Granskerne av trygdeskandalen legger frem sin rapport: Mange kan bli rammet av kritikk

I dag faller dommen. Da får vi vite hvem som burde gjort hva for å unngå trygdeskandalen.

Denne artikkelen er over to år gammel

Siden 8. november i fjor har et utvalg oppnevnt av regjeringen gransket trygdeskandalen, skriver Aftenposten.

Skandalen skyldes gal lovfortolkning av en EU-forordning. Den er en del av norsk lov siden vi har inngått en avtale med EU: EØS-avtalen.

Feilen har fått store konsekvenser, ikke minst for folk som har reist til Spania og andre EU/EØS-land samtidig som de har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP).

• Mange er urettmessig blitt anmeldt og flere er dømt til fengselsstraffer
• Mange har fått krav om å tilbakebetale store beløp
• Mange har mistet store eller små beløp

Nå kommer utvalgets konklusjon

Granskingsutvalgets leder, jusprofessor Finn Arnesen, har så langt sagt dette om konklusjonene i et intervju med NTB:

– Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken.

Listen nedenfor viser hvem som risikerer å få direkte eller indirekte kritikk når rapporten foreligger.

Sigrun Vågeng og Nav-etaten

Sigrun Vågeng satt med hovedansvaret da Trygderetten begynte å reagere på Navs praksis og avsa flere kjennelser der de mente at Nav praktiserte en artikkel i EUs trygdeforordning feil.

Det tok lang før Nav endret kurs. Hadde Nav informert statsadvokaten tidligere, kunne færre havnet i fengsel. Interne signaler om feil lovfortolkning ikke ble fanget opp og tatt på alvor. Etatens egen internrevisjon har påpekt at det var lite kontinuitet i arbeidet med å endre kurs og dårlig intern kommunikasjon.

Det er stilt spørsmål om etaten har hatt godt nok kompetanse og ekspertise.

Anniken Hauglie (H)

Hun satt med det politiske ansvaret i departementet da skandalen rullet opp. Det gikk ca. 11 måneder fra departementet ble varslet om uklart lovgrunnlag til hun sto frem med saken. Hun er kritisert for å ha gitt signaler om at man bare skulle rette opp feilen «fremover i tid» og for at folk fortsatt ble anmeldt, dømt og satt i fengsel utover 2019.

Hun er kritisert for å ha fremmet forslag om trygdeeksport og innstramminger i muligheten til å ta med AAP til utlandet, uten at flere av forholdene som har førte til trygdeskandalen, ble drøftet.

Dag Terje Andersen (Ap)

Andersen var ansvarlig statsråd da lovforslaget om arbeidsavklaringspengene ble laget frem. Nav spurte hvilke konsekvenser EØS-avtalen hadde for AAP, men temaet ble ikke viet særlig plass i forslaget han la frem.

Mens Andersen styrte departementet, etterlyste også Nav svar på hvordan den nye trygdeordningen skulle forstås. Det fikk de ikke.

Hanne Bjurstrøm (Ap)

Hun var ansvarlig statsråd da EUs trygdeforordning ble innlemmet i norsk lov 1. juni 2012. Det kom ingen signaler fra departementet om at forordningen betød noe prinsipielt nytt.

Jonas Gahr Støre (Ap)

Før EU-forordningen ble innlemmes i norsk lov, sendte Utenriksdepartementet (UD) et brev til Stortingets Europautvalg. Det behandlet saken. Brevet ble sendt mens Støre var utenriksminister. UD skrev at forordningen ikke handlet om «grunnleggende eller gjennomgripende substansiell omlegging.»

Det er også påpekt av Navs internrevisjon at en oversettelse av forordningen kan ha skapt uklarhet.

Regjeringsadvokaten

Det er stilt spørsmål om statens egne jurister har gitt arbeids- og sosialminister Hauglie og hennes forgjengere gode nok juridiske råd om hvordan EU-forordninger skal tolkes.

Dommere, forsvarere, riksadvokaten og politiet

Nav sendte anmeldelser til politiet og sakene havnet i retten. Det er i ettertid stilt spørsmål om hvorfor ingen av partene gjorde mer for å ettergå den lovforståelsen som ble lagt til grunn i anmeldelsene.

Det juridiske fakultet

Fakultetet utdanner jurister. Det er bl.a. stilt spørsmål om studentene lærer nok om EU-retten og om de blir bevisste nok på EU-rettens forrang.

Stortinget – har politikerne vært årvåkne?

Stortinget – har vedtatt at Norge skal delta i EUs indre marked og akseptert at det skal være fri bevegelse av mennesker innen dette markedet. Likevel har mange politikere og partier vært veldig opptatt av forhindre trygdeeksport. Det har vært et hetere tema enn retten til å reise ut mens man mottar norske stønader.

Gro Harlem Brundtland og hennes regjering

Trygdeskandalen kan gå helt tilbake til 1994. Det året innførte Norge reglene om fri bevegelighet av personer i norsk rett. Gro Harlem Brundtland var statsminister og spilte en nøkkelrolle da Norge signerte EØS-avtalen og innlemmet den i norsk lov.

Skulle man allerede da sett at EØS-avtalen ville få større konsekvenser for norsk lovgivning enn man la til grunn?