Ellevill Rogfast-strid kan gi mer bompenger

Vegvesenet krever betalt for masse de vil tvinge på andres eiendommer. Ketil Solvik-Olsens departement avgjør saken. Utfallet kan bli mer bompenger.

Ketil Solvik Olsen (bakerst) og Samferdselsdepartementet er blitt utpekt som klageorgan i eiendomsstrid mellom Rogfast og Randaberg kommune, her ved ordfører Kristine Enger (Ap) t.v. Også på bildet: Stanley Wirak (t.v.) og Ole Ueland.
  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Dette er blant sakene som bidrar til at Samferdselsdepartementet ennå ikke har lyktes å sende Rogfast-saken til Stortinget, tross lovnader om å fremme dette før jul i fjor.

I tillegg hevder Vegvesenet at et mulig plastforbud kan utsette prosjektet i fem-sju år. Miljødirektoratet varslet nylig at avgjørelsen trolig kommer en gang mellom juni og september.

Trenger avklaring før oppstart

På spørsmål om hvilke konsekvenser forsinket stortingsbehandling av Rogfast har ut over prestisje og tapt tid, svarer prosjektleder Tor Geir Espedal dette:

– Så langt har det ingen konsekvenser, fordi det er andre forhold som også må på plass før den første kontrakten kan lyses ut. Det gjelder spesielt vilkårene Fylkesmannen har satt i utfyllingstillatelsen som er gitt i Mekjarvik sør. Som du kjenner til er vilkårene påklaget til Miljødirektoratet. Vi kan ikke lyse ut noen kontrakter i Rogfast før dette er avklart, skriver han (svaret er gitt 9. mars).

Bildet viser hvor ny utfylling er planlagt i sjøen i forbindelse med samferdselsprosjektet Rogfast. Her sett fra nordsiden av Randaberg Industries. Byfjordtunnelens innløp er like til venstre, utenfor bildet. Det om lag 120 mål store utfyllingsområdet som det nå er full strid om, vil strekke seg fra tunnelportalen til Byfjordtunnelen i retning Mekjarvik.

En mulig milliardsprekk for Rogfast kan få betydning for bompengebehovet.

Også den pågående striden i Mekjarvik kan påvirke hvor mye bilistene må ut med.

Tvisten

Slik kan tvisten oppsummeres:

  1. For å kunne starte opp Rogfast-prosjektet må Vegvesenet avklare hvor cirka 3 millioner kubikk masse kan dumpes fra den sørlige delen av tunnelen.
  2. Vegvesenet har fattet tvangsvedtak om å dumpe masse på eiendommene til Randaberg kommune og Hemtoco Invest i Mekjarvik sør.
  3. Vegvesenet krever betalt for «gevinsten» av 120 mål landarealer, tilsvarende 17 Viking stadion-gressmatter, som oppstår ved utfylling i sjøen.

Dersom grunneierne får massene vederlagsfritt, vil dette «medføre en stats- og bompengefinansiert etablering av et privat næringsareal», skriver Vegvesenet.

«Den summen som prosjektet går glipp av, vil da måtte dekkes inn av trafikantene gjennom bompenger eller gjennom statlige bevilgninger til prosjektet», heter det i et saksdokument.

Statens vegvesen mener at tilgang på området er en forutsetning for oppstart av Rogfast. Dersom prosjektet ikke kan starte opp som planlagt, «vil dette få store økonomiske konsekvenser», heter det i sakspapirer fra Vegvesenet.

Les også

Advokat kaller Rogfast-strid «bortimot parodisk»

Les også

Rogfast er på vei til retten

Les også

Vegvesenet: Plastforbud kan utsette Rogfast i 5-7 år

Les også

Derfor drøyer Rogfast

Fire av fem kroner fra bommen?

Foreløpig er det planlagt at bilistene skal betale 80 prosent av Rogfast og at staten tar siste femdel, men dette kan endre seg.

Hvis kvalitetssikrernes beste kostnadsanslag er korrekt, betyr dette at bilistene må ut med 16 milliarder i Rogfast-bommen.

Statens kvalitetssikrere anbefaler 330 kroner per passering i Rogfast-bommen, mens samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har tidligere antydet 150–200 kroner.

Rogfast-ledelsen har anslått verdien av hele utfyllingsområdet i Mekjarvik sør til 240-360 millioner kroner.

I kvalitetssikringen av Rogfast er det antatt at deponiet kan være verdt 120 millioner for Rogfast-prosjektet – basert på et mulig utfall av tvisten. Det er antatt at også grunneierne kan sitte igjen med 120 millioner, i en 50–50-fordeling av «gevinsten, ifølge prosjektleder Tor Geir Espedal.

Hva tilsvarer 120 millioner i bompenger sånn cirka? Jo, et sted mellom 363.000–800.000 passeringer med bil, alt etter om taksten er 150 eller 330 kroner. Bompengeinntektene påvirkes altså både av takstnivå og innkrevingsperiode.

Les også

Rogfast sprekker med milliardbeløp

Les også

Solvik-Olsen lover penger til Rogfast

Les også

Rogfast-garanti med forbehold

Samferdselsdepartementet avgjør

Samtidig som Samferdselsdepartementet nå prøver å regne hjem bompengene for Rogfast, skal departementet avgjøre striden i Mekjarvik sør.

Vegvesenets to vedtak om tvang (ekspropriasjon) før jul er klaget inn for Vegdirektoratet.

Vedtakene ble fattet på nivået under, men sakens spesielle karakter gjorde at vegdirektøren og Vegdirektoratet deltok i forhandlinger med grunneierne og i vurderinger av om Vegvesenet skulle ty til tvang.

Forhandlingene mislyktes og tvangsvedtak ble fattet. Vegdirektørens involvering utløser inhabilitet, ifølge et internt notat i direktoratet.

Saken ble oversendt departementet for endelig avgjørelse 28. februar.

Dermed skal departementet avgjøre saken, selv om det helt til topps har vært involvert i prosessen før departementet ble klageinstans.

Les også

Dyrere link mellom Ryfast og Rogfast

Les også

NHO har fått nok av Rogfast-tøys

Les også

Vegvesenet: Rogfast gir CO2-kutt – selv med økt trafikk

Rogfast-prosjektleder Tor Geir Espedal.

– Fikk råd om å kjøre videre med saken

Prosjektleder Tor Geir Espedal bekreftet i september i fjor at departementet hadde vært involvert i saken før tvangsvedtaket ble fattet.

– Saken ble sendt helt til Regjeringsadvokaten, og det er faktisk Regjeringsadvokaten som har gitt Samferdselsdepartementet råd om at det er verdt å kjøre videre med saken. Vi har fått rådet og velger på eget initiativ å gå til dette skrittet, sa Espedal.

Saken ble også tema i Stortinget i september etter skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (Ap).

I et skriftlig svar til Stortinget og Torstein Tvedt Solberg (Ap) i september svarte Solvik-Olsen at han er «komfortabel med de tilnærminger Statens Vegvesen har valgt i denne saken».

«Det er ikke noe nytt at Statens vegvesen sikrer seg areal til deponiområder. Det som er spesielt i denne saken, er at deponeringen av masser medfører en relativt stor verdiøkning.

Statens vegvesen bør derfor sikre at verdiøkningen kommer prosjektet og dermed trafikantene til gode. Det er heller ikke noe nytt at Statens vegvesen har inntekter fra salg av eiendommer som er innløst i forbindelse med et vegprosjekt.

(...)

Det har gjennom lang tid vært forsøkt å få til en balansert avtale med de berørte kommunale og private grunneierne. Dette har vært avvist av grunneierne som ønsker å overta massene vederlagsfritt etter at de er deponert.

Statens vegvesen er fortsatt interessert i og håper på å komme fram til en løsning med Randaberg kommune og de øvrige grunneierne gjennom forhandlinger. Jeg er dog ikke innstilt på at man skal forhandle i "evigheter" slik at prosjektet blir forsinket. Jeg er derfor komfortabel med de tilnærminger Statens Vegvesen har valgt i denne saken. Jeg merker meg at representanten Tvedt Solberg kan ha en annen holdning, men antar at Stortingsflertallet ønsker god fremdrift i prosjektet.»

Kong Harald skal orienteres først om hva regjeringen vil med Rogfast. Deretter kan Stortinget få saken.

Kongen får beskjed først om Rogfast

Aftenbladet spurte mandag Samferdselsdepartementet om statsråden har vurdert sin habilitet.

Departementet har ikke respondert på henvendelsen.

2. mars ville Solvik-Olsen ikke kommentere poenget om at departementet var blitt klageinstans.

– Vegdirektoratet har erklært seg selv inhabil i ekspropriasjonssaken. Du blir klageinstans. En spesiell greie som vel ikke er så vanlig?

– Nei, det kan du si, men derfor skal jeg ikke kommentere det utad, for da gjør jeg kanskje også meg selv inhabil, sa han til Aftenbladet.

Han sa også dette om Rogfast:

– Rogfast rett rundt hjørnet. Det har tatt litt mer tid enn ønsket, rett og slett fordi vi må se på kostnadskalkylene og se på hvor utfordringene ligger. Det har også kommet opp litt problemer for miljøhensyn i sammenheng med plast og sprengstoff når du skal dumpe stein på Randaberg, sa Solvik-Olsen.

– Vi har bevilget penger til dette på statsbudsjettet for å komme i gang, så forpliktelsen ligger der. Vi må bare sørge for at papirarbeidet blir gjort riktig, slik at vi får fremmet dette for Stortinget så fort som mulig.

– Én uke? To?

– Det kan jeg ikke si. Kongen skal vite det først, sa samferdselsministeren under en en pressekonferanse om en styrt lekkasje fra Nasjonal transportplan (NTP) på Oslo S.

Argumentene

Her kan du lese en egen artikkel med kommentarer fra noen av partene.

Grunneier Randaberg kommune argumenterer via advokat Toralf Haver blant annet slik mot vedtaket:

  • Det finnes ikke lovhjemmel for å fatte et vedtak for å tilegne Rogfast-prosjektet en gevinst.
  • Profittønsket til Vegvesenet kan ikke tillegges vekt.
  • Et ekspropriasjonsvedtak kan ikke rettferdiggjøres med at Vegvesenet ønsker en rettferdig fordeling av gevinsten av profitten.
  • Dersom massene dumpes i sjøen, blir det en del av kommunens eiendom.

Grunneier Hemtoco Invest argumenterer via advokat Morten Cruys Magnus Sagen i Advokatfirma Helliesen & co blant annet slik mot vedtaket:

  • Det er ikke lovhjemmel for at Vegvesenet vedtar tvang for å oppnå betaling for massene.
  • Vegvesenets argumentasjon mangler rot i faktiske forhold.
  • Vegvesenet kan ikke kreve betaling for å dumpe masser på annen manns grunn.
  • Hemtoco krever ikke at Vegvesenet skal tilføre verdier eller betaling, men Vegveset kan la være å fylle ut Hemtocos eiendom med masser fra prosjektet.

Statens vegvesen region vest har vurdert saken blant annet slik:

  • Tunnelmassene som tas ut ved bygging av Rogfast, eies av Vegvesenet, og er en økonomisk ressurs av stor verdi.
  • Krav om at massene tilfaller grunneier på deponeringsområdet, framstår som et betalingskrav langt utover ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Om betalingen skjer i form av penger eller masser er uten betydning.
  • Ettersom eiendomsretten til massene blir et krav for deponering, må Vegvesenet ty til tvangsvedtak slik at Rogfast kan gjennomføres.
  • Vegvesenet krever ikke betaling for å deponere masser, men eiendomsrett til massene og en varig rett til å ha massene liggende.
  • Verdistigningen som følge av utfyllingen er blant begrunnelsen for behovet for ekspropriasjon. «Men hva som er verdistigningen og hvor stor del som skal tilfalle staten blir gjenstand for en framtidig prosess uavhengig av ekspropriasjonssaken.

Rogfast-prosjektleder Espedal opplyser at det ikke ble fattet ekspropriasjonsvedtak mot Torleif Todnem (inngått minnelig avtale), mens man regner med å oppnå en minnelig avtale med Randaberg Maritime.

PS! Vegvesenets forslag om bruk av elektroniske tennere vil gi en merkostnad på 160 millioner kroner, ifølge Espedal.

Publisert:
  1. Statens vegvesen
  2. Samferdselsdepartementet
  3. Torstein Tvedt Solberg
  4. Randaberg kommune
  5. Mekjarvik

Mest lest akkurat nå

  1. Den mest kunnskapsrike vi kjente

  2. Energisjokket: 7–8 tomatbønder gir opp – andre bytter til fyring med propan

  3. Lillebror er sjefen over storebror: – Jeg får skylden om ting går til helsike

  4. Elsparke­syklist døde etter ulykke – navnet er frigitt

  5. Nå skal foreldrene til Vegard få si sin mening

  6. Lugar med balkong er ikke nok. Flere stiller krav om hva som skjer under dekk