Ryfast skaper vekst i næringslivet

– Det var som å åpne ei grind, sier Hogne Fjellanger (71).

Hogne Fjellanger forsøker å skape en klynge av bedrifter som passer sammen med den høyteknologiske bedriften Westcontrol og mekanisk industri.
Publisert: Publisert:

En kald vind blåser gjennom Tau næringspark. Forretningsmannen Hogne Fjellanger hadde planen klar da Ryfast åpnet for knapt to år siden. 100 dekar med næringstomter lå ferdig planert. Av dette er nå 30 dekar solgt. Det er 3–4 interessenter som snuser på resten.

I dag jobber rundt 500 i Nordmarka, det store industriområdet rett nord for Tau.

– Jeg forsøker å skape en klynge av virksomheter som passer sammen. Her er det mange kloke hoder som jobber fra før, for eksempel innen høyteknologi og mekanisk industri. Vi har mye mer besøk etter at Ryfast åpnet. Nå kan interessentene kjøre rett inn til oss, det er veldig effektivt. Før lå vi bak ei grind, sier Fjellanger, med tanke på hvordan det var å være avhengig av ferjer.

Oppgang i næringslivet

Fjellanger gir et eksempel på noe Næringsforeningen i Stavanger-regionen også har merket.

– Det er ganske oppsiktsvekkende, sier Egil Hollund, kommunikasjonssjef.

For det første: Aktiviteten til næringslivet i Strand og Hjelmeland vokser kraftigere enn på Nord-Jæren. Det viser bedriftenes omsetningstall for perioden 2016–2020. I denne perioden vokste Ryfylke med 37 prosent, Stor-Stavanger med 14 prosent. (Ryfylke har også stor kraftproduksjon, men energiselskapenes tall er ikke med i beregningen).

Sammenligner man med 2008–2016 var utvikling helt motsatt. Da vokste Ryfylke 12 prosent, Stor-Stavanger 28 prosent – selv om det inkluderer oljenedturen.

– Det er en markant mer positiv utvikling i Strand og Hjelmeland. Jeg vil ikke påstå at dette skyldes Ryfast alene, men jeg tror de fleste virksomhetene i Ryfylke kan skrive under på at det betyr mye. Ikke minst når det gjelder muligheten til å få tak i arbeidskraft. Selv om det koster bompenger, sparer man mye penger når man sparer tid, sier Hollund.

For det andre: Boligprisene i Ryfylke har vanligvis ligget langt under Stor-Stavanger, og ikke steget så mye. Etter Ryfast åpnet, følger prisene Stor-Stavanger.

Og for det tredje: Folketallsutviklingen.

– Fra 2008 til nå har folketallet i Stavanger vokst med nesten 20 prosent, mot 15 prosent i Ryfylke. Det siste året er veksten 0,7 prosent begge plasser. Jeg vil nok tro at Ryfylke i større grad vil følge utviklingen i storbyområdet i tiden framover. Utviklingen i en del bransjer, med mer bruk av hjemmekontor, vil gjøre det mer akseptabelt å pendle litt lengre enkelte dager. Jeg har selv en tidligere kollega som solgte hus på Madla, kjøpte en leilighet i sentrum og bygde ny bolig i Hjelmeland. Strand videregående har flere elever fra Stavanger enn før, sier Egil Hollund.

Egil Hollund

Nedtur i november

Pilene peker oppover også på andre måter. Hogne Fjellanger har kjøpt seg en elbil og han er ikke den eneste ryfylkingen som har gjort det.

I Ryfast øker elbilandelen kjapt. I november var 28,6 prosent av passeringene med elbil, som betaler halv takst. Dette er opp 1,5 prosentpoeng fra oktober.

Ettersom bilparken skiftes ut med utslippsfrie kjøretøy, svekkes inntektene.

– Elbilandelen går opp og inntektene ned, konstaterer Marit Husa, kommunikasjonsdirektør i bompengeselskapet Ferde.

Dette viser de foreløpige Ryfast-tallene fra bompengeselskapet i november:

  • Totalt 553.115 passeringer i de tre bomstasjonene på Buøy, Hundvåg og Solbakk. Dette er 25.417 færre passeringer enn i oktober (minus 4,4 prosent).
  • 137.313 gratispasseringer. Brorparten av disse skyldes at Hundvågtunnelen har felles timeregel med bommene på Nord-Jæren.
  • 25 millioner kroner i bominntekter.
  • Av dette skal Bymiljøpakken kompensere 3 millioner kroner på grunn av timeregelen.

Totale bompengeinntekter til nå er 269 millioner kroner. Dermed spøker det for nedbetalingen av bompengelånet. Statens vegvesen har tidligere sagt at det trengs 322 millioner kroner i bompengeinntekter det første året. De to neste månedene trengs det i så fall 53 millioner kroner.

Etter ett års bominnkreving skal Ryfast-takstene evalueres av Vegdirektoratet i Statens vegvesen. Hvis bompengeinntektene er for lave, kan det bli aktuelt å øke takstene.

Kjøreturen gjennom Ryfylketunnelen koster 112 kroner for vanlige personbiler med gyldig bombrikke. Halv pris for elbiler. Til tross for at det er dyrt har døgntrafikken vært langt over forventningene til Statens vegvesen.

Med dagens bomtakster var prognosen at snittet i løpet av året ville bli 4850 kjøretøy per døgn i Ryfylketunnelen. I november var snittet 5137 per døgn. Hittil i år er snittet 5663 per døgn.

Publisert: