Mye sviktet i bofellesskap for rusmisbrukere med psykiske problemer

De psykisk syke rusmisbrukerne var fra før i alvorlig konflikt med hverandre. Likevel plasserte Stavanger kommune dem i samme bofellesskap. Det ble det bråk av.

Avtroppende levekårsdirektør Per Haarr og påtroppende Eli Karin Fosse erkjenner at mye har gått galt i bofellesskapet, men mener pressens omtale har uroet beboerne.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Rådmann Per Kristian Vareide i Stavanger kommune foreslår nok en gang å legge ned et omstridt bofellesskap for personer med et tungt rusmisbruk og psykiske lidelser. Formålet er å gi beboerne er bedre tilbud.

Rådmann Per Kristian Vareide vil legge ned, og gi beboerne et bedre tilbud.

I reportasjen «Den uutholdelige stanken fra leilighet 403» fortalte Aftenbladet hvordan ansatte i flere år har varslet om uforsvarlige arbeids- og boforhold i det aktuelle bofellesskapet. Siden oppstarten i 2010 har den døgnbemannede boligen hatt åtte leiligheter for personer som sliter med rusmisbruk og psykiske lidelser. Før sommeren utsatte politikerne rådmannens forslag om nedleggelse. De ville blant annet ha svar på hvorfor så mye har sviktet i bofellesskapet, trass i mange tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og tjenestetilbudet. Og de ville vite om boligen kunne drives videre med færre beboere.

Enkelte av leilighetene så slik ut da brannvesenet var på tilsyn tidligere i år.
Les også

Rådmannen for rask - politikerne skeptisk til å legge ned omstridt bofellesskap

Utfordrende å gi hjelp

Beboerne trenger hjelp til mye: Ta vare på seg selv fysisk og psykisk, lage mat, holde leiligheten i stand, betale regninger og avverge konflikter med naboene. I perioder ruser de seg så mye, og er så langt nede mentalt, at de kan være uten boevne. Tidvis nekter de å ta imot hjelp.

«Mange av beboerne har opplevd utkastelser fra ulike boliger, og det er utfordrende å komme i posisjon for å få gitt dem den hjelpen de har behov for,» skriver rådmannen.

Han mener det er for mye med åtte beboere med så omfattende utfordringer under ett tak. Rådmannen foreslår å bygge et nytt bofellesskap, som fire-fem av beboerne vil få tilbud om å flytte inn i. Færre leiligheter vil gi bedre oversikt og mulighet til å komme tett på beboerne. Beboerne vil få færre ansatte å forholde seg til.

Flere ansatte i bofellesskapet har varslet om det de mener er uverdige boforhold.

Vold og konflikter

Mange av beboerne er involvert i miljøer preget av konflikter og vold.

«Uten at ansatte har vært klar over det, har brukere som i utgangspunktet har vært i alvorlige konflikter med hverandre blitt tildelt bolig i bofellesskapet samtidig. Dette er svært uheldig, og sjansen for at slike situasjoner oppstår er større jo større bofellesskapet er,» skriver rådmannen.

Også bofellesskapets fysiske utforming har vært dårlig. Med trange korridorer og leiligheter fordelt på to etasjer har det vært vanskelig å få oversikt. At terrassedørene har vært plassert på baksiden av huset, har gjort det vanskelig å ha kontroll over folk som går inn og ut. Det er blitt bygd et leilighetskompleks med barnefamilier kloss på bofellesskapet. Dette har gjort at naboer har kommet tett på en rekke skremmende hendelser.

Høy turnover

Bofellesskapet har mange dyktige ansatte, men ikke nok kvalifisert fagpersonell. Turnoveren har i tillegg vært høy, med seks ulike avdelingsledere siden 2010.

En siste årsak til at bofelleskapet ikke har fungert bra nok er, ifølge rådmannen, er at dagens nasjonale lovverk gjør det vanskelig å bruke tvang. Han ønsker å utrede muligheten for å etablere en mini-institusjon, i praksis et sykehjem, der beboerne vil kunne tvangsinnlegges.

Bofellesskapet har blant annet slitt med mange lederskifter, for få ansatte med høye nok faglige kvalifikasjoner, fysiske svakheter med bygningen, hardt prøvede beboere, dels i konflikt med hverandre, og et lovverk som vanskeliggjør bruk av tvang.

I mellomtida foreslår han altså å bygge et mindre bofellesskap, som vil kunne være ferdig om halvannet år. De øvrige beboerne vil tilbys leilighet i kommunens eksisterende boligtiltak. de ansatte vil få jobb et annet sted i kommunen, også de midlertidig ansatte, «med mindre behovet faller bort».

Les også

Hyrer eksterne granskere

– Utrygge av mediaoppslag

I saksframlegget, ført i pennen av avtroppende levekårsdirektør Per Haarr og påtroppende Eli Karin Fosse, gis også pressen en kilevink.

«Situasjonen i bofellesskapet er ifølge ansatte preget av at brukerne er utrygge og urolige som følge av medieoppslagene i vår. Noen ønsker å flytte ut på grunn av oppslagene og belastningen de opplever i den forbindelse, mens andre mer generelt er lei av hele bosituasjonen og ønsker å finne et nytt sted å bo,» skriver de.

De mener også det er et problem at flere års medieoppslag har skadet bofellesskapets omdømme.

Avtroppende levekårsdirektør Per Haarr mener medieoppslagene har skadet bofellesskapets omdømme og vært en belastning for beboere.
Les rådmannens redegjørelse for forslaget om nedlegging her (ekstern lenke)

Planen er at boligen skal bygges om til et bemannet bofellesskap for personer med utviklingshemming. Nedleggingen støttes av de ansattes organisasjoner, ifølge rådmannen. Politikerne i levekårsstyret behandler forslaget tirsdag.

Publisert: