket skolegangen i ulik grad, noen ble hjemme på dagen for å spille, andre spilte hele natten og sov derfor på dagen når skoletimene fant sted. I rapporten står det at dataspill har vært direkte ødeleggende for skolegangen deres. Alle startet med spilling på ungdomsskolen, men for de fleste har avhengigheten blitt større på videregående hvor følelsen av frihet blir større.

Felles for elevene som i ettertid har innsett at de hadde et problem, og at det de drev med var «galskap», var et ønske om at foreldre og andre skulle ha grepet inn og vært strengere med dem. En beskriver foreldrene som dirkete naive.

Håvard (22) fra Sola spiller dataspill foran flere tusen mennesker

Få foreldre har tydelige regler

55 % av guttene i Norge, mellom 9 til 16 år, er uenige med foreldrene sine både om hvilke spill og hvor mye tid som burde brukes på dataspilling. I samme aldersgruppe er 30 % av jentene uenige med foreldrene. Det kommer frem i Medietilsynets rapport «Barn og medier 2016.»

25% av guttene synes selv de bruker for mye tid på dataspill. 18% av jentene har samme vurdering av sin egen tidsbruk på spill.

Bare 33% av foreldrene som var med i undersøkelsen hadde tydelige regler om hvor mye tid barna bruker på dataspill. 41% oppga at de hadde begrensninger i enkelte tilfeller, og resten oppga at det ikke var behov for regler eller at de ikke hadde noen regler i forhold til tidsbruk og dataspilling.

  • Kjenner du til Minecraft?: Spillet som kan få de unge til å forme byen
Dataspillavhengighet kan gi dårligere livskvalitet. Ekspert råder foreldre til å sette seg ned med barna og lære mer om hva spillet går ut på og tilegne seg kunnskap for å lettere kunne sette grenser.

Storspiller eller avhengig?

Ifølge Medietilsynet er det ikke antallet timer med spilletid alene som avgjør om spillingen er et problem. De skiller mellom begrepene «storspiller» og «problemspiller.»

10% av gutter i alderen 12 til 17 år er storspillere, det betyr at de spiller fire timer eller mer daglig uten at dette går ut over helse og livskvalitet. De har et lidenskapelig forhold til spill uten at dette er forstyrrende på livet ellers.

Problemspilleren blir definert som at spillingen blir «tvangsmessig» og til hinder for skole, familie, karriere og det sosiale livet. Det finnes faresignaler man kan se etter for å kjenne igjen en «problemspiller»: de slutter med andre aktiviteter, kutter ut å være sosial med venner og familie, skulker skolen, dropper lekser, spiller om natten og sover om dagen, i tillegg krangler de med familien om spillingen.

Tips til foreldre

Koordinator i Spillavhengighet Norge, Åse Mette Østland, forteller at spillavhengige kan få dårligere livskvalitet, det går ut over sosialt liv med familie og venner, den avhengige velger ofte bort idrett og andre ting som før var av interesse. Dataspill erstatter ting som tidligere var viktige. De lever i en annen verden.

– Det som gjør det ille er at de mister så mye av det virkelige liv, de kan glemme sosiale koder, de snur døgnet på hodet, ofte har de elendig kosthold, eller så spiser de veldig lite. De kan ha dårlig hygiene, og noen gjør for eksempel fra seg i poser og lignende så de ikke trenger gå fra dataskjermen, forklarer Østland.

Det beste tipset hun har til foreldre er å vise interesse for det barna spiller.

– Si til barna at du ser de bruker mye tid på spillet, sett deg ned, spør om de kan forklare deg hva det går ut på. Det er lettere å regulere og sette grenser når du vet mer.

En god måte å sette grenser på er å inngå kompromiss, ved å for eksempel si «hvis du blir med på fjelltur idag kan du spille imorgen» og lignende. Foreldrene må passe på at barna sover om natten, henger med på skolen, og hjelper til hjemme.

– Man må finne en balanse mellom spillingen og hverdagen.

Åse Mette Østland forklarer at det kan være individuelt hvor mange timer som er for mye. Noen kan spille opp til fire timer til dagen uten at det går ut over andre aktiviteter og livskvalitet, mens andre kan spille to timer - men de er nødt til å spille de to timene, som altså er det man kaller problemspilleren, som nevnt tidligere.

– Urovekkende

Anders Stokkeland Olsen skriver i sin rapport at det er urovekkende at en så stor andel av de han intervjuet nevner dataspilling som en faktor for frafall på videregående.

– Både skoler og spesielt foreldre må ta dette på alvor, skriver han.

Stokkeland Olsen tror at skolene i Klepp kan gjøre mer for å motvirke dataspillavhengighet blant deres elever.

– Det må slås alarm på et tidligere tidspunkt og eventuelt søkes hjelp fra andre instanser dersom foreldre ikke tar tak i eller forstår problemet.
"Ny Vri"- rapporten ser nærmere på flere årsaker til frafall blant de intervjuede elevene. Blant annet skulk og skolevegring, for lite praktiske fag, mobbing og rus.

Publisert:
  1. Dataspill
  2. Spill
  3. Medietilsynet
  4. Klepp
  5. Klepp kommune

Mest lest akkurat nå

  1. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  2. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  3. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  4. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  5. – Dette er en suksess

  6. Vårt energisystem er satt på spill