Kåre Reiten (H): - Livskrisehjelpenhar langt på vei utspilt sin rolle

Høyre mener nedbygging av Livskrisehjelpen er riktig, noe Venstre, Ap og Frp er sterkt uenige i.

Publisert: Publisert:

Kåre Reiten (H), leder av levekårstyret. Foto: Marie von Krogh

Etter at psykiatrisk sykepleier Liv Ferkingstad gikk ut i Aftenbladet og advarte mot det hun oppfattet som en sniknedlegging av Livskrisehjelpen, har debatten rast. Hva mener så levekårspolitikerne som ennå ikke har fått saken på sitt bord?

  1. Er du enig med helsesjefen i at det er riktig å trappe ned tilbudet?
  2. Er det greit at det allerede har skjedd en nedtrapping, eller justering som helsesjefen kaller det, før dere har fått saken opp til behandling?

Aftenbladet.no har spurt Høyre, Venstre, Ap, Frp og KrFs gruppeledere i kommunalstyret for levekår.

Kåre Reiten, Høyre, leder av levekårstyret

1. — Jeg synes Livskrisehjelpen har vært bra, og har hatt god hjelp av dette både som fastlege og legevaktlege. Men nå ser jeg at den langt på vei har utspilt sin rolle.

Mange av Livskrisehjelpens funksjoner er nå erstattet av andre tilbud som fastlegeordningen, kriseteam, akuttambulante team ved de distriktspsykiatriske sentrene og andre tilbud som er bygget opp i kommunen. Positivt er det også at Stavanger er blitt et åpnere samfunn der psykiske problemer og livskriser er noe man snakker med venner og familie om, og ikke alltid trenger og søke profesjonell hjelp.

Min oppgave er imidlertid som leder å sørge for at Levekårsstyret får best mulig informasjon til å ta en avgjørelse i denne saken på neste Levekårsstyremøte 30. oktober.

— Er det mer nærliggende for deg som lege å være enig med legene i helsesjefens stab enn med brukere og pårørende?

— Jeg kan veldig godt være uenige med helsesjef og leger, men min erfaring med Livskrisehjelpen er akkurat den samme som kommuneoverlege Ivar Halvorsen beskrev i Aftenbladet og på aftenbladet.no på fredag. Og jeg tror er sånn de fleste som jobber innen helsevesenet opplever det. Vi kan ikke holde liv i alt som ble startet for 25 år siden, hvis det siden er blitt erstattet av andre ting. Vi kan ikke opprettholde alt på samme måte, det går ikke. Vi må omstille oss.

2. - Administrasjonen har ikke hatt en skjult agenda for å nedlegge Livskrisehjelpen, men jobbet ut fra et vedtak i Formannskapet fra mai 2011, der de skulle se på "Organisering og omfang av voldtektsmottaket, Livskrisehjelpen og kriseteamet". Når Livskrisehjelpen nå har redusert bemanning, skyldes det sykmeldinger og at noen har sluttet, og det var derfor naturlig å ikke ansette nye før saken var politisk behandlet. Som leder av levekårsstyret jobber jeg nært med administrasjonen, og har kjent til deres behandling av denne saken som skal ende opp med en sak til Levekårsstyret.

Per A. Thorbjørnsen, Venstre, nestleder av levekårstyret:

Per A. Thorbjørnsen (V), nestleder av levekårstyret. Foto: Carina Johansen

1. Jeg er ikke enig i at behovet for Livskrisehjelpen er blitt mindre. Dette viktige lavterskeltilbudet bør fortsatt være åpent på ettermiddager, kvelder og helger. . For meg er det like aktuelt å utvide tilbudet som å nedjustere det. Jeg hører de påstår at de har markedsført tilbudet, men jeg opplever at få har fått med seg det.2. — Vi politikere har ventet på en sak om Livskrisehjelpen. Mens vi venter tillater de (administrasjonen) å trappe ned tilbudet. Det skjer uten at vi en gang er informert. Dette er noe vi har måttet lese om i avisen. Det er på grenseland til å være uakseptabelt. I det ene øyeblikket bruker de stram økonomi som begrunnelse, i det andre at behovet er blitt mindre. Det er lite troverdig. Administrasjonen kaller det en "justering" av tilbudet. Dette er betydelig mer enn det, det er nummeret før nedlegging. Uansett hva de kaller det burde de ha lagt fram saken i full åpenhet før de setter i verk endringer.

Sissel Stenberg, Frp:

Frps representanter i levekårstyret: Sissel Stenberg (fraksjonsleder) og Thomas Hillestad. Foto: Anders Minge

1. — Det kan ikke være i tvil om at Stavanger skal ha et livskrise-tilbud. Om formen skal være hundre prosent som i dag, stiller jeg meg litt åpen til. Det viktigste er at tilbudet finnes, og at det gjøres så kjent at ingen er i tvil om hvor de skal henvende seg når de trenger hjelpen. At tilbudet er åpent kvelder, netter og helger, er nesten viktigere enn å ha åpent på dagtid. På dagtid er det ofte flere rundt en, da har også fastlegen.

2. - Saken har kommet veldig uheldig ut. På den måten at vi som politikere blir klar over at det skjer noe gjennom avisen, og da kan det får karakter av en stille nedbygging, og det er klart uheldig for et så viktig tilbud.

Administrasjonen kaller dette en justering, jeg kaller det en vesentlig endring av tilbudet. Vi har visst at det skulle komme en sak om livskrisehjelpen, da burde adminstrasjonen ha ventet med å innføre endringer til saken hadde vært framlagt. Det tror jeg alle hadde tjent på.

Sahfana M. Ali, Arbeiderpartiet:

doc62ewnhe1nrc10yxzd20c.jpg Foto: Anders Minge

1. — Vi vet at en stor del av befolkningen vil ha psykiske problemer i løpet av livet sitt. Ap mener at det er viktig at vi beholder Livskrisehjelpen.Det er fint at vi har kriseberedsskapssteamet, men de involveres når det gjelder større ulykker som for eksempel drapene den 22. juli. Livskrisehjelpen er for de med de i samlivsbrudd eller når dødsfall i familie plutselig skjer, eller når en student som stryker på eksamen for 3. gang og ikke ser mening med livet. Disse trenger det lavterskeltilbudet Livskrisehjelpen er.

Arbeiderpartiet vil prøve å unngå nedtrappingen administrasjonen allerede har satt i gang, altså reduksjonen av antall ansatte fra tre til en og innskrenking i åpningstidene. Om vi får det til, må vi komme tilbake til når vi får saken på bordet.

2. - Vi er ikke tilfredse med at vi kun blir informert gjennom Aftenbladet. Vi vil ha en sak på bordet der vi får vite hva som har skjedd og hvorfor og hva alternativene er. Det er oss politikere som skal bestemme, administrasjonen kan ikke bare gå i gang å innføre dette. Samtidig forstår jeg at administrasjonen står overfor vanskelige valg så lenge de må forholde seg til strammere budsjetter som flertallspartiene (Høyre, KrF, V, Sp og Pp) har vedtatt.

Marit Hølland Paulsen, KrF:

Marit Hølland Paulsen, KrFs representant i levekårstyret. Foto: Jon Ingemundsen

1)— For det første trenger jeg mer informasjon. Jeg vil vente til saken legges fram før jeg bestemmer meg. Jeg vil vite om der er et behov. Livskrisehjelpen kom i 1989. Vi må hele tiden være på hogget. Alt skifter så fort i vår tid; behovene skifter. Vi må sette inn ressursene der behovet er. Det er lett gå på autopilot, det er ikke sikkert at det som alltid skal få penger, fortsatt skal få det. Det er riktig å se på om det kan være klokt å gjøre endringer, om vi bruker ressursene på beste måten.Jeg synes også det var klokt det som kommuneoverlege Ivar Halvorsen sa at ikke alle kriser skal innom et helsevesen. Det er noe med å stole på folkevettet og bruke eget nettverk. Som privatpersoner er vi ikke udugelige når venner og medmennesker kommer i en krise.

2. - Det er ønskelig at vi politikere skal få vite hva de (administrasjonen) holder på med, men der er grenser for hvor mye vi skal blande oss oppi også. De må ha hatt en mening med å gjøre det sånn som det har gjort, selv om det høres ut som om der har vært uenighet innad på Livskrisehjelpen.

Publisert: