Barnepsykolog er rystet over det hun var vitne til da en 10-åring ble holdt av politi i barnevernets lokaler

Barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli var i lokalene da en 10 år gammel gutt som skulle tas fra sin mor, ble holdt av politiet. Hun er rystet over det hun opplevde.

Ingrid Kristine Aspli mener ansvaret for å holde roen under denne omsorgsovertagelsen ligger hos barnevernet. Foto: Fredrik Refvem

  • Tove M. E. Bjørnå
    Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
Publisert: Publisert:

Ingrid Kristine Aspli syns fortsatt det er vondt når minnene fra det hun opplevde 4. november i fjor skal gjenfortelles i detalj. Det til tross for at hun ble ivaretatt av barnevernet i etterkant og fikk snakket gjennom hendelsen med ansatte.

LES HOVEDHISTORIEN HER:

Les også

Fem politi­biler. Sju politi­folk. Barne­vernet tilkalte poli­tiet da en 10-åring skulle skilles fra moren

En 10 år gammel gutt skulle tas fra sin mor. Fem politibiler og sju politibetjenter aksjonerte i barnevernets lokaler.

– Jeg er ansatt som barnepsykolog i Alternativ til vold, et behandlingssenter for vold i nære relasjoner. Vi blir ofte kontaktet av barnevernet for hjelpe barn og voksne som trenger terapi etter å ha blitt utsatt for vold eller etter å ha utøvd vold.

Ble stående å trøste

– Det var derfor jeg var i lokalene 4. november i fjor. Jeg hadde en avtale klokken 13, og satt i resepsjonen og ventet da jeg hørte veldig barnegråt. Like etter hørte jeg noen som sa «ikke lyv, ikke lyv». I dag skjønner jeg at det var mor jeg hørte, sier hun.

Aspli har lest reportasjen i Aftenbladet.

Ingrid Kristine Aspli er også politiker for SV, hun sitter i bystyret og i utvalg for helse og velferd.

– Jeg ble enormt urolig. Jeg husker en dame sa «de har sikkert kontroll der nede», men jeg fikk ingen indikasjoner på at situasjonen var under kontroll. Vi hørte flere smell og gikk ut på gangbroen, der så vi to politibetjenter som tok igjen 10-åringen i trappeavsatsen. Der ble jeg stående og trøste et vitne som begynte å gråte. Situasjonen oppleves som voldsom, og vitnet jeg trøstet sa: «Barnevernet kan ikke gjøre sånn».

Ingrid Kristine Aspli er politiker for SV og sitter i bystyret og i utvalg for helse og velferd. Foto: Fredrik Refvem

Holdt barnet som en voksen mann

Mens Aspli sto på broen kom en barnevernsansatt ut på gangbroen.

– Jeg spurte henne: «Skal ikke politiet være mer barnevennlige?» De holdt gutten som en voksen mann, forteller barnepsykologen.

– Jeg skulle ønske politiet så at de holdt en livredd unge. At de skjønte at det er vår oppgave, som voksne hjelpere, å roe ned og forebygge at dette blir et traume som dirrer på innsiden av gutten resten av livet, sier Aspli, og legger til at hun skjønner at politiet ikke kom forberedt til hendelsen, og at situasjonen var utfordrende.

Hun mener det hadde vært nok om én betjent hadde holdt 10-åringen.

– Den andre betjenten skulle satt seg ned, prøvd å få øyekontakt med barnet.

Proffene har ansvaret

Barnepsykologen sto som vitne og tenkte: «Dere må snakke med ham. Han trenger lyden av en rolig voksen.»

Det gjorde de ikke.

– De sa ikke «dette skal gå bra», eller «vi skjønner at du er redd og lei deg og sint, men du trenger ikke si noe til oss. Vi skal passe på deg.»

– Det eneste jeg hørte dem si var: «Vent» og «ikke spenn.»

Hun mener sjansen er stor for at Alex kommer til å huske denne dagen resten av sitt liv, og at det som skjedde kan ha vært så skremmende at det kan regnes som et traume, og vil farge holdningene til hjelpeapparat og politi.

Les også

- Ikke vårt stolteste øyeblikk

Barnevernet mener de skulle planlagt omsorgsovertakelsen bedre. Men ansvaret for at situasjonen kom ut av…

Barnepsykologen mener de barnevernsansatte sannsynligvis var både redde og stressa, og at dette forplantet seg videre.

– Alle kan bli redde og stressa, men i retrospekt er det noen som har mer ansvar enn andre. Vi må ta høyde for det vi kaller tilstandsavhengig fungering. Det betyr at jo høyere stressnivå er, jo mindre kloke og rasjonelle blir vi. Dette er viktig å ha med når vi skal planlegge slike situasjoner, sier Aspli.

Hun mener de barnevernsansatte burde tenkt at de sannsynligvis kom til å sette mor i panikk, og at de derfor ikke kunne forvente noe særlig av henne eller barna.

Siden alt gikk galt da ti år gamle Alex og et yngre søsken skulle tas fra mor, er barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli opptatt av hvordan vi håndterer de involverte i ettertid. Foto: Fredrik Refvem

– Vi kan ikke forvente at mor eller barn skal reagere rasjonelt, men vi som hjelpeapparat må sikre at vi holder roen, slik at de vi skal hjelpe blir minst mulig redde. Det er vi som er profesjonelle og vi som må være forberedt.

Dette er ikke noe vi kan gjøre en mandag rett før omsorgsovertakelsen skal skje. De som taper når vi mister refleksjonsevnen, er barnet. De blir de ultimate taperne i en slik situasjon.

– Har noen sagt unnskyld?

Siden alt gikk galt da ti år gamle Alex og et yngre søsken skulle tas fra mor, er barnepsykologen opptatt av hvordan vi håndterer de involverte i ettertid.

– Det blir enormt viktig med reparasjon. Det kan avgjøre om dette blir et langvarig traume, sier Aspli. Hun lurer på om det er noen fra barnevernet har truffet barna og sagt unnskyld.

– Jeg skulle ønske at noen kort tid etter oppsøkte barna og sa noe sånn som at: «Jeg er ikke sikker på om du husker meg, men jeg kommer for å si unnskyld for at situasjonen ble skremmende for deg. Vi voksne skulle ha passet bedre på deg. Hvordan var det for deg? Hva skulle vi gjort annerledes?»

– Jeg håper at dette er gjort, at ansvaret er lagt på de som skal være profesjonelle.

Stor arbeidsbelastning

– Du er jo også politiker. Hva kan dere gjøre for at dette ikke skjer igjen?

– Vi har fått klar og tydelig beskjed om en altfor stor arbeidsbelastning for barnevernsansatte. Vi har fått beskjed om at stressnivået er for høyt, og vi vet at det emosjonelle trykket er høyt. Sykefraværet er også stort. Vi holder på å ruste opp tjenesten med flere stillinger. Det er bevilget penger til 10 nye stillinger i barnevernet denne perioden, og det blir innmari viktig å fortsette med det. Bemanningssituasjonen i barnevernet er også en nasjonal utfordring.

Les også

Politiet mener de ble satt i en vanskelig situasjon

– Ut fra opplysningene vi fikk fra barnevernet, var det riktig bruk av ressurser, sier politistasjonssjef ved Stavanger…

– Jeg er imidlertid svært opptatt av hva vi kan gjøre lokalt, og på gulvet. Hvordan hjelper vi hverandre når det «koker»? Hvordan sikrer vi da at vi ikke mister «barnets beste» av syne? Vi må inn med lupe for å se hva vi kan forbedre, sier hun.

Maktbruk mot barn

– Hva tenker du om at barnevernet gjentatte ganger ber skolen kontakte politiet om det skulle bli problemer?

– Vi bør skaffe oss en oversikt over bruken av politi mot barn. Det har en enorm kraft når uniformert politi blir involvert. Vi vet fra før at disse barna blir behandlet som eldre enn det de er, og at de vil gjerne fremstå som eldre enn de er.

Hun forteller at når man snakker med barn som er blitt akutt flyttet etter å ha blitt utsatt for overgrep eller vold i hjemmet, så står akutt flyttingen på listen over traumatiske hendelser i livet deres.

– Det betyr ikke at det var feil å flytte barna, men det betyr at det skjedde på en for hastig og dramatisk måte. Det er kritisk når vi får så stort hastverk med å redde barn, at vi påfører dem et nytt traume, sier hun.

Publisert:

Barnevernet og maktbruk

  1. Målet er ingen flere Alex-saker i kommunen

  2. – Vi ber topp-politikerne i Stavanger kommune om å iverksette en uavhengig gransking av barnevernet i kommunen

  3. – Vi påførte gutten traumatiske opplevelser. Så ser vi at hendelses­forløpet ikke blir bedre, men verre

  4. Barnepsykolog om Alex-saken: – Avdekker svikt på svikt på svikt

  5. – Heller psykisk helsevern til ansatte i barnevernet, ikke foreldrene?

  6. «De fleste politifolk vil vi aldri kjenne oss trygge på»

  1. Barnevernet og maktbruk
  2. Barnevern
  3. Barnevernet

Mest lest

  1. Viking brutalt ned på jorden igjen

  2. Sykkel og kjøretøy krasjet

  3. Ølbergkiosken går for ny softisrekord i sommer

  4. Haaland scoret i den tyske cupfinalen - leder 3–1