– Bunad har blitt et statussymbol

Til tross for dårligere økonomiske tider prioriterer mange å bruke penger på bunad. Flere kjenner på bunadspresset.

Publisert: Publisert:

Nesten alle jentene som konfirmerte seg i Time kommune i fjor hadde bunad. Dette bildet er fra barnetoget i Stavanger i 2014. Lene Moi Nilsen og Kristiane Kjærvik. Foto: Jarle Aasland

– Bunad er uten tvil et statussymbol. Selv om det er dårligere økonomi her i distriktet enn tidligere, prioriterer folk bunad. De kutter heller ned på andre luksusvarer, sier Marianne Lambersøy, som driver Embla Bunader i Stavanger og Sandnes.

Hun forteller at bunaden som har blitt ekstra populær de siste årene er beltestakk.

– Fordi den er dyrere enn andre bunader. Det er en stor tetthet av de bunadene i områder med god økonomi, sier hun.

Les også

Billige kopibunader til barn gjør også nytten!

Beltestakken er populær, her er det dronning Sonja som bærer den populære bunaden. Foto: Lien, Kyrre / Scanpix

Trendy

Nesten alle jentene som konfirmerte seg i Time kommune i fjor hadde bunad, ifølge en undersøkelse Jærmuseet har gjort. De har videre funnet ut at det i dag selges rundt 12.000 bunader i Norge i året.

– Bunadinteressen i alle sosiale lag er økende. Du ser det aller best ved at det kommer inn 20 år gamle gutter og vil ha bunad. Da er det relativt trendy. Da jeg var ung var det ikke kult med bunad. Nå er det helt motsatt. Folk elsker bunadene og gjør mye for å få bunaden, forteller Lambersøy.

– Dette handler om trender. Bunadspopulariteten har gått i bølger, og de siste årene har dette blitt et akseptert moteplagg. For noen er bunad en ganske dyr investering. Det blir et statussymbol, sier Målfrid Grimstvedt, sjefskonservator ved Jærmuseet.

Bunadspress

En bunad kan, ifølge Jærmuseet, koste opp mot 80.000 kroner. Onsdag arrangerte Jærmuseet bunadsdebatt på Garborgsenteret på Bryne. Helga Øglænd, mor til tre jenter, deltok.

I Øglænd-familien på Bryne deler jentene litt på Graffer-bunaden. Foto: Privat

– Jeg opplever at det hersker et bunadspress. Det skal være fint og koste mye. Det er nesten litt rått, og på grensen til snobbete. Hjemme hos oss har vi forsøkt å lage fine konfirmasjonsfester som ikke koster så mye, sier Øglænd.

– To av døtrene mine har konfirmert seg. Eldstemann Elisa (27) fikk en Graffer-bunad av mormoren (bunad fra Oppland red anmrk.). Da søsteren Mona (16) skulle konfirmere seg, fikk hun låne søsterens bunad, forteller Øglænd.

Søsteren Mona mente nemlig det var sløseri å bruke titusener av kroner på ny bunad.

– Nå håper vi også Lena Margrete (13) kan låne bunaden når hun skal til pers. Da skaper vi en tradisjon for bunaden gitt av mormor, sier Øglænd.

– Mange forsvarer den dyre bunaden med at de har den i flere tiår, og at prisen dermed betaler seg. Hva tenker du om det?

– Mange bruker ikke bunaden så mye som de sier, og har 40.000 kroner hengende i skapet. I brylluper er det mange som foretrekker festkjoler foran bunad, sier Øglænd

– Kjøp brukt

Jeg har vært alenemor, og er ganske glad for at jeg ikke var alenemor da jeg hadde konfirmant

Marianne Lambersøy ved Embla Bunader bekrefter at mange kjenner på et press.

– Jeg har vært alenemor, og er ganske glad for at jeg ikke var alenemor da jeg hadde konfirmant. Det er så utrolig synlig om du har bunad eller ikke når alle skal inn i kirken. Selv om jeg selger bunader, har jeg ikke lyst til å pushe en bunad på noen som egentlig ikke har råd. Det gir meg dårlig smak i munnen, sier Lambersøy, som anbefaler folk å sjekke bruktmarkedet.

Marianne Lambersøy ved Embla Bunader oppfordrer folk til å kjøpe brukte bunader. Foto: Pål Christensen

– Gå inn på Finn.no eller på en Facebook-gruppe for bunader. Det er et kjempemarked for brukte bunader. Jeg handler selv bunader der, og får med hele historien til bunaden.

Lambersøy mener også at det er viktig å bruke sølv som allerede finnes i familien, og å ta vare på bunader som har vært i familien.

Les også

Bunaden er vakker, men uviktig

Hundebunad

Målfrid Grimstvedt ved Jærmuseet sier bunaden har blitt mer populær.

– Jeg har selv brukt bunad i 50–60 år. På 50-tallet var det ganske få som brukte bunad. På 70–80-tallet ble det mer populært. Bunaden fikk et oppsving opp mot OL i 1994. Deretter har den blitt mer og mer populær, sier Grimstvedt.

Museet stiller fram til 17.mai ut bunader under tittelen «Habitt/profitt»

– Bunaden har blitt så gjennomsyret at vi også har en hund i bunad i utstillingen, sier hun.

Ap-politiker Sahfana M. Ali har hijab med bunadsmønster:

Publisert: