Einar Søndeland fikk Kongens Fortjenstmedalje

«Kanskje kommer kongen» ble spilt lørdag 11. januar da Einar Søndeland (70) ble hedret med utmerkelsen Kongens Fortjenstmedalje. Overrekkelsen fant sted under løpsbanketten til Solastranden Halvmaraton og 10 km.

Publisert: Publisert:

Lørdag fikk friidrettstrener Einar Søndeland Kongens Fortjensmedalje for sin mangeårige innsats for idretten. Foto: Privat

Det var dessverre ikke kongen som delte ut medaljen til Søndeland i helgen, men varaordfører Siv-Len Strandskog i Sola kommune fikk æren. Ildsjelen innen friidrettsmiljøet beskrev opplevelsen som overveldende. Han mente at de som nominerte han må ha jobbet godt i skjul.

Søndeland er en sentral skikkelse innen mosjonsmiljøet og flere løpearrangementer i regionen. Høsten 2009 startet han et dedikert løpsprosjekt for langdistanse. Dette høstet resultater, blant annet Ørjan Grønnevigs 37 mesterskapsmedaljer. Søndeland har vært Grønnevigs personlige trener de siste 10 årene.

I tillegg til å trene utøvere, mosjonerer han fortsatt.

Tårene satt løst hos dem som var til stede under løpsbanketten. Flere har kjent kveldens hovedperson gjennom tiår og setter stor pris på den iherdige innsatsen hans.

Med Kongens medalje følger det også med et diplom. Foto: Privat

Ingen A4 mann

Søndeland er klar på at ingen som har et like sterkt driv som han selv, gjør det for utmerkelsens skyld. Det er en av grunnene til at han ikke hadde noen anelse om utmerkelsen han skulle motta før det hele braket løst.

Trenerveteranen hadde hørt om Kongens Fortjenestemedalje, men trodde ikke han innfridde kravene til å motta noe så gjevt. Han er klar over hvor mange nåløyer man må gjennom og at komiteen bruker lang tid på å vurdere kandidatene. Det som skiller han ut fra mengden, er at han tenker utenfor A4-boksen og tør å tenke stort.

Løpeinteressen har stått sterkt i regionen i mange år nå. Siddisløpet, Arborettrimmen, 3-sjøersløpet og Gla'trimmen, som han personlig var pådriver for i 25 år, er eksempler på hvor mye lavterskeltilbudet betyr for rogalendingene.

Det å kombinere kultur og idrett kan virke som en prøvelse. Enkelte ville nok trå mer varsomt i møte med slike utfordringer, men ikke Søndeland. 1992 var året «September Symfoni» tok Breiavatnet med storm. Han hadde spurt Morten Abel fra rockebandet The September When om han og bandet kunne tenke seg å slå seg sammen med Stavanger Symfoniorkester til en konsert – på en flåtekonstruksjon på Breiavatnet.

For Søndeland står dette arrangementet fortsatt sterkt i minne, særlig urfremføringen av sangen «Mortal».

Flåtekonserten ble noe helt spesielt i etterkant av et milelangt gateløp. Søndelands sprø idé og gjennomføring ble et bevis på at kultur og idrett kan kombineres med suksess.

Det som i dag kalles Siddisløpet het tidligere Ingridløpet, etter langdistanseløper Ingrid Kristiansen. Grete Waitz har sitt eget løp, på tide at Ingrid Kristiansen får sitt, tenkte Søndeland da han foreslo det for henne. Løpet bar hennes navn frem til årtusenskiftet.

Einar Søndeland, nummer to fra venstre, sammen med Solas varaordfører Siv-Len Strandskog (t.v.) og venner og familie etter medaljeoverrekkelsen lørdag. Foto: Privat

Fortsetter i samme spor

Idrettsinteressen fikk han fra foreldrene på 1950-tallet, de var nemlig hekta på skøyteløp. Året var 1956, stedet var Hamar og det var NM på skøyter. Far i huset fulgte ivrig med og noterte rundetidene, som gikk på bekostning av gårdsarbeid en lørdag for mange tiår siden.

Interessen for rundetider var noe både far og sønn Søndeland fikk til felles. Allerede som åtteåring var han i gang med å stelle i stand løp for jevnaldrende. 5000 meter tilsvarte 10 runder rundt posthuset på Bokn. Det var ikke ingen tvil om hvem som hadde ansvar for rundetidene den gang.

Søndeland viet seg til friidretten, men drar tydelige paralleller til skøyteidretten når det gjelder rundetider.

Veien videre for 70-åringen er å holde stødig kurs så lenge helsen holder. Han vil fortsette å trene løpere og arrangere til han ikke makter mer. Og han ser ikke på Kongens Fortjenestemedalje som en unnskyldning til å hvile på laurbærene, det er dette han elsker å gjøre.

– Den dagen jeg slutter å være aktiv innen friidrettsmiljøet, er dagen de må lempe meg vekk, humrer Søndeland.

Publisert: