Naboer kritiske til stort nybygg i strandsonen i Sandnes

SANDNES: Naboer og hytteiere på Ims er kritiske til et stort nybygg på 2000 kvadratmeter 20 meter fra sjøen og kjemper for å redusere høyde og endre utforming på det de kaller et «monsterbygg».

Publisert: Publisert:

Anne Berit Berge Ims, til venstre, Kirsten Husebø, Helga Ims, Tormod Husebø, Jon-Emil Svendsbø, Jostein Hølland, Leidulf Ims, Oddvar Ims og Stenar Ims reagerer både på plassering og utforming av genbanken. Foto: Fredrik Refvem

  • Ola Fintland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Vi føler at vi er ført litt bak lyset i forhold til det som er sagt og gjort i denne saken, og vi stiller oss spørsmålet om det virkelig er dette vi vil ha i strandsonen i Sandnes, sier hytteeier Jostein Hølland til Aftenbladet.

En genbank for laks og sjøørret fra Hardanger har satt sinnene i kok på Ims. Tidligere har det vært strid om en fiskesperre i Imsa-elva knyttet til forskningsstasjonen til Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Les også

Laksegener fra Hardanger skal voktes på Ims

– Koloss i sjøkanten

Nå mener fastboende og hyttenaboer at nybygget, som skal huse truede laksestammer og sjøørret fra Hardanger, blir for høyt, stort og dominerende.

– På de fineste sommerdagene yrer det av liv på stranden, og folk bader og koser seg. Nå får vi en koloss 20 meter fra vannkanten, sier Hølland.

Han er en av flere naboer som har engasjert seg i saken og uttaler seg på vegne av gruppen som har sendt brev til både NINA og kommunen.

– Den nærmeste hytta vil få en 4,5 meter høy vegg 9,5 meter fra hytteveggen, sier Hølland.

Flere av naboene mener at de ikke er godt nok involvert i prosessen selv om kommunen og NINA har det formelle i orden. Området på Ims ble ferdig regulert til genbank allerede i april 2016, men utbyggingsplanene ble satt på vent da det ikke kom penger i statsbudsjettet samme høst.

Tidlig i år varslet regjeringen at det var satt av penger til genbanken. I august ble det klart at forskningsstasjonen på Ims vant anbudskonkurransen som ble utlyst i mai. Dermed ble planene fra 2016 hentet fram igjen, og det ble sendt nabovarsel.

– Så vidt jeg vet kom det ingen innspill til selve genbankbygningen i 2016, sier forskningssjef Kjetil Hindar i NINA.

– Noen har sovet

– Har dere naboer sovet litt i timen i denne saken når reguleringsplanen ble vedtatt allerede i april 2016 ?

– Alle har nok ikke bladd langt nok bak i papirene. Men vi er vanlige folk, ikke saksbehandlere, og du måtte lese mange sider og vedlegg for å se hvordan dette faktisk vil se ut, sier Hølland.

Forskningssjef Kjetil Hindar erkjenner at de kunne invitert naboer til et informasjonsmøte på et tidligere tidspunkt, men mener naboene også har ansvar for å sette seg inn i reguleringsplanen.

– På et eller annet plan er det noen som har sovet i timen, sier Hindar.

Selv har han vært mest opptatt med diskusjonen rundt fiskesperren i elva. Derfor ble han tatt på senga av reaksjonen som kom i høst da det ble sendt ut nabovarsel om utbyggingsplanen.

– Vi skvatt vi like mye over reaksjonene til naboene, som naboene gjorde da de skjønte hvor stor bygget blir, sier Hindar.

Har redusert høyden

I november inviterte NINA til informasjonsmøte. Om lag 40 fastboende og hytteeiere møtte opp.

– Vi fikk så hatten passet av noen, og det var flere forslag til hvordan vi kan gjøre bygget mindre dominerende. På bakgrunn av de innspillene vi fikk, tegnet vi bygget på nytt, blant annet med flatt tak med sedum (bergknapp) på deler av taket og høyde på 4,5 meter i stedet for saltak med mønehøyde på rundt 6,5 meter. Dette krever at vi søker dispensasjon fra reguleringsplanen, men så lenge folkemøtene ønsket flatt tak, gjør vi det. Vi prøver å strekke oss så langt vi kan, men vi klarer ikke å trylle vekk et stort bygg som er dimensjonert for å møte kravene til genbanken, sier Hindar.

I desember ble det arrangert et nytt møte, og i januar er det sendt utvidet nabovarsel til fastboende og hytteeiere. NINA har gått en ny runde med tanke på å redusere høyden ytterligere, men mener ikke det er forsvarlig ut fra hensiktsmessig drift og sikring av anlegget.

Selv om NINA har tilpasset planene, er ikke naboene fornøyde.

– Helst ville vi ikke hatt dette bygget i det hele tatt. Vi har kommet et stykke på vei med å redusere høyden, men hver halvmeter vil hjelpe. Det vil fortsatt se ut som en fabrikkbygning, og det burde vært mer tre og naturstein for å tone ned fasaden og dempe inntrykket av bygget. I tillegg vil det være av stor betydning om hele bygningsmassen ble trukket lenger bak og inn i bakken slik at avstand til sjøkant blir større, sier Hølland.

Publisert:

Les også

  1. Torsdag åpner det nye rådhuset i Sandnes. Nå vil Høyre selge det

  2. Alexandra Gjerpen åpner nytt rådhus i dag

  1. Sandnes
  2. Norsk institutt for naturforskning (NINA)
  3. Laks
  4. Hardanger
  5. Forskning og vitenskap